Etnisk rensning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Etnisk rensning (opprinnelig fra serbokroatisk etničko čišćenje gjennom engelsk ethnic cleansing, på engelsk også kalt population transfer) ble definert av en FN-kommisjon i 1993 som «den planlagte og overlagte fjerningen av personer fra en bestemt etnisk gruppe fra et bestemt territorium, ved maktbruk eller trusler, for å gjøre området etnisk homogent».[1] Selve praksisen som i dag kalles etnisk rensning er langt eldre enn begrepet. Begrepet stammer fra et uttrykk Det serbiske akademi for kunst og vitenskap i 1986 benyttet i et memorandum til den jugoslaviske stat om hva man oppfattet som et forsøk på å fortrenge etniske serbere fra Kosovo,[2][3][4] og det kom i vanlig bruk i media, offisiell språkbruk og som fagterm internasjonalt fra 1992 under Jugoslavia-krigene. Før slutten av 1990-tallet hadde begrepet blitt «det allment aksepterte vitenskapelige begrepet som brukes for å beskrive den systematiske og voldelige fjerning av uønskede folkegrupper fra et gitt territorium.»[5] Begrepet brukes i dag i faglige sammenhenger for å beskrive både aktuelle og historiske slike hendelser. Det engelske uttrykket population transfer er et eldre begrep for det samme fenomenet. Uttrykk som deportasjon (i visse sammenhenger) og fordrivelse kan også beskrive etnisk rensning.

Begrepet etnisk rensning må ikke forveksles med folkemord. Disse begrepene er ikke synonyme, men innen akademisk diskurs regnes de begge til et spektrum av ulike typer angrep på nasjoner eller etniske eller religiøse grupper. Etnisk rensning er det samme som tvungen deportasjon (på engelsk også kalt «population transfer»), mens folkemord er «overlagt drap på deler av eller alle medlemmer av en bestemt etnisk, religiøs eller nasjonal gruppe»[6] Hensikten med etnisk rensning er «å få folk til å flytte seg, og midlene brukt for å oppnå dette varierer fra de lovlige til de semi-lovlige».[7] Noen forskere regner folkemord som en undergruppe av etnisk rensning («murderous ethnic cleansing»)[8] Konseptene etnisk rensning og folkemord er altså forskjellige, men knyttet til hverandre; «etnisk rensning går over i folkemord når massemord blir brukt for å fjerne et folk fra et landområde».[9]

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Et av de tidligste eksemplene på moderne etnisk rensing var folkemordet på armenerne i Det osmanske rike under første verdenskrig.

Etnisk rensing ble brukt svært aktivt av det nasjonalsosialistiske Tyskland, hvor folkemordet på 6 millioner jøder (holocaust) inngikk i en etnisk rensing av Europa for jøder. Nasjonslsosialistenes planer omfattet også systematisk å drepe, fordrive eller germanisere 50 millioner slavere i løpet av 20-30 år (Lebensraum) – planer som ikke ble fullført på grunn av avslutningen av andre verdenskrig. Blant annet ble 2 millioner polakker fordrevet (tallet omfatter ikke polakker sendt til konsentrasjonsleirer eller tvangsarbeid), og etter krigen befant om lag 11,5 millioner slavere (sendt til tvangsarbeid) seg i Tyskland.

Tilsvarende ble også etnisk rensing aktivt brukt mot den tyske befolkningen i Øst-Europa etter andre verdenskrig, hvor den tyske befolkningen som ikke allerede var evakuert til dagens Tyskland under avslutningen av krigen, ble deportert vestover etterpå. Det er anslått at rundt 13 millioner tyskere fordrevet fra sine hjem i de tidligere østlige delene av Tyskland og andre deler av Øst-Europa fra omkring 1944, vel over 2 millioner sivile døde under denne prosessen. Andre grupper som ble utsatt for sovjetisk etnisk rensing inkluderer blant annet polakker (over 2 millioner), ungarere, bulgarere, latviere, litauere, estlendere og krimtatarer, også nordmenn ble utsatt for denne rensingen (se kolanordmenn)

I 1948 ble ca. 750 000 palestinere systematisk fordrevet fra sine landsbyer i det daværende Palestina ved opprettelsen av staten Israel (se Nakba).[10] Et tilsvarende antall jøder måtte flykte fra de arabiske områdene.

Greske og tyrkiske kyprioter ble nødt til å forlate sine hjem da Nord-Kypros ble okkupert av Tyrkia 19741975.

FN, med støtte av EU, har bestemt at det ikke finnes noen «rett for flyktninger til å vende tilbake» etter mange år. Noen forskere mener at «retten til hjemlandet» er en grunnleggende menneskerett som følger av bl.a. FNs menneskerettighetserklæring, dvs. eksempelvis at samer har en menneskerett til å bo i sine tradisjonelle bostedsområder, kjent som Sameland, eller at nordmenn har en menneskerett til å bo i Norge. Denne tenkningen innebærer at flyktninger har en rett til å vende tilbake.[11]

Etter oppløsningen av Jugoslavia1900-tallet foregikk omfattende etnisk rensing under det som ble kjent som Jugoslavia-krigene bl.a. i det østlige Kroatia og Krajina (19911995), mesteparten av Bosnia (19921995) og i Kosovo (1999). Her ble store antall serbere, kroater, bosnjaker og albanere fordrevet fra sine hjem.

Etnisk rensing benyttes også som et begrep innen medisinen, men da med tanke på å drepe en bestemt bakteriestamme med antibiotika.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carmichael, Cathie (2002). Ethnic cleansing in the Balkans: nationalism and the destruction of tradition. Routledge. ISBN 0-415-27416-8, 9780415274166
  2. ^ «Select Committee on Foreign Affairs Fourth Report» (engelsk). Det britiske parlamentet. 7. juni 2000. Besøkt 8.september 2012. 
  3. ^ Det serbiske akademi for kunst og vitenskap (24. september 1986). «Memorandum 1986» (engelsk). trepca.net. Besøkt 8.september 2012. 
  4. ^ «Serbian Academy of Arts and Sciences (SANU) Memorandum, 1986» (engelsk). Roy Rosenweig Center for History and New Media. Besøkt 8.september 2012. 
  5. ^  Thum, Gregor (2006–2007). «Ethnic Cleansing in Eastern Europe after 1945». Contemporary European History, 19 (1), s. 75–81. doi:10.1017/S0960777309990257. 
  6. ^ Schabas, W. A. (2000). Genocide in International Law. Cambridge: Cambridge University Press
  7. ^ Naimark, N. M. (2001). Fires of Hatred: Ethnic Cleansing in 20th Century Europe. Cambridge: Harvard University Press
  8. ^ Mann M. (2005). The Dark Side of Democracy: Explaining Ethnic Cleansing, Cambridge: Cambridge University Press
  9. ^ Naimark, N. (2007). Theoretical Paper: Ethnic Cleansing, Online Encyclopedia of Mass Violence[1]
  10. ^ Ilan Pappe, Ethnic Cleansing of Palestine. Oxford: Oneworld. (2006) ISBN 1-85168-467-0
  11. ^ de Zayas, Alfred-Maurice (1975). "International Law and Mass Population Transfers". Harvard International Law Journal: 207–258.