Vincenzo Bellini
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vincenzo Bellini, (født 3. november 1801 i Catania på Sicilia, død 23. september 1835 i Puteaux nær Paris i Frankrike) var en siciliansk operakomponist. Han var kjent for sine strømmende melodilinjer, og som den vesentligste komponisten av bel canto-operaer.
[rediger] Liv
Han ble født i Catania i Sicilia. Bellini var et vidunderbarn fra en svært musikalsk familie. Legenden forteller at han kunne synge en Valentino Fioravanti-melodi da han var atten måneder gammel, og begynte å studere musikkteori da han var to, og piano i treårsalderen. Da han var fem, kunne han tilsynelatende spille godt. Hans første komposisjon sies å være datert fra hans sjette år. Uansett om disse er fakta eller ikke, er det sikkert at Bellini vokste opp i en musikalsk husholdning og at det aldri var tvil om hans karriere som musiker.
Etter å ha studert med sin bestefar, forlot Bellini Catania i juni 1819 for å studere ved musikkonservatoriet i Napoli, med et stipend fra bystaten Catania. I 1822 deltok han i klassen til direktøren Nicolò Zingarelli, og studerte mesterne av den napolitanske skolen og orkesterverkene til Haydn og Mozart.
[rediger] Operaer
- Adelson e Salvini (12. februar 1825 Teatro del Conservatorio di San Sebastiano, Napoli)
- Bianca e Gernando (30. maj 1826 Teatro San Carlo, Napoli)
- (2) Bianca e Fernando (7. april 1828 Teatro Carlo Felice, Genova). Denne opera ble først fremført i Napoli under navnet Bianca e Gernando i Napoli på grunn av et navnesammenfall med prins Ferdinando av Napoli
- Il pirata (27. oktober 1827 Teatro alla Scala, Milano)
- La straniera (14. februar 1829 Teatro alla Scala, Milano)
- Zaira (16. maj 1829 Teatro Ducale, Parma)
- I Capuleti e i Montecchi (11. mars 1830 Teatro La Fenice, Venezia)
- La sonnambula (6. mars 1831 Teatro Carcano, Milano)
- Norma (26. desember 1831 Teatro alla Scala, Milano)
- Beatrice di Tenda (16. mars 1833 Teatro La Fenice, Venezia)
- I Puritani (24. januar 1835 Théâtre Italien, Paris)

