Richard Strauss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Richard Strauss (av Emil Orlik, 1916)

Richard Strauss (født 11. juni 1864 i München, død 8. september 1949 i Garmisch-Partenkirchen) var en tysk komponist og dirigent. Han regnes som en av de mest innflytelsesrike senromantiske komponistene. Han var ikke i slekt med komponistene Strauss i Wien.

I 1880-årene og 1890-årene konsentrerte han seg om å komponere store symfoniske verk basert på episke beretninger, de såkalte tonediktene. Dette er orkesterverker som har til hensikt å skildre bestemte hendelser eller visjoner gjennom toner. For eksempel er tonediktet Also sprach Zarathustra en illustrasjon av Nietzsches verk. Eine Alpensinfonie forteller om en dramatisk dag i alpene.

Som operakomponist slo han igjennom i 1905 med Salome, en opera basert på Oscar Wildes drama med samme navn. Strauss' operaer spilles stadig på verdens operascener.

Strauss' musikk er utpreget romantisk. Den er hovedsakelig tonal og med tydelig melodisk struktur. Den preges imidlertid også av komponistens særegne ekspresjonistiske tonespråk, avanserte harmonier og oppfinnsomme bruk av dissonanser. Orkestreringen er kompleks, og gjør bruk av alle symfoniorkesterets instrumenter. Musikken har klare likheter med tonespråket til Richard Wagner.

Richard Strauss' politiske oppfatning er omstridt. Han var i årene 19331935 president for Reichsmusikkammer, en avdeling av Josef Goebbels' Reichskulturkammer som hadde som oppgave å ensrette musikklivet i Det tredje rike. Strauss komponerte åpningshymnen til de Olympiske leker i 1936 og var venn med flere medlemmer av Tysklands maktelite. Han brukte imidlertid sin fremtredende posisjon til å redde sin jødiske svigerdatter, samt en jødisk musikervenn. I 1938 skrev han dessuten den pasifistiske enakters operaen Friedenstag. De alliertes etterforskning og påfølgende tiltale av Strauss etter andre verdenskrig, endte med full frifinnelse.

En anekdote[rediger | rediger kilde]

I sin samtid var Strauss kjent for å skrive teknisk krevende musikk, og etter første prøve på et nytt verk skal en av hornistene i orkesteret ha kommet bort til ham. «Herr Strauss, jeg tviler ikke på at De klarer å spille denne passasjen på pianoet, men på waldhorn er det faktisk helt ugjennomførbart». Strauss skal da ha svart: «Min gode mann, der tar De feil. Jeg klarer ikke å spille det på piano heller».

Operaer[rediger | rediger kilde]

  • Arabella op.79 1930-32
  • Ariadne auf Naxos op.60 1911-12
  • Capriccio op.85 1940-41
  • Daphne 1937
  • Der Rosenkavalier op.59 1909-10
  • Die ägyptische Helena 1927
  • Die Frau ohne Schatten op.65 1914-18
  • Elektra op.58 1906-08
  • Intermezzo 1923
  • Salome op.54 1904-05

Tonedikt[rediger | rediger kilde]

  • Don Juan Op.20 1888
  • Tod und Verklärung Op.24 1888-89
  • Till Eulenspiegels lustige Streiche Op.28 1894-95
  • Also sprach Zarathustra Op.30 1895-96
  • Don Quixote Op.35 1896-97
  • Ein Heldenleben Op.40 1897-98
  • Symfonia Domestica Op.53 1902-03
  • Eine Alpensinfonie Op.64 1911-15

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]