Diskusjon:Edvard Grieg

Edvard Grieg er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler.

Artikkelen Edvard Grieg var ukens dugnad uke 31, 2006. Det innebar at artikkelen fikk ekstra oppmerksomhet i løpet av uka, med mål om at artikkelen skulle bli så bra som mulig.

Edvard Grieg har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 21, 2016.

Alexander Greig

Navnet er ikke stavet feil. BjørnN 21. mar 2007 kl. 19:54 (CET)

Romanser og sanger

Har supplert med litt informasjon om enkelte sykluser og sanger, men det kan godt bli mere. Samtidig har jeg rettet på en misvisende informasjon ang. Schubert. Det er sannelig ikke alltid (ikke nesten alltid heller) at melodien hos Schubert står i forgrunnen, selv om enkelte lærebøker i musikk påstår det. Det finnes en haug med lieder som har en meget selvstendig akkompagnement. Én får bare tenke på Erlkönig. 195.0.208.178 21. mar 2010 kl. 10:04 (CET)

Symfoni

Har tilføyet litt stoff rundt symfoniens merkelige skjebne, men er ikke sikker på skrivemåten både på dirigenten og orkestret. Kan du hjelpe, Kaitil, eller også noen andre ? Klausthemusician 19. nov 2009 kl. 19:13 (CET)

Så ikke denne forespørselen før nå nettopp. Din transkripsjon av navnet Vitalij Katajev er korrekt, men navnet på orkesteret er Moskva Radios Symfoniorkester. Jeg rettet i artikkelen og la på kilden. Mvh Kaitil 20. nov 2009 kl. 20:38 (CET)

Forordet til partituret i tysk oversettelse sier Das Sowjetische Radiosymphonieorchester. Kan det hende at vi mener samme orkester, bare at det skiftet navn en gang etter 1990 ?Klausthemusician 21. nov 2009 kl. 17:20 (CET)

Det virker rimelig å anta at navnet i det tyske partituret er historisk riktig, men at orkesteret har skiftet navn. Men det er bare en gjetning fra min side. Dersom du fortsatt er usikker er jo en mulighet å la være å nevne orkesterets navn. Mvh Kaitil 21. nov 2009 kl. 20:12 (CET)

Fant noen kilder som bekrefter det du sier[1],[2] og har prøvd å forandre tilsvarende i artikkelen. Er bare usikker når det gjelder transkripsjon. Klausthemusician 22. nov 2009 kl. 12:25 (CET)

Kildebruk

Har veldig lyst å fjerne henvisningen til den angivelige "bløtkakekomponisten". Etter alt jeg vet sa Debussy ikke dette i det hele tatt. Kan heller ikke finne noe i Debussys essay samling M. Croche. Debussy sa en gang at man ikke ville spise roast beef (Wagner) etter petits fours (Grieg), men det betyr jo noe helt annet. Om ikke det finnes andre kilder enn Dahl, mener jeg at henvisningen burde strykes. Jeg reagerer også på den angivelige omtalen av Schumann gjennom Brahms. Jeg har aldri hørt om den heller og mener den også burde strykes, om den ikke kan verifiseres. 195.0.208.178 11. sep 2009 kl. 20:46 (CEST)

Dette er Wikipedia så det er bare å fjerne det du ikke liker. Det du vil ha ut er jo heller ikke spesielt encyclopediske opplysninger, mer ment å karakterisere de ikke alltid like sympatiske skikkelsene. Mvh Kaitil 11. sep 2009 kl. 21:06 (CEST)

Greit nok, men de som skrev det, burde jo få en mulighet å komme med utdypende forklaringer.

Det var jeg som skrev det inn på Wikipedia. Brahms karakteristikk av Schumann er sitert i Dag Østerberg: Brahms, side 34. Det er forresten fint at du jobber litt med Grieg-artikkelen, den kan absolutt gjøres bedre. Mvh Kaitil 11. sep 2009 kl. 21:17 (CEST)

Meget interessant. Siterer Østerberg en kilde? Har ellers prøvd å verifisere Dahls kilde, men finner den altså ikke i det hele tatt. Jeg har tilføyet det jeg tror han mener (se mitt første innlegg), men på denne måten forsvinner jo din lenke til Brahms og Schumann. Siden Østerberg nevner det, kan det jo på den eller andre måten gjeninnføres. Men akkurat nå har jeg ingen idé hvordan. Kan ikke du gjøre det selv? Klausthemusician 14. nov 2009 kl. 20:57 (CET)

Østerberg siterer ingen kilde. Men Dahl og Østerberg er mine kilder, om noen ønsker å grave dypere med utgangspunkt i dem er det fint. Når det gjelder petit-fours sitatet mener jeg at det ligger implisitt i Debussys programkritikk at han synes Grieg laget klissete dessertmusikk. Men det er ikke min mening å rakke ned på Grieg, det var heller et litt forsiktig forsøk på å unngå en ren hagiografi. For øvrig mener jeg Petit-fours-utsagnet forteller mer om Debussy enn om Grieg, så jeg har fjernet utsagnet helt og erstattet det med et utsagn om at Debussy ikke vedkjente seg slektskapet mellom sin og kvartett og Griegs. Når det gjelder Østerbergs Brahms-sitat om Schumann må jeg innrømme at det var tatt litt ut av sin sammenheng, idet Østerberg også skriver at Brahms til da bare hadde kjennskap til Schumanns enklere komposisjoner, som Kinderscenen op. 15. Mvh Kaitil 15. nov 2009 kl. 08:01 (CET)

Så enig, så enig når det gjelder den rene (eller egentlig urene) hagiografien. Jeg tillot meg likevel å omrokkere litt igjen her. Du har sikkert rett når du mener at bemerkningen sier mer om Debussy enn om Grieg. På den annen side er den velegnet til å belyse nettopp det ambivalente forholdet Debussy hadde til Grieg. Og til og med i dag vil vel publikum reagere om man etter Griegs klaverkonsert fikk høre finalen fra Wagners Götterdämmerung. Ikke fra et kvalitetsstandpunkt, men fra et formidlingsstandpunkt, vel å merke.Klausthemusician 18. nov 2009 kl. 18:09 (CET)

