Rekviem (Mozart)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Første side av partituret i Mozarts håndskrift. På en del av siden utenfor bildeutsnittet finnes underskriften «di me W. A. Mozart mppr. 1792» (di me = «av meg», mppr. dvs manu propria = «egenhendig»). Håndskriftsanalyser viser at underskriften er en forfalskning av Süßmayr.

Requiem i d-moll (KV 626) fra 1791 er Wolfgang Amadeus Mozarts siste komposisjon. Selv om bare to tredeler stammer fra Mozarts penn er det en av hans mest kjente og beundrede verk. Mozart døde mens han komponerte verket, og siden det dreide seg om et oppdragsverk, ble det fullført av to av Mozarts elever på oppdrag av Mozarts enke Constanze. Omstendighetene rundt verkets tilblivelse og kvaliteten på de påfølgende utvidelsene har gitt opphav til heftige diskusjoner over lang tid. De uvanlige omstendighetene rundt komposisjonsoppdraget og den tidsmessige nærheten mellom denne sjelemessen og Mozarts tidlige død har gitt opphav til frodige mytedannelser.

Verket har fire solistiske stemmer for sopran, alt, tenor og bass. Orkesteret består av to bassetthorn, to fagotter, to trompeter, tre tromboner (alt, tenor, bass), strykere (1. og andre 2. fiolin, bratsj, cello, kontrabass) og orgel.

Mozart fullførte egenhendig de to første satsene. I satsene tre til syv har han skrevet vokalstemmene, basslinjen og angitt rytmisk figurasjon for resten av orkesteret. Kun de åtte første taktene av korstemmen fra Lacrimosa er bevart fra Mozart, disse og resten av satsen ble instrumentert og fullført av Mozarts elev Franz Xaver Süßmayr, med et lite bidrag av Joseph Eybler. Sats ni og ti er som tre til syv, med instrumentasjon av Süßmayr. Sats elleve til tretten er egenhendig komponert av Süßmayr. I den avsluttende satsen har Süßmayr brukt deler av første sats, og hele andre sats, kun med justeringer for forskjeller i tekst.

Oppbygning[rediger | rediger kilde]

(i versjonen Süßmayr fullførte)

I. Introitus: Requiem aeternam, Adagio, d-moll (kor, sopransolo, kor). Umiddelbart deretter:

II. Kyrie, allegro, d-moll (fuge) (kor)

III. Sequenz

  1. Dies irae, Allegro assai, d-moll (kor)
  2. Tuba mirum, Andante, B-dur (solistkvartett)
  3. Rex tremendae, g-moll (kor)
  4. Recordare, F-dur (Solistkvartett)
  5. Confutatis, andante, a-moll (kor)
  6. Lacrimosa, d-moll (kor)

IV. Offertorium

  1. Domine Jesu, andante con moto, g-moll (kor, solister), Quam olim Abrahae (korfuge)
  2. Hostias, Ess-dur (kor) med gjentakelse av fugen Quam olim Abrahae

V. Sanctus, adagio, D-dur med fugen Osanna (kor)

VI. Benedictus, andante, B-dur (solistkvartett) og fugen Osanna (kor)

VII. Agnus Dei, d-moll(kor). Deretter umiddelbart:

VIII. Communio: Lux aeterna, adagio, d-moll (sopransolo, kor) + allegro, d-moll (fuge, kor) (parodi av Mozarts Introitus [fra takt 19] og Kyrie)