Nakba

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Palestinsk mann ser utover flyktningleir i 1948

Nakba (arabisk النكبة, «katastrofen») er den arabiske benevnelsen på fordrivelsen av palestinerne. Grunnleggelsen av staten Israel regnes som begynnelsen på Nakba, og 15. mai er derfor en viktig minnedag i den palestinske kalenderen.

Uttrykket ble preget av Constantine Zurayk, en historieprofessor ved det amerikanske universitetet i Beirut; han brukte det i sin bok Ma'na an-Nakba (katastrofens betydning) fra 1948.

Det israelske estimatetpalestinske arabere som måtte forlate sine hjem er 520 000. Det palestinske estimatet er 900 000.

I hvilken grad palestinernes flukt skjedde på oppfordring av eget lederskap eller som et resultat av israelske krigshandlinger har vært omdiskutert. Israelerne har tradisjonelt påstått at arabiske myndigheter oppfordret palestinerne til å flykte og at jødiske ledere oppfordret palestinerne til å bli, for eksempel i havnebyen Haifa. I ettertid har imidlertid flere historikere fått tilgang på dokumentasjon som tyder på at israelske militære bedrev etnisk rensning fra byer og landsbyer, for eksempel Deir Yassin, Lydda og Ramle. Etter hvert som dokumenter har blitt nedgradert har historikere som Zeev Sternhell, Benny Morris og Ilan Pappe bidratt til at det sistnevnte perspektivet har fått økt styrke i de akademiske miljøene.

Ifølge en etterretningsrapport fra Institute for Palestine Studies in Beirut drog 68 prosent av flyktningene uten å se en israelsk soldat.[1]

Palestinerne er blant verdens hurtigst voksende befolkninger, og tallet på registrerte palestinske flyktninger og deres etterkommere har økt fra 914 000 i 1950 til mer enn fire millioner i 2002. Mange av disse bor i flyktningleirer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Peter Dodd and Halim Barakat, River Without Bridges: A Study of the Exodus of the 1967 Arab Palestinian Refugees (Beirut:Institute for Palestine Studies, 1969), side 43; den 27. april, 1950, uttalte Den arabiske nasjonalkomiteen i Haifa i et memorandum til de arabiske statene: «Fjerningen av de arabiske innbyggerne... var frivillig og ble utført etter vårt ønske... den arabiske delegasjonen bad frimodig om evakuering av araberne og at de ble ført til de arabiske nabolandene... Vi er meget glad for å kunne si at araberne voktet sin ære og sine tradisjoner med stolthet og storhet.» Referert av J.B. Schechtman, The Arab Refugee Problem (New York, Philosophical Library, 1952), side 8-9; se også Al-Zaman, Baghdad journal, april 27 1950.