Du skriver at George Bernhard Shaw ønsket Grieg skulle dirigere The London Philharmonic Orchestra. Jeg endret lenken til London Philharmonic Orchestra, men dagens LPO ser ut til å ha blitt grunnlagt i 1932, så jeg er usikker på om jeg har lenket riktig. Fantes det et tidligere orkester med navnet The London Philharmonic Orchestra? Mvh Kaitil 18. nov 2009 kl. 21:36 (CET)

Kan være lurt å se på de:The London Philharmonic Orchestra som Klaus egentlig lenket til, før du bestemmer deg. Jeg hakke peil, men synes det blir litt feil med lenker til utenlandsk stoff hvis en liten setning eller parantes kan gjøre susen. Navneskifter og lignende er av og til en plage, (jfr. Willi/Willy Midelfart som jeg nettopp sporet opp) som vi ikke hadde savnet. Fortsatt god! --Bjørn som tegner 18. nov 2009 kl. 21:59 (CET)

Klaus har må ha ment London Symphony Orchestra som ble stiftet i 1904. Jeg lenker til den, og så korrigerer du om det er feil, Klaus. Har du en kilde også? Mvh Kaitil 19. nov 2009 kl. 06:55 (CET)

Var litt for fort i svingen. Beklager. Det rette navn er Royal Philharmonic Society. Takk for hjelpa.Klausthemusician 19. nov 2009 kl. 19:15 (CET)

Leipzig

Har utvidet avsnittet med et par "både - og" informasjoner pluss kilde, men det må muligens språkvaskes litt i forhold til nøytralitet.Klausthemusician 20. nov 2009 kl. 20:19 (CET)

Slåtter

Om det ikke finnes andre kilder enn et møtereferat fra Lørenskog Pensjonistuniversitet, burde både sluttsitatet og kilden strykes snarest.Klausthemusician 14. nov 2009 kl. 21:05 (CET)

Det er fint at du tar tak i artikkelen! Gjør de endringene du finner nødvendig; jeg er enig i at referansen burde vært bedre. Selve sitatet har jeg også sett andre steder, sannsynligvis i Dahl eller Benestad/Schjelderup-Ebbe, men jeg har dem ikke for hånden. Mvh Kaitil 19. nov 2009 kl. 08:17 (CET)

Skal se hva jeg kan finne. Har en mistanke om at det er igjen tatt ikke helt ordrett fra Grieg sin selvbiografi som i og for seg er omstridt i miljøet. Vi høres.Klausthemusician 19. nov 2009 kl. 18:12 (CET)

Det tok sin tid. Originalkilden er Arthur Abbells intervjusamling fra 1961. I forskningsmiljøet klarer man å styre sin begeistring for den. En dosent ved Universitetet i Kiel sier følgende: «Hans [Abbells] spiritualistiske kunstbegrep står ikke i lag med sannferdigheten... Boken er delvis den rene parodi.» (Grieg og Gade). Jeg har derfor - etter en lang tenkepause - fjernet både sitat og lenke, men tilføyd en annen kilde som støtter det hva du vil fram til. Jeg synes det er bedre slik. Alternativt kunne det tenkes å re-installere sitatet, men samtidig bruke dvm-lenken med en passende kommentar. Klausthemusician 6. mai 2010 kl. 15:57 (CEST)

Omtale av Griegs musikk

Har prøvd å sette avsnittene om Griegs komposisjoner i kronologisk rekkefølge. I alle seksjoner trengs det etter min oppfatning flere omtaler, spesielt under romanser/sanger og kammermusikk. Men også klavermusikk kunne med fordel utvides på f.eks. Humoresker op. 6 og Sonate op. 7. Man burde kanskje også diskutere om man ikke åpner en egen seksjon for klavermusikk Grieg senere orkestrerte. Her kunne Holbergsuiten finne sin endelig plass, men også Norske danser op. 35, Gammelnorsk romanse op. 51 og Symfoniske danser op. 64. Klausthemusician 21. nov 2009 kl. 17:50 (CET)

Tilføyelser/konkretiseringer

Bare som idé: Vi er nå kommet så langt at bidragsytere e.m.o. burde gjøre seg noen tanker hvor deres bidrag skal stå. Var selv meget takknemmelig for en utdyping av Griegs betydning som komponist (sangene), samtidig som jeg mener at man spesielt i aller første avnsitt ikke burde bli alt for spesifikt. Så burde man kanskje tenke på at hvert bidrag under biografiavsnittene muligens utløser en utvidelse av musikkomtalelser. Konkret: H.C. Andersen og Ibsen står nytt i første avsnitt. Ibsen skal jeg selv gjøre noe med, men den ene eller andre H.C. Andersen sang burde nå bli omtalt under sangene. Jeg ser ellers ingen mening i å ha dikteren med i innnledningen. Tar du utfordringen, Gommo ? Klausthemusician 8. mai 2010 kl. 18:19 (CEST)

Det er klart at man bør utdype forholdet til H C Andersen lenger nede i artikkelen. Noen av Griegs mest avholdt sanger har netoopp eventyrdikteren skrevet teksten til. Derfor bør han nevnes i første avsnitt. Skal se hva jeg kan gjøre. Hittil har jeg stort sett nøyd meg med å stramme inn teksten språklig. Får man vekk overflødigheteer, blir det plass til annet som er viktig. Gjør litt nå og da. Gommo 9. mai 2010 kl. 14:43 (CEST)

