Werner Egk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frimerke gitt ut i forbindelse med 100. års dagen for Werner Egks fødsel, 2001

Werner Egk (døpenavn Werner Joseph Mayer; født 17. mai 1901 i Auchsesheim, i dag Donauwörth; død 10. juli 1983 i Inning am Ammersee) var en tysk komponist, hovedsakelig av teatermusikk.

Egk var opprinnelig et pseudonym laget som et anagram over kona, fiolinisten (Geigerin) Elisabeth Karl. I 1937 fikk de godkjent Egk som regulært navn.

Egk var en representant for den tyske neoklassisismen og det moderne musikkteateret, og blir i blant kalt Komponist des Wiederaufbaus, dvs «gjenoppbyggingens komponist».

Liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Egk var det tredje barnet til Joseph Mayer, som var lærer, og Maria f. Buck. Familien flyttet til Augsburg i 1908, der Werner Egk fra 1911 gikk på det humanistiske Gymnasium bei Sankt Stephan. Han fikk den første klaverundervisningen i 1912 og fra 1919 til 1920 studerte han ved byens musikkonservatorium. Senere tok han privat sang- og klaverundervisning, og fikk undervisning av Carl Orff i musikkteori, komposisjon og direksjon.[1]

Før 1933 var Egk en del av avantardemiljøet, men spilte senere en aktiv rolle i musikklivet under Nasjonalsosialismen. Han skrev musikk til enkelte av nazistenes festarrangementer og ble tildelt priser, eksempelvis fikk han i 1936 en olympisk gullmedalje i kategorien Orchestermusik for verket Olympische Festmusik. Etter oppføringen av Egks opera Peer Gynt basert på Henrik Ibsens skuespill (uroppført november 1938), skrev propagandaminister Joseph Goebbels i sin dagbok 1. februar 1939 «Jeg er svært begeistret og det samme er Føreren. En nyoppdagelse for oss begge.»[2][3] Egk var imidlertid aldri medlem av Nazi-partiet og ble renvasket av avnazifiseringstribunaler holdt i 1947. Riktignok ble saken mot ham kritisert for å være full av feil, komponisten og musikkritikeren Konrad Boehmer karakteriserte Werner Egk som «en av de avskyeligste figurene innen nasjonalsosialistisk musikkpolitikk».[4]. Egk gikk til sak mot Boehmer for utsagnet, men saken endte i et forlik.[5][6][7]

Den viktigste delen av Egks karriere hadde han i etterkrigstiden. Han var dirigent og komponist og bekledte flere høythengende stillinger og verv i musikklivet.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Verkliste og litteratur på tysk wp

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Schott Music: Werner Egk – Chronologie, hentet 18. mai 2014.
  2. ^ „Ich bin ganz begeistert und der Führer auch. Eine Neuentdeckung für uns beide“.
  3. ^ Fred Prieberg: Musik im NS-Staat. Fischer Verlag.
  4. ^ „eine der übelsten Figuren nationalsozialistischer Musikpolitik“
  5. ^ Fürchterliche Sachen, Der Spiegel, nr 19 1969
  6. ^ Wiederherstellung der Ehre, Die Zeit, nr. 9 1970
  7. ^ Nekrolog, The New York Times 12. juli 1983]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]