Banja Luka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 44°46′5,4732″N 17°11′36,974″Ø

Banja Lukas plassering i Bosnia-Hercegovina. Republika Srpska i gult
Oversiktsbilde over byen
Banja Luka på et postkort fra 1903

Banja Luka er den største byen og de facto hovedstad i Republika Srpska, som er en av to delstater i Bosnia-Hercegovina. Banja Luka er også den nest største byen i hele Bosnia-Hercegovina. Foreløpige tall fra folketellingen i 2013 viste at Banja Luka hadde 199 191 innbyggere.[1]

Navnet skal stamme fra den gamle adelstittelen Ban og Luka, som skal bety «dal».

Banja Luka er et av de viktigste transport knutepunkter på Balkan og har hatt meget tourbolent historie. Byen ved navnet Banja Luka er første gang nevnt i et dokument datert 6. februar 1494 av Vladislav II av Böhmen, men byen stammer tilbake til romertiden, hvor blant annet det gamlet festningen Kastel i byens sentrum stammer fra.[2] Byen var på denne tiden en del av den romerske provinsen Illyricum og lå på den viktige romerske veien mellom Dalmatia og Pannonia.

Slaviske folkegrupper bosatte området på 600-tallet, men først i 1378 får byen en større offentlig bygning etter Kastel-festningen, nemlig det fransiskanske klosteret i bydelen Petrićevac. Under hele middelalderen var byen som den gang het Vrbovski Grad viktig for middelalderske bosniske staten.

Under det osmanske styret var byen administrativ senter for Bosnisk Eyalet og de lokale stormennene bygde ut hoveddelen av dagens gatenett. Blant disse bygrunnleggerne var Ferhat-paša Sokolović som i årene mellom 1566 og 1574 bygget mer enn 200 ulike bygninger, varierende fra butikker, staller, bad og moskeer. Denne ekspansjonen førte til at byen ble et økonomisk senter, etter hvert for hele Bosnia. I 1660 ble byen satt i brann av en østerrisk militæravdeling, men ble raskt bygget opp igjen. Stadige militære trusler fra Østerrike førte til at byen ble forsterket med militære installasjoner, og det ble et militært senter.

Utover på 1800-tallet ble det også etablert en rekke serbiske ortodokse kirker og klostre i området, samtidig som også en rekke sefardiske jøder og trappister etablerte seg i området. Denne innvandringen bidro til industrialiseringen av området, blant annet ved bygging i møller, bryggerier, teglverk, tekstilfabrikker og andre virksomheter.

Området ble ikke modernisert før det ble okkupert av Østerrike-Ungarn i 1878, da både infrastruktur som veier og jernbane ble bygget, i tillegg til skoler og andre utviklingstiltak, noe som etter hvert gjorde byen til en moderne storby. Etter oppløsningen av Østerrike-Ungarn etter nederlaget i første verdenskrig, ble byen provinshovedstad innenfor Kongeriket Jugoslavia.

Under andre verdenskrig ble byen okkupert av Tyske styrker og falt under marionettstat kalt Den uavhengige staten Kroatia. Dens diktator Ante Pavelić hadde planer om å gjøre Banja Luka til hovedstaden av Den uavhengige staten Kroatia. Tyske okkupasjonsstyrker sammen med kroatiske Ustasja kort tid etter de okkuperte byen begynnte å deportere Jøder, Serbere, Romfolket og kommunister i byen til Jasenovac konsentrasjonsleir, men også andre konsentrasjonsleirer satt opp av nazistene i Europa. Den jødiske befolkningen ble nesten totalt utryddet. Den 7. februar 1942 ble 2 500 Serbere, hvorav dem 500 barn, masakrert av Ustasja i landsbyene Drakulić, Šargovac og Motike utenfor Banja Luka. Også den ortodokse kirken i byen ble ødelagt av Ustasja og Tyske soldater. På den andre siden ble byen og omegn et viktig rekrutteringssenteret for Partisaner og Antifacsistike råd for nasjonal frigjøring Av Jugoslavia. Brutaliteten til Tyske og Ustasja styrker gjorde at både Serbere, Bosnjaker og Kroater fra Banja Luka sluttet seg til Partisaner. Byen ga 18 av totalt 1 322 nasjonalhelter i den Jugoslaviske frigjøringskampen. Etter harde kamper mellom Tyske og Ustasja styrker på den ene siden og Partisaner på den andre siden ble byen befridd den 22. april 1945 og feires hvert år som byens dag.

Fra Gospodska-gaten i Banja Luka

Den 26. og 27. oktober 1969 ble byen utsatt for et kraftig jordskjelv som ødela store deler av byen, infrastruktur og industri. Etter felles bidrag fra hele Jugoslavia ble byen raskt gjenoppbygget. Denne gjenoppbyggingen førte også til en ny bølge av serbisk innflytting.