Høres bra ut. Jeg har en bønn: Kunne du være så snill enten å stille dine forandringer først til diskusjon her på sida, eller prøve å lagre dine forandringer et mindre antall ganger ? F.eks. kunne du ta for deg hele artikkelen og så bruke forhåndsvisningsfunksjon. Jeg synes det er bare prisverdig at du tar fatt i artikkelen. På den annen side ser jeg at en del av dine språklige forandringer forandrer argumentasjonrekken i et avsnitt. Og da er det med 12-15 forandringer vanskelig å etterspore både teksten og meningen i den.
Også burde vi alle sammen bli flinkere til å sjekke om våre formuleringer virkelig er encyclopediske. En setning som

«Dette kan ha sammenheng med at Grieg, som de fleste kunstnere som går nye veier, møtte problemer i sin egen skapergjerning slik at den undervisning han hadde mottatt kjentes utilstrekkelig.»

er etter mitt syn ren gjetning, så lenge den ikke kan verifiseres gjennom en kilde.Klausthemusician 10. mai 2010 kl. 15:43 (CEST)

Det er i orden å stryke. Men jeg bygger ikke på ren gjetning. Jeg har det nærmest fra "muntlig tradisjon". Saken er at Grieg strevde en del med folkemusikkstoffet, og han følte at den undervisning han hadde fått i Leipzig hadde gitt ham mangelfulle redskaper til å behandle den typen stoff. Så klaget han over konservatoreiet i Leipzig. Grieg ville jo gjerne yte rettferdighet mot stoffet. Selvsagt eide ikke konservatoriet i Leipzig forutsetninger for å vite hvilke kompositoriske utfordringer Grieg skulle komme til å møte i framtida. Det norske folkemusikkfeltet var på mange måter et uutforsket musikalsk landskap også i norsk kunstmusikalsk sammenheng på Griegs tid. Det er imponerende det Grieg fikk til. Men han kom naturligvis "utenfra". Mange har sagt og skrevet at han var en turist i forhold til folkemusikkfeltet. Han var imidlertid en begavet og lydhør turist.Gommo 16. mai 2010 kl. 12:21 (CEST)

Muntlig tradisjon er ikke godt nok for en encyklopedi. Som verifisert med en kilde, må Grieg sine ytringer i forhold til konservatoriet taes med flere klyper salt (helt bortsett fra at ingen konservatorium i hele verden kan si noe om framtidens kompositoriske utfordringer). De som sier at Grieg var bare en turist i forhold til folkemusikkfeltet, har - med all fornøden respekt - ikke fulgt med. Grieg har selv tegnet ned folkemusikk (ikke mye, men likevel), og én av disse nedtegnelser er av selveste Sven Nyhus funnet verdt til å bli publisert i siste bind av Griegs Samlede Verker. Jeg sier ikke dette for å gjøre Grieg til noe annet enn han egentlig var. Men av en artikkel i en encyklopedi må man kunne forlange at informasjonene er satt i perspektiv. Klausthemusician 18. mai 2010 kl. 09:21 (CEST)

Konservatoriet i Leipzig kan naturligvis ikke bebreides for at det ikke kunne noe om det norske folkemusikkfeltet. Det kan imidlertid verifiseres i hvilke sammenhenger Grieg fant grunn til å sukke/klage over undervisningsinstitusjonen. Men jeg har ikke anledning til å sjekke alle kildene for øyeblikket. Når/i hvilke sammenhenger ga Grieg uttrykk for konservatoriets [og sin egen] tilkortkommenhet? Var det ikke nettopp når han skulle behandle hardingfeleslåtter f.eks.?

Grieg var en turist i folkemusikkens verden. Med det menes at han kom utenfra til stoffet og ikke selv var tradisjonsbærer og utøver av folkemusikk. Så enkelt er det. En kar som Geirr Tveitt skrev ned mye vokalstoff fra tradisjonen i Hardanger. Men han kunne faktisk ikke skrive ned hardingfeleslåtter, selv om han var glad i felespel og var mye sammen med spelemenn i Hardanger, som Anders Kjerland og Haldor Meland. Gommo 18. mai 2010 kl. 20:04 (CEST)

Catharinus Elling

Til forskjell fra Grieg var C. Elling folkemusikksamler i tillegg til at han var komponist. Elling var av den oppfatning at han måtte 'stable melodiene på benene', som han sa. Da møtte han motbør fra kvalifisert hold, og det oppsto avisdebatt. Problemet er bl.a. berørt i det store norske musikkleksikonet. Fordi Grieg og Elling hadde så ulik innfallsvinkel til norsk folkemusikk, synes jeg egentlig at det er unødvendig å ha med Elling i Grieg-artikkelen.

Ellings innsamlingsarbeid er selvsagt verdifullt. Men når folkemusikere som kan noter, i dag tar opp melodier fra Ellings nedskrifter, tolker de dem gjerne ut fra den kunnskap de måtte ha om tonalitet og frasering osv. (dvs. framføringspraksisen) i den levende tradisjonen.Gommo 16. mai 2010 kl. 12:18 (CEST)

Er ikke helt enig på dette punktet, men skjønner at man ikke kan blande Grieg og Elling sammen uten nærmere kommentar. Har derfor foreløbig fjernet henvisningen til Elling. Klausthemusician 18. mai 2010 kl. 08:57 (CEST)

Bra! Grieg skrev nok også ned en og annen folketone fra vokaltradisjonen. Men Elling samlet i mengder, og det var nedskriftene hans som man diskuterte. Man kan sammenlikne med Lindeman. Han noterte svært nøyaktig, og nå er hans kladder utgitt. Han merket av avvikende tonalitet f.eks. for bare å nevne noe.Gommo 18. mai 2010 kl. 12:10 (CEST)

Den av Nyhus publiserte folketonen er instrumental.Klausthemusician 18. mai 2010 kl. 12:41 (CEST)

Men er det en hardinfeleslått? Og i så fall: hvorfor ba han Hzlvorsen skrive ned slåttene til Knut Dale?Gommo 18. mai 2010 kl. 20:09 (CEST)

Har sagt alt hva som er å si fra min side. Det gjelder både Elling saken og dine kommentarer til Slåttene. Jeg foreslår at du sjekker kildene selv. Klausthemusician 19. mai 2010 kl. 10:03 (CEST)

Det skal jeg nok gjøre. Men det er et poeng at det er mye mer komplisert å skrive ned en hardingfeleslått enn å tegne ned en slått for vanlig fele.Gommo 19. mai 2010 kl. 12:50 (CEST)

Personen Schumann

Det jobbes bra her nå! Men (alltid et men), denne setningen:

"Ikke bare personen Schumann, men også hans poesifylte musikk, tiltalte Grieg, særlig romansene og klaverstykkene."

