Jørgen Moe

Se også: Jørgen Moe (kunsthåndverker)

Biskopen og eventyrsamleren Jørgen Moe (1813-1882) i xylografisk portrett ved Adolf Closs etter et fotografi av Frederik Klem

«På fisketur». Jørgen Moe malt av Christian Skredsvig i 1896. Sønnen Moltke Moe skal ha sittet modell i anledning rekonstruksjonen av sin fars ungdomsportrett.

Jørgen Engebretsen Moe (født 22. april 1813 på Mo i Hole, død 27. mars 1882 i Kristiansand) var en norsk dikter og biskop, men aller mest kjent er han som en av pionerene for innsamling av folkediktning i Norge på 1800-tallet. Fra han var ung, samlet han eventyr, folkeviser og stev. Sammen med Peter Christen Asbjørnsen skapte han de banebrytende samlingene Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr. Som utgivere av eventyr og sagn er Asbjørnsen og Moe den norske parallellen til Brødrene Grimm i Tyskland.

Liv og karriere

Jørgen Moe ble født på Mo gård i Hole på Ringerike, som sønn av gårdbrukeren og politikeren Engebret Olsen Moe. Han vokste opp i gode kår i et levende og tradisjonsrikt miljø. Som ung ble han kjent med Peter Christen Asbjørnsen da begge i 1826-27 av sine respektive foreldre ble sendt til prost Størens treårige artiumsforberedende kurs på Norderhov. De ble enige om å samarbeide om å samle inn og gi ut folkediktning. Moe var mest opptatt av undereventyr og legender. Det er han som med stilistisk mesterskap har gjenfortalt den saftige fortellingen «Smeden som de ikke turde slippe inn i helvete», en slags krysning mellom legende og undereventyr. Asbjørnsen samlet også slikt, men hadde også sans for de enklere skjemteeventyrene. Moe ga også ut en samling folkelige viser i 1840 og hadde ambisjoner om å gi ut den første vitenskapelige samlingen av folkeviser. I 1849-1850 var han verdens første statsstipendiat i folkeminnevitenskap. Jørgen Moes sønn Moltke Moe fortsatte farens arbeid med eventyr og andre folkeminner.

Jørgen Moe utdannet seg til prest. Etter å ha tjent som kapellan ved Olberg kirke i Krødsherad og i Sigdal og Eggedal kirker ble han i 1863 sogneprest i Bragernes kirke i Drammen. I 1870 flyttet han til Vestre Aker kirke i Christiania, før han i 1875 ble biskop i Kristiansand.

Barneboka I brønden og i tjernet fra 1851, bygger på barndomserindringer fra Mo. En rekke kjente dikt, som «Fanitullen», «Blomster-Ole», «Det lysnet i Skogen» og «Seterjentens Søndag» er skrevet av Moe. Som dikter tilhører han den poetiske realisme.

I 1881 ble Moe utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

Ringerike museum

Minner etter Moe blir holdt i hevd ved Norderhov gamle prestegård i Ringerike, som nå er Ringerikes Museum. Museet mottok i 1930-åra en testamentarisk gave av Moes datter Marie, bestående av ca. 500 gjenstander fra farens private hjem. Samlingen inneholder også enkelte gjenstander som har vært i Asbjørnsens eie.

Hovedverk

• Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Allmuedialekter, 1840
• Norske folkeeventyr, 1841-1852
• Digte, 1849
• I Brønden og i Kjærnet, 1851
• At hænge på juletreet, 1855
• En liten julegave, 1860
• Samlede skrifter, 1877

Litteratur

Truls Gjefsen: Jørgen Moe: en biografi, Dreyers forlag 2011

Se også

• Slagskipene «Asbjørnsen» og «Moe»

Eksterne lenker

Wikikilden: Jørgen Moe – originaltekster av og om forfatteren

• Digitaliserte bøker av Moe og om Moe hos Nasjonalbiblioteket

Forgjenger:  Jacob von der Lippe

Luthersk biskop i Kristiansand stift (1874–1881)

Etterfølger:  Jørgen Johan Tandberg