Klaverkonsert (Grieg)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Klaverkonsert i a-moll, op. 16, (ofte kalt a-moll-konserten), er Griegs første og eneste klaverkonsert, skrevet da han var 25 år gammel. Det er uten tvil hans mest kjente verk av stort format, og blant verdens mest populære pianokonserter. Verket viser tydelig hans interesse for norsk folkemusikk; åpningen er basert på et motiv man ofte finner i vår folkemusikk – en nedadgående liten sekund (se intervall) etterfulgt av en nedadgående stor ters. I siste sats av konserten finner man likheter med springaren, og etterlikninger av hardingfela kan spores.

Sitat Det var en uutholdelig varme, men jeg tenker dog med glede tilbake på denne tid … således har jeg skrevet en konsert for klaver og orkester som jeg tror inneholder gode ting. Sitat
– Grieg i et brev til Ravnkilde, 2. november 1868[1]
Klaverets åpningsakkorder.
Hovedtema i 1. sats.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Grieg-familien reiste til Danmark i juni 1868 for at Edvard kunne begynne arbeidet med sitt hittil største verk; en konsert for klaver og orkester. Etter å ha først "sluppet av" Nina og Alexandria (født april 1868) hos svigerforeldrene i København, dro Edvard alene til Mothsgaard i Søllerød hvor han ble møtt av vennene Emil Hornemann og Edmund Neupert. Sistnevnte var på den tiden en av Nordens ledende pianister, og fikk mye av æren for at nettopp klaverstemmen ble som den ble. Blant annet kom han med flere konstruktive råd til Grieg underveis i prosessen, og det hevdes fra enkelte at solokadensen mot slutten av første sats var Neuperts egen komposisjon. Grieg arbeidet på et piano inne i et lite drivhus, og skrev således hele klaverstemmen i løpet av månedene som fulgte. Derimot skrev han ikke orkesterstemmen i Danmark. Foruten noen få skisser ble partituret fullført i Oslo i løpet av vinteren 1869.

Besetning[rediger | rediger kilde]

Partituret har følgende besetning: to fløyter, to oboer, to klarinetter, to fagotter, to horn, to trompeter, tre tromboner, pauker, fioliner, bratsjer, celloer og kontrabasser.

Hovedtema i 2. sats (feilaktig notert uten 5 b).

Satser[rediger | rediger kilde]

Konserten har følgende satser:

  1. Allegro molto moderato
  2. Adagio
  3. Allegro moderato molto e marcato

Urframføring[rediger | rediger kilde]

Grieg var selv en glimrende pianist, men på premieren 3. april 1869 i Casino Store Sal i København, ble konserten spilt av Edmund Neupert. Grieg hadde ikke anledning til å være til stede på premieren, grunnet forpliktelser med et orkester i Christiania. Storheter fantes imidlertid blant publikum; først og fremst den musikkinteresserte dronning Louise, men også fremtredende skikkelser som Niels W. Gade og den russiske pianisten Anton Rubinstein. Rubinstein var selv på turné på den tiden, og stilte med sitt eget flygel til Neuperts disposisjon under premieren. En norsk framføring fulgte i Kristiania 7. august samme år, og konserten ble senere også framført i Tyskland i 1872 og England i 1874. Ved Griegs besøk hos Franz Liszt i Roma 1870 spilte sistnevnte hele konserten rett fra bladet, noe som Grieg så på som svært imponerende.

Verket ble først publisert ved forlaget E.W. Fritzsch i Leipzig i 1872. Like før han døde gjorde Grieg betraktelige endringer i konsertens orkestrering – bl. a. ble blåserrekken supplert med to nye hornstemmer, og det andre temaet i første sats ble tatt fra solotrompeten og lagt i celloene.

Sammenligning med Schumann[rediger | rediger kilde]

Griegs konsert sammenliknes ofte med Robert Schumanns pianokonsert – den er skrevet i samme toneart, åpningene av første sats er svært like, og en del musikkhistorikere og kritikere hevder at stilen må regnes for å være nærmere Schumann enn noen andre. Grieg hørte Schumanns konsert bli spilt av Clara Schumann i Leipzig i 1858, og ble generelt svært påvirket av Schumann, noe han selv flere ganger ga uttrykk for. I tillegg hadde han fått pianoundervisning av Schumanns venn, E. F. Wenzel.

3. satsens halling-motiv.

Klaverkonsert nr. 2 i h-moll[rediger | rediger kilde]

I 18831887 jobbet Grieg med en andre pianokonsert i h-moll (EG120), men denne ble aldri fullført. De få fragmentene Grieg skrev omfatter kun noen korte partier for klaverstemmen, og samtlige av disse ble første gang utgitt på CD i 1996 av pianisten Einar Steen-Nøkleberg[2]. I 1997 utviklet den belgiske komponisten Laurent Beeckmans en komplett klaverkonsert av Griegs skisser, og verket ble første gang framført i London 3. mai 2003. Grieg-selskapet og NRK utlyste mot slutten av 1990-tallet en konkurranse rundt fragmentene Grieg hadde laget. Til sammen ble det sendt inn 68 versjoner, og vinnerbidraget fra Alberto Colla ble urframført under avslutningskonserten ved Festspillene i Bergen i mai 1998[3].

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Benestad/Schjelderup-Ebbe: Edvard Grieg. Mennesket og kunstneren, s. 124. Aschehoug 1980/2007. ISBN 978-82-03-23459-0.
  2. ^ Grieg: Piano Music Vol. 14, Naxos 8.553400
  3. ^ Griegs ufullførte (KulturSpeilet, hentet 7.11.2013)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]