Slik det er formulert tolker jeg det slik at Grieg kjente Schumann personlig, men Schumann døde i drøyt to år før Grieg kom til Leipzig, og hadde dessuten vært innesperret i Bonn i over to år før sin død. Så vidt jeg vet kan Grieg bare ha kjent Schumann av omtale. Og dersom jeg kan tillate meg å være litt vrangvillig: av den nye formuleringen "I seksårsalderen fikk gutten regelmessig klaverundervisning av sin mor'" kan det se ut som om han bare fikk undervisning som seksåring. IMHO var den opprinnelig formuleringen ("fra seksårsalderen") mer presis). Men ellers ser dette altså bra ut, så stå på! Jeg følger med, men bortsett fra å komme med sure kommentarer skal jeg holde meg unna. Mvh Kaitil 9. mai 2010 kl. 15:23 (CEST)

Setningen om Schumann var uklar i utgangspunktet. Jeg tolket det slik det så ut som det var ment. Men det er det da bare å rette på slik at det blir riktig. Skal se på¨det. Når det gjelder det med alderen da Grieg begynte å få klaverundervisning, så er det enkelt å skifte ut preposisjonen i med fra. Gommo 9. mai 2010 kl. 16:41 (CEST)

Schumann: Jeg ser at setningen foran kan oppfattes slik som at Grieg kjente Schumann (selv om det i setningen foran der igjen står "hadde vært viktige i byen"). Men ihvertfall var det Schumanns musikk Grieg likte, personen kjente han ikke. Mvh Kaitil 9. mai 2010 kl. 17:02 (CEST)

Hei Kaitil, vi trenger all hjelp vi kan få. Ikke gi opp. Jeg føler ingen vrangvilje når jeg sier at man kan ha interesse for en person uten å ha møtt den.Klausthemusician 10. mai 2010 kl. 15:49 (CEST)

Jeg har ikke gitt opp, bare sluppet til andre fordi dere har mer å bidra med her enn jeg har. Men jeg sjekker at det ser rett ut, og glad for at dere påpeker mine feil... (Uttrykket "vrangvillig" brukte jeg bare for å markere at jeg ikke syntes det var begått noen stor feil, men at jeg ikke syntes en presis formulering skulle endres til en mindre presis.) Kaitil 13. mai 2010 kl. 13:04 (CEST)

Uklarhet

Hvordan skal denne setningen forstås: "Ole Bull giftet seg med et tredje av barn av Edvard Hagerup og ble dermed et inngiftet medlem av slekten."Gommo 10. mai 2010 kl. 10:25 (CEST)

Hva er uforståelig ved denne setningen? Klausthemusician 10. mai 2010 kl. 15:50 (CEST)

Beklager, men setningen bør nok skrives om. Ole Bulls første kone, Felicie, var fransk. Hans andre, Sarah, var amerikansk. Hvordan henger dette sammen? Dessuten gjentas "av" to ganger.

Med fare for at replikken drukner her: Kan ikke du ta fatt i hele avsnittet og omskrive det ? Tror ikke at den opprinnelige bidragsyteren vil bli opprørt over at du korrigerer åpenbare feil. (Kan det hende at vedkommende ikke mente Bull selv, men f.eks. faren hans ?) Vi burde uansett føre diskusjonene her på sida, og ikke i artikkelen.Klausthemusician 13. mai 2010 kl. 11:19 (CEST)

Oops, min feil; gikk i ball med Bull og Hagerups familierelasjoner, fryktelig penibelt... Jeg har forsøkt å rette. Sjekk for all del at det blir korrekt nå! Mvh Kaitil 13. mai 2010 kl. 12:48 (CEST)

Noe annet: ordet 'selvsikker' har en uheldig bismak. Men at Nordraak må ha vært bråmoden er i alle fall sikkert. Som kjent døde han før han fylte 24 år,og hadde da allerede utrettet mye som komponist. Han hadde også formulert et syn et på hvordan en ny norsk musikk kunne utvikles. Dette kom til å bety mye for Grieg.

Men man må heller ikke se bort fra Ole Bulls betydning. Bull hadde betydning både for Nordraak og Grieg. Han var eldre enn begge. Og det var han som hentet Myllarguten fram for et borgerlig publikum i 1849, ja, han skrev til og med ned slåtter etter Myllaren. Grieg så på Bull som den som hadde lagt forholdene til rette for ny norsk musikk.

Og en ting til: uttrykket "personal stil". Var det ikke bedre slik det sto?

