Modest Musorgskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Modest Musorgskij
Modest Musorgskiy, 1870.jpg
Født Russland 21. mars 1839
Karevo ved Pskov, Russland
Død Det russiske keiserdømmet 28. mars 1881
St. Petersburg, Russland
Periode romantikken

Modest Petrovitsj Musorgskij (russisk Модест Петрович Мусоргский, født 9. marsjul./ 21. mars 1839greg. i Karevo ved Pskov, død 16. marsjul./ 28. mars 1881greg. i St. Petersburg) var en av de russiske komponister kjent som «De Fem» og var en fornyer innen russisk musikk. Han ville at den russiske musikken skulle få en egen unik identitet på tross av de etablerte former innen vestlig musikk. I likhet med den samtidige forfatteren Fjodor Dostojevskij skildrer Musorgskij i sin musikk «de fornedrede og krenkede» med all deres lidelse og smerte. Han løfter disse rollene til tragiske høyder til det groteske og majestetiske sameksisterer.[trenger referanse]

Mange av hans hovedverker er inspirert av russisk historie, russisk folklore og andre nasjonalistiske temaer, innbefattet operaen Boris Godunov, tonediktet Natt på Bloksberg for orkester, og pianosuiten Bilder på en utstilling.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Musorgskij ved kadettskolen (1856)
Alexander Dargomyskij
Musorgskij i hans beste år

Musorskij var født inn i en rik, adelig landeierfamilie, som skal stamme fra Rurik, den første herskeren i Rutenia. Da han var seks år, fikk han pianoundervisning av moren, som var pianist. Han viste gode evner og kunne allerede tre år etter holde konsert for venner og familie med klaverkonsert av John Field og stykker av Franz Liszt. Da han var ti år gammel, ble han sammen med broren sendt til St. Petersburg for å gå på eliteskolen St. Peters skole. Mens han gikk på denne skolen, fikk han fortsatt pianoundervisning og kunne allerede som tolvåring publisere sitt første pianostykke.

Året etter, i 1852, ble han tatt opp på kadettskolen i St. Petersburg og skulle slik videreføre familiens militære tradisjoner. Det var harde krav på denne skolen, og allerede her begynte Musorgskij å utvikle noe som senere skulle bli et stort alkoholproblem.

Også mens han var elev ved kadettskolen, fikk han anledning til å fortsette å ha pianoundervisning. Hans gode evner på dette området gjorde han ettertraktet blant de andre elevene, da han spilte kjente stykker for dem, innlagt sine egne improvisasjoner. Tiden på kadettskolen vakte Musorgskijs interesse for historie og tyske filosofer.

I 1856 gikk han ut fra kadettskolen og ble tatt opp ved det mest prestisjefylte regimentet i den keiserlige hær. I oktober samme år møtte han Aleksandr Borodin, som tjenestegjorde samme stedet, og de fikk umiddelbar kontakt.

På denne tiden var Musorgskij en elegant, høflig og dannet offiser som var svært populær også hos kvinner. Særlig inntrykk gjorde han slik han kunne briljere ved pianoet.

Viktigere var det at han på denne tiden ble kjent med Alexander Dargomyskij, som sammen med Mikhail Glinka var en av de viktigste nasjonalistiske komponistene i Russland på denne tiden. Dargomyskij var imponert av Musorgskijs evner, og gjennom ham fikk Musorgskij adgang til og fikk framføre musikk for et større publikum.

Gjennom de neste to årene møtte Musorgskij gjennom Dargomyskij en rekke viktige russiske komponister, som Vladimir Stasov, César Cui (som også var en offiserskollega) og Milij Balakirev, hvor særlig sistnevnte hadde en stor innflytelse på ham. Musorgskij gikk i undervisning hos Balakirev og etter noen måneder sluttet han i 1858 som offiser for å kunne konsentrere seg om sin musikalske utvikling.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Ilja Repins kjente portrett av Musorgskij, malt på sykehuset i dagene 2.–5. mars 1881, bare tre uker før Musorgskij døde
Musorgskijs grav i Tikhvin gravsted i St. Petersburg

I 1859 fikk den 20 år gamle Musorgskij en verdifull teatererfaring da han deltok i arbeidet med oppsetning av Glinkas opera Et liv for en tsar. Han ble her også kjent med Anatolij Ljadov, som han også besøkte i Moskva etter å ha uttrykt en kjærlighet til «alt russisk». Til tross for dette var fortsatt den musikken han komponerte på denne tiden, sterkt preget av utenlandske forbilder.

