Bånsull

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bånsull, barnesull, vuggevise eller god-natt-sang er sanger som synges for å roe barn når de skal sove. Mange bånsuller er gamle folkeviser, og det er i stor grad disse gamle god-natt-sangene som kalles bånsuller. Navnet kommer av ordene barn (bån) og sulle. Man skal sulle barnet i søvn med en rolig sang.

Folklorister skiller mellom god-natt-sanger og svævingssanger (av verbet svæve som betyr å få til å sove). Svævingssang brukes for babyer som må synges helt inn i søvnen. Slik sang trenger ikke ha meningsfullt innhold, kan gjerne improviseres, men de må være jevnt rytmiske og vare ved helt til barnet sover. God-natt-sangen brukes til større barn. Det er en sang som synges som en del av leggeritualet. Sangen har meningsfull tekst og kan gjerne være kort. Disse sangformene er naturligvis ikke barnetradisjon.

I klassisk musikk kalles bånsuller berceuse, som er et fransk ord for bånsull. Den antagelig mest kjente bånsullen er Johannes Brahms' sang Wiegenlied. Av norske bånsuller er Gjendines bådnlåt blant de mest kjente. Edvard Grieg hørte den av den unge seterjenta Gjendine Slålien på Skogadalsbøen i Jotunheimen. Han skrev den ned, og arrangerte den for piano.

Av en mengde tradisjonelle og populære vuggeviser på norsk kan nevnes Byssan lull, Trollmors vuggevise, Den lille Ole med paraplyen, Sulla meg litt, Ha takk, O Gud, for dagen, Kvelden lister seg på tå, Sov, du vesle spire ung, Fager kveldssol smiler, Nå lukker seg mitt øye, Sov du, vesle vennen min, Om kvelden, So ro, Lillemann, Jeg er trett og går til ro, Jens Gunderssens Vuggevise og Kolbein Falkeids Vuggevise framført av Vamp.

ekstern lenke[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Lullabies – bilder, video eller lyd