Ulster

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen omhandler den irske provinsen Ulster. Se også Ulster (andre betydinger).

Ulster
Ulsters flagg
Kart
Ulster
Data
Areal: 21 930,31 km²
Befolkning: 1 931 981 (estimert 2002)

Ulster (irsk Ulaidh) er en provins på øya Irland. Den dekker ni grevskap. Tre av disse, Cavan, Donegal og Monaghan, ligger i Republikken Irland. De resterende seks, Antrim, Armagh, Down, Fermanagh, Londonderry og Tyrone ligger i Nord-Irland.

Navnet Ulster brukes av nord-irske unionister (tilhengere av Nord-Irlands tilknytning til Storbritannia) oftest kun om de seks grevskapene i Nord-Irland; et alternativt navn som brukes av unionister og av mange i Storbritannia er The Province.

Av befolkningen på drøyt 1,9 millioner bor nesten 1,7 millioner i Nord-Irland, og bare omkring 250 000 i Republikken.

Historie[rediger | rediger kilde]

I det 17. århundre var Ulster den siste del av Irland hvor gæliske styrker sto imot engelskmennene. Etter at irene ble beseiret i slaget ved Kinsale i 1601, og senere ved Mountjoy og Dunboy slott, kunne Elisabeth I av England legge hele Irland under den engelske kronen.

I 1921, da Den irske fristaten ble opprettet, ble mesteparten av Ulster skilt ut som en del av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland.

Flagg[rediger | rediger kilde]

Ulsters tradisjonelle flagg er nesten identisk med Nord-Irlands flagg, som er utviklet fra dette. Den viktigste forskjellen er at det nord-irske flagget har hvit bunn, og en krone over den røde hånden.