I 1861 ble slavene frigitt i Russland, noe som førte til at familien mistet sin rikdom. Dette satte Musorgskij under et større press, men han fortsatte sitt musikalske virke. På denne tiden frigjorde han seg fra Balakirev og konsentrerte seg om selvstudier. I 1863 begynte han på den ufullførte operaen Salammbô, basert på romanen med samme navn av Gustave Flaubert, utgitt året før. Han ga opp dette prosjektet i 1866 og hadde på dette tidspunktet flyttet tilbake til St. Petersburg, hvor han livnærte seg som offentlig tjenestemann. Han bodde i et kollektiv hvor også den politiske diskusjonen var sentral. Han ble kjent med skriftene til den revolusjonære Nikolai Černyševskij. Musorgskij ble mer og mer tiltrukket av idealet om «artistisk realisme» og fikk et større fokus på de svakere gruppene i samfunnet.

I 1865 døde moren, og samtidig opplevde Musorgskij det første alvorlige sammenbruddet som følge av sitt alkoholmisbruk. Samtidig skrev han sine første «realistiske» sanger. I 1867 fullførte han tonediktet En natt på Bloksberg.

Dette ble innledningen på Musorgskijs beste og mest produktive år. I 1868 skrev han elleve scener på en opera basert på Nikolaj Gogol komedie Zhenitba («Giftemålet»), hvor hans ambisjon var å bringe den folkelige dagligtalen inn i musikken, men han måtte gi opp dette prosjektet. Han ble i stedet oppmuntret til å skrive en opera basert på Boris Godunov. Han fullførte denne året etter, mens han arbeidet som tjenestemann i Skogsdepartementet. I 1871 ble imidlertid operaen refusert for oppføring, angivelig fordi den manglet en tydelig primadonna-rolle, og Musorgskij gikk i gang med å lage en ny versjon.

På denne tiden bodde han sammen med Nikolaj Rimskij-Korsakov, og samværet med ham kan ha inspirert Musorgskij ytterligere, siden den nye versjonen han leverte gikk langt utover de endringen som var etterspurt. Denne versjonen ble imidlertid akseptert, og tre utdrag fra operaen ble fremført i Mariinskijteateret i 1873. Hele operaen ble framført i februar 1874, og den publikumssuksessen denne operaen medførte, markerte på mange måter høydepunktet i Musorgskijs karriere.

På denne tiden mistet Musorgskij en del av de vennene han hadde støttet seg til; gruppen «De Fem» gikk i oppløsning da medlemmene valgte ulike kunstneriske veier. Vennen Arsenij Goleniskjev-Kutuzov, som skrev diktene til sangsyklusene Bez Solntsa («Uten sol») og Pesni i plyaski smerti («Dødens sanger og danser»), hadde giftet seg, og hans gode venn, maleren og arkitekten Viktor Hartmann, døde i 1873.

Samtidig ble Musorgskijs alkoholisme verre og forsterket av at på den tiden ble ekstrem oppførsel ansett som protest og opposisjon mot det etablerte, noe som idealiserte alkoholmisbruket til tross for at det førte til isolasjon og ødeleggelse.

Musorgskij klarte imidlertid fortsatt i noen år å holde det kreative arbeidet oppe. Til minne om Hartmann skrev han pianosuiten Kartínki s výstavki – Vospominániye o Víktore GártmaneBilder på en utstilling – til minne om Viktor Hartmann»). Dette ble senere orkestrert av flere, hvorav Maurice Ravels versjon fra 1922 ble den mest kjente for ettertiden, og også i 1971 av den britiske progrockgruppen Emerson, Lake & Palmer på albumet Pictures at an Exhibition – noe som gjorde dette musikkstykket ytterligere kjent.

Han begynte også arbeidet med den komiske operaen Sorotsjinskaja jarmarka («Markedet i Sorotsjinetz»), som også var basert på Gogols novelle med samme navn. Men etter dette gikk det fort nedover med Musorgskij, til tross for at han nå var kjent og etterspurt som komponist. Han var imidlertid fortsatt avhengig av inntektene fra jobben som offentlig tjenestemann, og til tross for mye fravær ble det holdt en beskyttende hånd over ham fra musikkelskende sjefer. Han fikk til og med lov til å dra på en tre måneders turne som akkompagnatør i 1879.

Men i 1880 måtte han slutte i den offentlige tjenesten. En gruppe sørget da for at han fikk et stipend for å fullføre Khovanstsjina, og en annen gruppe skaffet finansiering til fullførelsen av Markedet i Sorotsjinetz. Ingen av disse ble imidlertid helt fullført av ham, men førstnevnte ble fullført av Rimskij-Korsakov som fikk det oppført i 1886 i St. Petersburg. Senere ble det bearbeidet av Dmitrij Sjostakovitsj.

Tidlig i 1881 fikk han fire illebefinnender rett etter hverandre, og han ble innlagt på sykehus. Få dager før Musorgskij døde, malte Ilja Repin det kjente portrettet av ham, hvor virkningene av et langvarig alkoholmisbruk er tydelig.

Særlig kjente arbeider[rediger | rediger kilde]

Blant hans mest kjente arbeider er:

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]