Gommo 10. mai 2010 kl. 17:39 (CEST)

Ikke misforstå. Jeg ser at det er gjort uvanlig mye godt faglig arbeid med denne artikkelen. Jeg forsøker bare å gjøre den enda mer tilgjengelig og stilistisk ledig. Gommo 10. mai 2010 kl. 20:27 (CEST)

Personalstil er faktisk en fagterminus i musikkvitenskap. Her berører du noe som skaper problemer i alle fall for meg: Slik jeg ser det har du en tendens til å forandre stilistisk på setninger, uten å se på om det som står der fra før, er begrunnet i kilder (som sørgelig nok ikke alltid nevnes ...). Et eksempel: Du forandret Kaitils selvsikker ang. Rikard Nordraak til bråmoden. Leser én vitenskapelig fundert litteratur - dvs. av forfattere som klarer å vare en viss distanse til sin forskningsobjekt - vil én oppdage at det i hvert fall strides om om Nordraak noen gang ble moden i det hele tatt. Og bråmoden høres derfor kanskje bedre ut på norsk, men treffer ikke sakens kjerne. Hadde Nordraak virkelig utrettet så mye som komponist, ville man spille ham mye mer i dag. Med 24 år hadde Grieg komponert en symfoni, to sonater og de banebrytende Humoresker. Nordraak har derimot ikke skrevet noen ting i de såkalte store former. Og da Nordraaks sangkomposisjoner skulle gå inn i samlingen Norges melodier, så Grieg seg nødt til å redigere dem før han ga dem i trykk.
Sikkert betød Nordraak veldig mye for Grieg. Men dette berører bare i liten grad det rent teknisk musikalske. Klausthemusician 11. mai 2010 kl. 10:43 (CEST)

Mens vi snakker om det: Jeg kan ikke se at det er dekning for å skrive at Grieg skrantet. Av én som 1907 går på turné til Tyskland og på sykesenga faktisk planlegger en opptreden med Olav Trygvason i Leeds, må man jo heller anta at han tvert imot følte at han ville makte alt det der. Klausthemusician 11. mai 2010 kl. 11:05 (CEST)

Nordraak var nok musikalsk sett bråmoden, og det er det som betyr noe her. Hans melodier og akk. til Bjørnsons sanger er fabelaktige. Han hadde også stor evne til å uttrykke seg med ord. Derfor blir han gjerne sitert. Jeg har lest Liv Grenis magisteravhandling om Nordraak i sin tid. Den er fin.

Er fremdeles uenig. Nordraak som komponist betød lite eller ingenting for Grieg. Grieg sa selv senere at Nordraak fikk ham til å se det i musikken som ikke var musikk. Og en komponist som må redigeres før han kommer på trykk kan vel ikke betegnes som moden uansett. Ad Liv Greni, jeg oppfatter henne ikke som helt uforutinntatt. Avandlinger som skrives i forbindelse med et jubileum har ofte litt av en hagiografi over seg. Prøv f.eks. Finn Bøe i tillegg. Han gir et nokså annet bilde av Nordraak. Klausthemusician 11. mai 2010 kl. 16:59 (CEST)

Ad skrante. Man kan vel skrante og håpe på at man skal klare saker og ting likevel? Skrante er dekkende i den sammenheng det er satt inn. Det betyr ikke døende, men snarere at en kan kjenne seg tufs, men har håp om å komme seg. Jeg synes det er en vinning at man bruker et variert språk. Ad personal stil. Det virker unødig eksklusivt, selv om det kan ha erobret en plass innenfor musikalsk fagterminologi.Gommo 11. mai 2010 kl. 13:20 (CEST)

Vi snakker ikke om "erobring av plass". Dette er unødvendig nedsettende.Klausthemusician 11. mai 2010 kl. 15:54 (CEST)

Hva er nedsettende? Hvis noen føler seg krenket, så var det slett ikke meningen. Jeg tror bare at det er letter å skjønne hvis man skriver at Grieg utviklet sitt personlige tonespråk eller sin personlige stil. Men la oss ikke bli uvenner om så lite. Jeg bare konstaterer at vi har litt ulikt syn her og der. Gommo 11. mai 2010 kl. 16:05 (CEST)

Jeg føler meg ikke krenket, det er bare at ord som representerer det faget som på en naturlig måte går inn her, burde ikke tilsidesettes uten meget viktig grunn. Med fare for storstilt flisespikkeri, men om vi en gang er på stil: Kan i det hele tatt et menneske skrante ? Må man ikke uansett si at det er helsa som skranter ? Klausthemusician 11. mai 2010 kl. 16:59 (CEST)

Jo man kan nok si at et menneske skranter eller føler at det skranter. Men etter å ha lest igjennom, ser jeg at det står at forholdet mellom ekterfellene på et visst iblant skrantet, og det må da være korrekt.

Jeg er overbevist om at det i mye musikklitteratur er brukt uttrykk som personlig tonespråk eller personlig stil. Å tale om "tilsidesettelse" i denne sammenheng virker nokså merkverdig på meg. Hvem eller hva er tilsidesatt? Gommo 11. mai 2010 kl. 17:21 (CEST)

Noe litt annet. Grieg blir ikke noen dårligere komponist om Nordraak får være den han var. Og Grenis bok er ikke først og fremst skrevet til et jubileum. Den er skrevet som magisteravhandling i musikkvitenskap. Gommo 11. mai 2010 kl. 18:42 (CEST)

... i 1942. Jeg ellers absolutt enig at Nordraak skal få lov å være den han var. Til dette hører e.m.o. at man trekker inn også kilder som kanskje representerer et annet standpunkt enn man selv har. Føler at jeg har sagt alt som er å si og tror ikke vi kommer noe videre her. Ser at du har tatt bort alle adjektiva ang. Nordraak. Det synes jeg er et bra kompromiss.

Mener også at jeg har svart på ditt andre spørsmål og står ved det jeg sa om din karakteristikk ad bruk av fagtermini, og ønsker ikke å videreføre diskusjonen siden jeg ser ikke hvordan den kan komme artikkelen til gode. Klausthemusician 13. mai 2010 kl. 11:02 (CEST)

Mangler noe her? «Vinterstid ble gården for enkelt osv Gommo 10. mai 2010 kl. 18:41 (CEST).

