Banja Luka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 44°46′5,4732″N 17°11′36,974″Ø

Banja Lukas plassering i Bosnia-Hercegovina. Republika Srpska i gult
Oversiktsbilde over byen
Banja Luka på et postkort fra 1903

Banja Luka er den største byen i Republika Srpska, den serbiske delen av Bosnia og Hercegovina og er Republika Srpska de facto hovedstad.

Banja Luka er også den nest største byen i hele Bosnia og Hercegovina. Foreløpige tall fra folketellingen i 2013 viste at Banja Luka hadde 199 191 innbyggere.[1]

Navnet skal stamme fra den gamle adelstittelen Ban og Luka, som skal bety «dal».

Byen er første gang nevnt i et dokument datert 6. februar 1494 av Vladislav II av Böhmen, men byen stammer tilbake til romertiden, hvor blant annet det gamlet festningen Kastel i byens sentrum stammer fra. Byen var på denne tiden en del av den romerske provinsen Illyricum og lå på den viktige romerske veien mellom Dalmatia og Pannonia.

Slaviske folkegrupper bosatte området på 600-tallet, men først i 1378 får byen en større offentlig bygning etter Kastel-festningen, nemlig det fransiskanske klosteret i bydelen Petrićevac.

Under det osmanske styret var byen sete for den bosniske administrasjonen og de lokale stormennene bygde ut hoveddelen av dagens gatenett. Blant disse bygrunnleggerne var Ferhat-paša Sokolović som i årene mellom 1566 og 1574 bygget mer enn 200 ulike bygninger, varierende fra butikker, staller, bad og moskeer. Denne ekspansjonen førte til at byen ble et økonomisk senter, etter hvert for hele Bosnia. I 1660 ble byen satt i brann av en østerriksk militæravdeling, men ble raskt bygget opp igjen. Stadige militære trusler fra Østerrike førte til at byen ble forsterket med militære installasjoner, og det ble et militært senter.

Utover på 1800-tallet ble det også etablert en rekke serbiske ortodokse kirker og klostre i området, samtidig som også en rekke sefardiske jøder og trappister etablerte seg i området. Denne innvandringen bidro til industrialiseringen av området, blant annet ved bygging i møller, bryggerier, teglverk, tekstilfabrikker og andre virksomheter.

Området ble ikke modernisert før det ble okkupert av Østerrike-Ungarn i 1878, da både infrastruktur som veier og jernbane ble bygget, i tillegg til skoler og andre utviklingstiltak, noe som etter hvert gjorde byen til en moderne storby. Etter oppløsningen av Østerrike-Ungarn etter nederlaget i første verdenskrig, ble byen provinshovedstad innenfor Kongeriket Jugoslavia.

Under andre verdenskrig ble byen okkupert av tyske styrker og både den jødiske befolkningen og fremtredende serbiske familier ble deportert til konsentrasjonsleire. 7. februar 1942 ble 2 500 serbere, blant den 500 barn drept av Ustasja. Også byen ortodokse kirke ble rasert av tyske mmilitære enheter. Byen ble frigjort 22. april 1945.

Fra Gospodska-gaten i Banja Luka

I 1969 ble byen utsatt for et kraftig jordskjelv som ødela store deler av byen og byen ble bygget opp etter bidrag fra hele Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. Denne gjenoppbyggingen førte også til en ny bølge av serbisk innflytting. Under Jugoslavia-krigene i årene 1991 til 2001 ble ikke byen direkte rammet av kamphandlingene, men gjennomgikk igjen under store forandringer. Ved Bosnia-Hercegovina uavhengighet ble byen etter hvert de facto hovedstaden i Republika Srpska.

Dette førte til at byen nå har en stor serbisk majoritet, og den etniske fordelingen er som følger:

  • Serbere (90%)
  • Bosniaker (7%)
  • Kroater (2%)
  • Andre (1%)

Byen har Republika Srpskas nasjonalforsamling og forvaltningsapparat, samt en del av Bosnia-Hercegovinas sentralbank og en rekke land har diplomatisk representasjon gjennom et generalkonsulat i byen. i de senere årene har byen hatt et økonomisk oppsving og tiltrukket seg utenlandske investeringer særlig innen telekommunikasjon, blant annet fra Norge.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til