Absalon Pedersson Beyer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Minnestein ved Vangen kirke i Aurland.

Absalon Pedersson Beyer, også kalt magister Absalon (født 1528, død 9. april 1575), var en norsk prest, historiker, forfatter og lærer. Han ble født i Aurland og døde i Bergen. Beyer var en av Bergens mest sentrale humanister. Som førstegenerasjons luthersk skolert teolog bidro han sterkt til den åndelige reformasjonen i Norge.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Absalon Pedersson Beyer ble tidlig foreldreløs, og da han var 6 år gammel sendte onkelen ham til Bergen for å begynne på den lærde skole, der han gikk til han var 15 år. Biskop Gjeble Pederssøn, som var Norges første protestantiske biskop, la merke til hans begavelse, og tok ham til seg som sin egen. Gjeble sendte ham til universitetet i København i 1544, der han bodde hos Sjællands biskop, Peder Palladius, en av Europas fremste teologer på den tiden. Absalon studerte i København i 5 år. I 1549 dro han til Wittenberg, reformasjonens arnested, der han studerte i 2 år hos Filip Melanchton, en av reformasjonens fremste menn. I 1551 tok han magistergraden i København, og han dro hjem til Bergen i 1552. Samme år giftet Beyer seg med Anne Pedersdotter, som var fra Trondheim. Hun var søster til lagmann Søren Pedersson, som han hadde studert sammen med i København.

Arbeid[rediger | rediger kilde]

I 1553 ble Beyer utnevnt til lektor i teologi ved katedralskolen. Mellom 1557 og 1564 var han også skolens rektor eller lesemester. Vi vet ikke så mye om hvilke emner han foreleste i, men man vet at han den 12. januar 1562 begynte å utlegge Melanchthons «Loci», og den 8. februar samme år avsluttet han forelesninger i Hemmingsens bok om predikemetoder. Opplysningene om disse datoene finnes i Beyers dagbok fra 1552–1572 (også kalt ’’Bergens Kapitelsbok’’). Beyer hadde solid kunnskap innen gresk og latin, og var nok en inspirerende lærer. Han tok i bruk skuespill i undervisningen, noe som var enestående i Norge på denne tiden. Beyer bearbeidet også utenlandske teaterstykker, og er den første kjente teaterregissør i Norge. Gjennom skuespill, tragedier og komedier, som var åpne for byens befolkning, drev han også folkeoppdragelse.

I 1560 ble Beyer notarius ved Bergens domkapitel. Som medlem av domkapitelet fikk han del i rentene fra to prebender. Prebendene var inntekter fra det gamle katholske kirkegodset, og en del av disse inntektene gikk til å lønne de nye geistlige i reformasjonstiden. I Beyers siste dager ble denne lønnen økt med rentene av en tredje prebende.

Fra 1566 var han dessuten slottsprest på Bergenhus. Den 6. juni 1566 skrev han følgende i dagboken sin:

«16 Junij. Vart ieg m. Absalon Petreius med Engelberto Petræo, min frende, ordenerit til prestmend, jeg at vere Erik Rosenkrantzis predicanter paa Bergenhus och Engelbertus at vere her Peder til Fanes capellan.»

Beyer hadde dobbeltstilling som lesemester og slottsprest fram til sin død.

Det er bevart tre skrifter fra Beyers forfatterskap. Hans dagbok fra årene mellom 1552 og 1572 er en av de viktigste kildeskriftene vi har i kultur- og sosialhistorie fra 1500-tallet. Boken skildrer dagliglivet i Bergen, som da var Norges eneste storby. Vi kan lese om alt fra pest, drap og voldtekt til bryllup og festligheter. Fram til 1561 skrev han mye på latin, men de siste årene er dagbøkene skrevet på dansknorsk med påvirkning fra talemålet. Boken Om Norigs Rike ble sannsynligvis skrevet på oppdrag fra Erik Rosenkrantz på Bergenhus. Den er et topografisk-historisk litterært storverk, som i tillegg til Norges historie også skildrer livet i byen og Norge i samtiden. Den tredje boken er en hyllest til onkelen Gjeble Pedersson.

Beyer var en høyt aktet mann i Bergen, man han hadde også mange fiender. Som prest var han en stor refser av den tøylesløse livsførselen til byens innbyggere. «Væ dig Bergen du fule Sodoma oc Gomorrhæ søster» kommenterte han i 1568. Beyers kone Anne ble beskyldt for trolldom i hans siste leveår, men ble frikjent. 15 år etter mannens død fikk hun igjen beskyldningene på seg, og denne gangen ble hun brent, selv om prestene hevdet hennes uskyld.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Absalon Pederssøns dagbok 1552–1572 – Kalles også noe misvisende Bergens Kapittelsbok
  • Om Norgis Rige – Topografisk-historisk verk
  • Oration om M: Geble – Norges første biografiske skrift

Alle tre skriftene ligger ute på Dokumentasjonsprosjektets nettsider.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Dokumentasjonsprosjektet
  • Norsk biografisk leksikon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]