Den har vi ikke fått svar på ennå. Men vær så snill, ikke skriv spørsmål eller før diskusjoner i artikkelen. Det forvirrer leseren. Formuleringen er ikke helt heldig, men kanskje noen kan finne ut ? Klausthemusician 14. mai 2010 kl. 17:56 (CEST)

Det er fordi jeg ikke leser hele artikkelen for hvert komma som føyes til eller tas ut, og derfor ser jeg heller ikke kommentarene som Gommo legger inn i teksten til glede for den uforberedte leser. Formuleringen om den enkle gården har jeg skrevet for lenge siden, og jeg er ganske sikker på at jeg fant noe lignende i en av mine to norske kilder. Men jeg har aldri påberopt meg noen ekspertise på Grieg, så ta ut, sett inn, formuler om så mye dere vil for meg: Jeg skjønner når jeg står overfor en faglig overmakt, og skal wp bli bedre må vi amatørene tre til side når de store kanonene rulles ut. Mvh Kaitil 14. mai 2010 kl. 18:15 (CEST)

Mente ikke å skyte med kanon, når det egentlig bare trengs vannpistol. Det er jo sannelig ikke et musikkfaglig spørsmål heller, men bare formuleringen. Og så håper jeg jo stadig at det er andre som leser dette, ikke bare vi tre. Men kanskje forgjeves. Men nå skal jeg gi meg for i dag. Klausthemusician 14. mai 2010 kl. 18:22 (CEST)

Slåttene i opus 72 og litt til

Jeg vet ikke om det er helt heldig å si at "Folkemusikkmiljøet" har hevdet at Griegs slåtter har "skadet" osv. Folkemusikkmiljøet er ikke enhetlig. Jeg ser at det vises til en kilde her. Men likevel: Vil det ikke være lurt å nyansere uttrykksmåten noe?

Å behandle f.eks. Knut Da[h]les slåtter for klaver, var forbundet med problemer. Grieg selv var svært redd for å 'ta duften fra slåttene' som han uttrykte det. Grieg var derssuten henvist til å bygge på Halvorsens nedtegnelser.

Halvorsen hadde vansker med å notere slåttene rett etter heimelsmannen. Det er et faktum at Johan Halvorsen kunne oppfatte f.eks. springarrytmen i Telemark feil, og satte dermed taktstrekene feil. Halvorsen gjorde uten tvil så godt han kunne. Men han kjente ikke tradisjonen innenfra, og gjorde påviselige mistak, tross helhjertede anstrengelser. Halvorsen lærte seg som kjent å spille litt hardingfele selv.

Noteringsfeilene fikk selvsagt konsekvenser for Griegs videre arbeid med slåttene. Det var også ting i tonaliteten som ikke kunne ivaretas på et klaver. Det som her er nevnt er selvsagt grunnen til at spelemenn har reagert til dels negativt på resultatet. Men at Grieg har skadet folkemusikken i sin alminnelighet, det er vel å gå litt langt? Jeg mener å vite at disse problemstillingene er nevnt i bind 2 i den nye Norges musikkhistorie, i kap. om hardingfelemusikken.

Det er i nyere tid utgitt en plate med slåttene slik sønnesønnene til Knut Dahle spiller i muntlig overlevering. På samme plate finner en Griegs klaverversjoner. En ide å vise til den? Tror det er Sven Nyhus som står bak utgivelsen. Den respekt som Grieg, Ole Bull og Halvorsen viste spelemenn og norsk folkemusikk har nok helst vært til gagn for omdømmet til folkemusikken som sådan. Og en klaverbearbeidelse som f.eks. "Gjendines bådnlåt" er en fulltreffer. Om det er det trolig bare en mening. Gommo 12. mai 2010 kl. 11:07 (CEST)

Enig her, man burde absolutt spesifisere dette og føre det tilbake til noen konkrete utsagn. Jeg vet at f.eks. Catharinus Elling har uttalt seg negativt om Slåttene. Kilden representerer faktisk bare den aller siste setningen i avsnittet. Klausthemusician 13. mai 2010 kl. 11:09 (CEST)

Jeg har vært dekningsløst fortapt noen dager og kommer tilbake hit og ser det har utviklet seg en heftig debatt. Det er flott; på den måten kan artikkelen bli bedre. Formuleringen med folkemusikkmiljøet har jeg enten tatt rett fra mine kilder, eller vridd og vrengt litt på formuleringen og bommet på de finere nyanser. Dessverre har jeg ikke kildene tilgjengelig så jeg får ikke sjekket. Uansett er vel det viktige spørsmålet om utsagnet er korrekt enn om det er heldig. Det er ihverfall en veldig typisk holdning blant den delen av folkemusikkmiljøet som forsøker å holde tradisjonene rene, og du har sikkert rett i at det burde presiseres. Ellers har du helt rett i det du skriver videre, spesielt at Griegs virksomhet gagnet folkemusikken, og du kan jo ta med noe av det med i artikkelen om du vil. Kaitil 13. mai 2010 kl. 11:28 (CEST)

Hva med

Slåttene er blitt kritisert for at Halvorsens nedtegnelser er unøyaktige, og at Grieg tok seg for mange friheter under tilpasningen. Deler av folkemusikkmiljøet har også hevdet at samlingen har skadet folkemusikksaken, en kritikk som på samme tid ble rettet mot Catharinus Elling.(Her helst en kilde. Hva med det tilsvarende bindet av Norges Musikkhistorie ? Har det dessverre ikke for hånden nå.) Det var imidlertid ikke Griegs hensikt å skrive folkemusikk. Hans prosjekt var å bygge på folkemusikalske elementer innenfor kunstmusikkens rammer; han ønsket å lage «kunst etter internasjonal målestokk».

