Ruggero Leoncavallo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ruggero Leoncavallo

Ruggero Leoncavallo (født 23. april 1857, død 9. august 1919) var en italiensk komponist av operaer og operetter.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Leoncavallo var sønnen til en dommer, og ble født i Napoli og ble medlem av konservatoriet der i 1866. Han ble i ti år før han flyttet og begynte å studere på universitetet i Bologna for å videreutdanne seg, og mottok en universitetsgrad i litteratur to år senere. Leoncavallo planla å fremføre sin første opera, Chatterton, og skaffet pengene selv. Hans innsats mislykkedes da impresarioen som organiserte vågestykket stakk av med alle pengene.

Komponisten tilbrakte noen følgende år i fattigdom, og tjente til opphold ved å spille piano i kaféer mens han reiste gjennom Europa. Skjebnen så ut til å ha forandret seg da han ble introdusert til utgiveren Giulio Ricordi, men etter flere avbrutte prosjekter, mistet Leoncavallo tålmodigheten, og i de følgende fem måneder skrev han diktet og musikken til sin opera, Pagliacci fra 1892.

I 1892 brakte han stykket til en rivaliserende utgiver som umiddelbart arrangerte en fremførelse i Milano. Operaen, som er bygget på erfaringene til Leoncavallos far som dommer, går ut på at en middelaldrende skuespiller myrder sin unge og utro kone. Verket ble stor sukséss, kanskje hovedsakeling på grunn av sammensetningen av en melodramatisk handling med lidenskapelig musikk.

I 1892 møttes Puccini og Leoncavallo i den lille sveitsiske landsbyen Vacallo. Leoncavallo tilbød Puccini en tekst som han hadde skrevet etter Henri Murgers roman Scènes de la Vie de Bohème. Puccini avslo tilbudet, men har formodentlig vært litt mistenksom overfor tilbudet som kanskje skyldes at Leoncavallo ikke anså teksten for særlig verdifull og ikke selv hadde lyst til å komponere den. Året etter møttes de to ved et selskap, hvor Puccini fortalte Leoncavallo at han var i gang med å komponere en opera over Murgers roman. Leoncavallo ble rasende, for han var selv i gang med å komponere en opera over samme roman.

Etter dette brukte han et fransk tema i hans neste opera, Zaza. Dette pittoreske verk er hemningsløst sentimentalt. Den følelsesladde og lyriske musikken krever en dyktig sopran med en sterk scenefremtoning for å lykkes. Selv om Zaza ble entusiastisk mottatt ved den første fremførelsen i 1900, mislykkedes den å forbigå sukséssen til Pagliacci, som forblir hans mest populære opera.

På denne tiden ble grammofonen tatt i bruk, og Leoncavallo var en av de første komponistene som så mulighetene i den. I 1904 spilte han inn hans mest kjente sang, Mattinata, og tre år senere ble han den første personen som spilte inn en hel opera, da han fremførte Pagliacci i studio. Han tilbrakte sin siste år ved å reise og promotere musikk sin, og hans siste opera, Edipo Re, ble fremført posthumt i Chicago i 1920, året etter komponistens død.

Selv om Leoncavallo aldri oppnådde verdensberømmelsen han selv følte seg fortjent til, var han en dyktig musiker, og han beste verker har en dramatisk appell som fremdeles er populær.

Operaer[rediger | rediger kilde]

  • Pagliacci (21. mai 1892, Teatro Dal Verme, Milano)
  • I Medici (9. november 1893, Teatro Dal Verme, Milano) [første del av trilogien Crepusculum – ikke fullført]
  • Chatterton (10. mars 1896, Teatro Argentina, Roma) [revisjon av et verk skrevet i 1876]
  • La Bohème (6. mai 1897, Teatro La Fenice, Venezia)
  • Zazà (10. november 1900, Teatro Lirico, Milano)
  • Der Roland von Berlin (13. desember 1904, Deutsche Oper, Berlin)
  • Maia (15. januar 1910, Teatro Costanzi, Roma)
  • Gli Zingari (16. september 1912, Hippodrome, London)
  • Mimi Pinson (1913, Teatro Massimo, Palermo) [revisjon av La Bohème]
  • Edipo Re (13. desember 1920, Opera Theatre, Chicago)

Operetter[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]