Bånsull

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bånsull er betegnelsen på godnattsanger som synges til barna når de har lagt seg. Ordet kan brukes synonymt med voggevise. Mange bånsuller er gamle folkeviser, og det er i stor grad disse gamle godnattsangene som kalles bånsuller. Navnet kommer av ordene barn(bån) og sulle, man skal sulle barnet i søvn med en rolig sang.

Folklorister skiller mellom God-natt-sanger og Svævingssanger (av verbet svæve som betyr å få til å sove). Svævingssang brukes for babyer som må synges helt inn i søvnen. Slik sang trenger ikke ha meningsfullt innhold, kan gjerne improviseres, men de må være jevnt rytmiske og vare ved helt til barnet sover. God-natt-sangen brukes til større barn. Det er en sang som synges som en del av leggeritualet. Sangen har meningsfull tekst og kan gjerne være kort. Disse sangformene er naturligvis ikke barnetradisjon.

I klassisk musikk kalles bånsuller berceuse, som er et fransk ord for bånsull. Den antagelig mest kjente bånsullen er Johannes Brahms' sang Wiegenlied. Av norske bånsuller er Gjendines bådnlåt blant de mest kjente. Edvard Grieg hørte den av den unge seterjenta Gjendine Slålien på Skogadalsbøen i Jotunheimen. Han skrev den ned, og arrangerte den for piano.