Om dere er enige, foreslår jeg at Gommo tilføyer kilden fra NMH og setter avsnittet inn i artikkelen igjen. (Forsiktig med den tyske kilden aller sist i avsnittet, den må bli stående siden sitatet er tatt derfra.) Klausthemusician 13. mai 2010 kl. 12:08 (CEST)

Siden Gommo er opptatt med andre oppgaver la jeg inn en litt utvidet versjon av Klaus' gode forslag. Det hadde vært bra med noen referanser, og jeg foreslår at vi ventet med å nevne kritikken mot Catharinus Elling til vi har en referanse på det. Mvh Kaitil 14. mai 2010 kl. 08:42 (CEST)

Høres i sin helhet bra ut, men jeg synes avsnittet er blitt alt for langt nå. Underkategorien om tilgjgengelig materiale skaper i tillegg en uheldig ubalanse i forhold til andre verker. Som Gommo et eller annet sted sa er jo den musikalske kvaliteten i Slåttene ubestridt nå, og kritikken fra folkemusikkmiljøet er da en nokså spesiell sidespor som ikke burde ta så mye plass. Eventuelt burde man skrive en egen artikkel om Slåttene. Klausthemusician 14. mai 2010 kl. 10:23 (CEST)

Skal komme med et forslag om litt. Klausthemusician 14. mai 2010 kl. 10:33 (CEST)

Hei dere, ta en titt nå. Ha en hyggelig 17.mai. Klausthemusician 14. mai 2010 kl. 17:28 (CEST)

Det ble en bedre balanse slik, ja. Det minner meg på at vi kanskje burde plukke Griegs strykekvartetter ut av artikkelen om Strykekvartett og legge den i en egen artikkel. Ha en god 17. mai selv. Kaitil 14. mai 2010 kl. 17:44 (CEST)

Da er jeg for en gangs skyld ikke enig. Tvert imot burde vi utvide til Norsk strykekvartettradisjon. Men den kan vi ta siden ... Klausthemusician 14. mai 2010 kl. 17:59 (CEST)

Greit nok, det var bare en tanke fra min side. En artikkel om norsk strykekvartettradisjon høres interessant ut. Kaitil 14. mai 2010 kl. 18:18 (CEST)

Har satt i gang. Ta en titt på Strykekvartetten i Norge. Klausthemusician 4. jun 2010 kl. 18:45 (CEST)

Jeg følger interessert med på arbeidet ditt. Dette blir bra! Hva med en scan av første side av Griegs strykekvartett som illustrasjon, kanskje Bergen Bibliotek tillater slik bruk? (http://imslp.org/wiki/String_Quartet_No.2,_EG_117_%28Grieg,_Edvard%29). Eller første linje av kvartetten produsert på samme måte som takt 31-34 av Humoresken? Kaitil 4. jun 2010 kl. 18:59 (CEST)

De(n) er forsvunna fra den siden du pekte på, og jeg gadd ikke å søke dem under den nye adressen. Jeg kjenner manuskriptene, og tittelarkene ser nokså uleselige ut. Men jeg skal ved leilighet ta opp ditt forslag om utskrevet noteeksempel. (Unnskyld for lay out redigeringen, tenkte bare at snart er vi klemt inn mot marginen.) Klausthemusician 5. jun 2010 kl. 16:53 (CEST)

God artikkel

Griegartikkelen er svært informativ, ikke minst når det gjelder Griegs musikk. Det trengs bare noen små justeringer så nærmer det seg noe virkelig bra.Gommo 12. mai 2010 kl. 21:21 (CEST)

Ja, her har dere virkelig gjort godt arbeid. Fint med en språklig gjennomgang, og Klaus' kontroll over det musikkfaglige er nesten mistenkelig imponerende... Kaitil 13. mai 2010 kl. 17:59 (CEST)

Takker og bukker... Klausthemusician 14. mai 2010 kl. 10:20 (CEST)

Konklusjon og linjer framover

Det som trolig noen vil etterlyse nå, er et avsluttende avsnitt om Grieg i samtid og ettertid. Grieg levde samtidig med flere andre komponister. I hvilken grad var han toneangivende i sin samtid? Det er også interessant å diskutere hva han kan ha betydd for senere komponister? Og hvordan er arven ivaretatt i dag?Gommo 14. mai 2010 kl. 11:50 (CEST)

Har blitt oppfordret til det gjennom andre kanaler, men kan ikke ta fatt i oppgaven før i sommer. Så det er bare å begynne. Klausthemusician 14. mai 2010 kl. 16:47 (CEST)

Erich Bernsdorf -> Eduard Bernsdorf

Jeg forsøker å dekke opp de røde lenkene i Grieg-artikkelen med korte artikler, og jeg finner ikke noe om Erich Bernsdorf, så jeg lurer på om det er snakk om Eduard Bernsdorf? Levetid, bosted, beskjeftigelse og kritikerstil (jeg husker at han hadde en temmelig nedlatende holdning også til G.P. Telemann) ser ut til å peke i riktig retning. Mvh Kaitil 17. mai 2010 kl. 20:09 (CEST)

Vi er et godt stykke fra utmerket. Må i flere sammenheng ha klikket for meg fullstendig. Du har rett, det er Eduard, se [3]. Klausthemusician 18. mai 2010 kl. 09:04 (CEST)

Sånne småfeil luker vi ut underveis; dere har jo tatt meg for å ha begått flere, og tro meg: det har ikke klikket for meg ennå. Mvh Kaitil 18. mai 2010 kl. 09:45 (CEST)

Det er bare at jeg klarte å kalle ham Erich i to andre publikasjoner også. Takk for hjelpen med Ernst Ferdinand Wenzel. Grieg er da nesten rødfri sone; det er to ting som står igjen. Sonaterondo kunne finne sin plass under rondo, men så vidt jeg kan se, har vi ikke en gang en artikkel om det. Edvard Griegs Samlede Verker føler jeg meg ikke kompetent til å skrive noe om. Klausthemusician 20. mai 2010 kl. 15:08 (CEST)

Da er no:wp det eneste stedet på Wikipedia man kan lese om Wenzel. Jeg tenkte en gang å oversette de:Rondo (Musik) hvor det står litt om sonaterondo, men det stoppet på de to andre rondotypene: Jeg kjente ikke begrepene Kettenrondo og Bogenrondo (kjederondo og buerondo?), og dermed lot jeg være å oversette artikkelen. Det er mulig å bruke klassisk rondo, så har du det norske ordet for Kettenrondo kan jeg gjerne oversette. Griegs Samlede behøver vi ikke ha en artikkel på nå, så det kan vi bare «avlenke». Kaitil 20. mai 2010 kl. 16:13 (CEST)