Under krigen i Bosnia fra 1992 til 1995 ble ikke byen direkte rammet av kamphandlingene, men gjennomgikk store forandringer. Mesteparten av byens katolske kirker og alle 16 [[moskeer]] inkludert berømte [[Ferhadija moske]] som var under [[UNESCO]] beskyttelse ble ødelagt av [[Republika Srpska Hæren|Republika Srpska hæren]].<ref>{{Kilde www|url = http://www.ferhadija.ba/index.php/bs/ferhadija-1579-1993|tittel = Ferhadija 1579-1993|forfattere = |dato = 2014|forlag = Medžlis Islamske zajednice Banja Luka}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://www.ferhadija.ba/index.php/bs/ferhadija-1993-2001/1993|tittel = Ferhadija 1993|forfattere = |dato = 2014|forlag = Medžlis Islamske zajednice Banja Luka}}</ref> I tillegg har lokale myndigheter som var lojale til [[Radovan Karadžić]] sin regjering gjort det umulig for [[Bosnjaker]] og [[Kroater]] å leve i byen. Bosnjaker og Kroatere var sagt opp fra sine jobber eller tvunget til å jobbe gratis, deres eiendommer var tatt fra dem og de hadde ingen beskyttelse mot [[Serbisk Paramilitare]] enheter som drev med [[terror]] og systematisk [[etnisk rensing]] i byen.<ref>{{Kilde www|url = http://www.hrw.org/reports/1994/bosnia2/|tittel = War Crimes in Bosnia-Hercegovina: U.N. Cease-Fire Won't Help Banja Luka|forfattere = |dato = juni 1994|forlag = Human rights watch}}</ref> Utenfor byen opprettet mydighetene [[Manjača konsentrasjon|Manjača konsentrasjonsleir ]]<nowiki>for Bosnjaker og Kroater.<ref>{{Kilde www|url = http://bosniagenocide.wordpress.com/2011/01/28/photojournalism-manjaca-concentration-camp-in-bosnia/|tittel = Photojournalism: Manjaca Concentration Camp in Bosnia|forfattere = |dato = 2014|forlag = Bosnia Genocide}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://www.sense-agency.com/icty/manjaca-%E2%80%93-house-of-terror.29.html?cat_id=1&news_id=11532|tittel = MANJACA – HOUSE OF TERROR|forfattere = |dato = 21. januar 2010|forlag = Sense Agency}}</ref> Det er estimert at mellom 4 500 og 6 000 Bosnjaker og Kroatere hovedsaklig fra Banja Luka og [[Sanski Most]] har vært gjennom leiren hvor de har gjennomgått systematisk tortur og drap.<ref>{{Kilde www|url = http://www.nytimes.com/1992/12/04/opinion/on-my-mind-in-a-serbian-prison.html?scp=5&sq=manja%C4%8Da%20camp&st=cse|tittel = On My Mind; In a Serbian Prison|forfattere = A. M. ROSENTHAL|dato = 4. desember 1992|forlag = The New York Times}}</ref><ref>{{Kilde www|url = https://en.wikipedia.org/wiki/Manja%C4%8Da_camp|tittel = Manjača camp|forfattere = |dato = |forlag = Wikipedia}}</ref> Byen er nærmest tom for Bosnjaker og Kroater som utgjorde rundt 40% av byens totalbefolkning før krigen. Dette førte til at byen nå har en stor serbisk majoritet, og den etniske fordelingen er som følger: *Serbere (90%) *Bosnjaker (7%) *Kroater (2%) *Andre (1%) Hittil er tidligere politiker [[Radoslav Brđanin]] dømt til 30 års i fengsel, mens tidligere politiminster i Karadžić sin regjering [[Mićo Stanišić]] og tidligere politisjefen i Banja Luka [[Stojan Župljanin]] dømt til 22 års i fengsel ved [[ICTY]] for [[krigsforbrytelser]] og [[forbrytelse mot menneskeheten]] hovedsakelig i Banja Luka, men også andre kommuner i Bosnia-Hercegovina.<ref>{{Kilde www|url = http://www.icty.org/x/cases/brdanin/cis/en/cis_brdjanin_en.pdf|tittel = Case Information|forfattere = |dato = 3. april 2007|forlag = The International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia (ICTY)}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://www.icty.org/case/brdanin/4|tittel = Offical case documents - Brđanin (IT-99-36) “Krajina”|forfattere = |dato = 3. april 2007|forlag = The International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia (ICTY)}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://www.icty.org/x/cases/zupljanin_stanisicm/cis/en/cis_stanisic_zupljanin_en.pdf|tittel = Case infromation sheet|forfattere = |dato = 27. mars 2013|forlag = The International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia (ICTY)}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://www.icty.org/case/zupljanin_stanisicm/4|tittel = Offical case documents - Stanišić & Župljanin (IT-08-91) "Bosnia and Herzegovina"|forfattere = |dato = 27. mars 2013|forlag = The International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia (ICTY)}}</ref> I Banja Luka ligger nasjonalforsamling, forvaltningsapparat og rettsvesnet til delstaten Republika Srspka, samt en avdeling til [[Bosnia-Hercegovinas sentralbank|Bosnisk sentralbank]], [[Bosnisk skatteetaten]] og en rekke land har diplomatisk representasjon gjennom et [[generalkonsulat]]. I de senere årene har byen hatt et økonomisk oppsving og tiltrukket seg utenlandske investeringer særlig innen telekommunikasjon, blant annet fra Norge. ==Referanser== {{Referanser}} ==Eksterne lenker== {{commons3|Category:Banja Luka|Banja Luka}} [[Kategori:Byer i Bosnia-Hercegovina]]

  1. ^ PRELIMINARNI REZULTATI. Popisa stanovništva, domaćinstava i stanova u Bosni i Hercegovini 2013. PRELIMINARY RESULTS. Of the 2013 Census of Population, Households and Dwellings in Bosnia and Herzegovina, Sarajevo: Agencija za statistiku BiH, s. 7.
  2. ^ «Fortress Kastel – Banja Luka». Visit my Country - Bosnia and Herzegovina.