Gjort. Vi kan ellers foreløpig gjøre så enkelt som så under Eksterne lenker. Den er ikke stor, men brukbar. Den tyske artikkelen sauser sammen buerondo(??) og sonaterondo, så den vil jeg ikke anbefale. Klausthemusician 20. mai 2010 kl. 18:48 (CEST)

Da har altså en Musikliebhaber forgrepet seg på selve stikkord likevel. Har foreslått den til sletting, men tror ikke at det lykkes. Den svenske artikkelen er som sagt bra nok til å begynne med. Du kunne ikke tenke deg å ta på deg denne oppgaven, Kaitil ? Klausthemusician 5. jun 2010 kl. 17:00 (CEST)

MIDI

På den tyske diskusjonssida ligger det et note-/MIDIeksempel fra Humoreskene. Det er meget bra, men dessverre er det en liten feil i det, og det hele er laget av en bruker som fikk sperret kontoen sin. Er det likevel mulig å rette det og så få lastet det opp her ? Vet noen hvordan man gjør det ? (tatt fra diskusjonen til AA) Klausthemusician 23. mai 2010 kl. 10:09 (CEST)

Jeg har kopiert eksempelet fra den tyske siden vha Lilypond, men siden jeg ikke kjenner stykket trenger jeg å få vite hva som er feil. Når det er rettet kan jeg laste det opp på Commons. Eller jeg kan laste opp det feilaktige eksempelet og så kan en Lilypond-kyndig med tilgang til stykket korrigere. Kaitil 24. mai 2010 kl. 17:50 (CEST)

Ser bra ut. Klausthemusician 27. mai 2010 kl. 09:49 (CEST)

Re-revisjon 20/4-11

Jeg har - dessverre på en litt klønete måte - forsøkt å ta vare på de gode innspill fra Pladask, samtidig som jeg prøvde å tilbakestille endringer spesielt med henblikk på musikktitler og bruk av superlativer. Alt dette har blitt diskutert før under evalueringen av artikkelen i prosesssen mot utmerkelsen, og jeg følte egentlig det var en viss enighet om sakene. Nå er det jo nesten alltid slik at deltagelsen på disse diskusjonene ikke er helt tilfredsstillende ... Men jeg synes bestemt at større inngripener i en artikkel som har blitt utmerket, burde bli diskutert først, og så evt. bli gjennomført. Ellers vil det aldri være mulig å teste ut forandringer. Så jeg håper re-revisjonen ikke får en umiddelbar reprimande, men at vi kan diskutere evt. problemer her i ro og mak. Velkommen til diskusjon ! Klausthemusician 20. apr 2011 kl. 18:06 (CEST)

Etter det jeg kan se har du bare reversert alle endringene jeg gjorde bortsett fra noen små typografiske detaljer som noen tankestreker og linjeskift. Men uansett, jeg gjentar det jeg skrev på diskusjonssiden min:

«[...] når det gjelder referering til klassiske verk vil jeg argumentere for å skille mellom titler på den ene siden og verktypebetegnelser og opusnummer og annen nummerering på den andre. I lister og kataloger må man gjerne finne en slik normal, men i vanlig tekst mener jeg det blir misvisende å sette «Konsert for klaver og orkester op. 16» i kursiv, siden det er en teknisk betegnelse og ikke en tittel.» – Pladask 21. apr 2011 kl. 22:57 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Edvard Grieg. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20100114125957/http://www.kb.dk/da/nb/tema/fokus/ravnk.html til http://www.kb.dk/da/nb/tema/fokus/ravnk.html
• La til {{død lenke}}-tagg til http://www.dyade.no/artikler/dyade/1997/2_97/dyade_2_97_groendahl_nasjonalmomentet_peer_gynt.shtml
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20090226015818/http://www.hf.uio.no/imv/forskning/forskningsprosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/Grieg/Berlin_06/forschung.html til http://www.hf.uio.no/imv/forskning/forskningsprosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/Grieg/Berlin_06/forschung.html
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20050830070916/http://home.online.no/~trold/griegopus.htm til http://home.online.no/~trold/griegopus.htm
• La til {{død lenke}}-tagg til http://colinearcenciel.musicblog.fr/r36814/GRIEG-EDVAR-HENRY-PURCELL/1/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 29. jul. 2017 kl. 06:42 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Edvard Grieg. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20070719205730/http://www.die-tonkunst.de/dtk-archiv/pdf/0411-Zu_Tradition_und_Rezeption_des_Streichquartetts.pdf til http://www.die-tonkunst.de/dtk-archiv/pdf/0411-Zu_Tradition_und_Rezeption_des_Streichquartetts.pdf

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. sep. 2017 kl. 19:07 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Edvard Grieg. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20111024213128/http://www.griegsociety.org/default.asp?kat=1022&id=4778&sp=1 til http://www.griegsociety.org/default.asp?kat=1022&id=4778&sp=1
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20081231215604/http://www.griegsociety.org/ til http://www.griegsociety.org/
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20111024211955/http://www.griegsociety.org/default.asp?kat=1004&id=4478&sp=1 til http://www.griegsociety.org/default.asp?kat=1004&id=4478&sp=1

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 15. mar. 2018 kl. 23:14 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Edvard Grieg. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20160304120437/http://www.ctheory.net/articles.aspx?id=128 til http://www.ctheory.net/articles.aspx?id=128

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 19. jan. 2022 kl. 16:18 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Edvard Grieg. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20071031081617/http://www.halloduda.com/noten/grieg-lyrische-stuecke.htm til http://www.halloduda.com/noten/grieg-lyrische-stuecke.htm

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 21. apr. 2022 kl. 02:15 (CEST)