Christiania Theater
Christiania Theater var et teater i Oslo som ble åpnet på Bankplassen ved Akershus festning i 1837. Det var opprinnelig et dansk etablissement, men fungerte etter hvert som et slags nasjonalteater fram til Nationaltheateret ble innviet i 1899. Teateret uroppførte Peer Gynt i 1876, ni år etter at det ble utgitt. Teateret gjenoppstod i 2006 som Christiania Teater, et show- og underholdningsteater i Stortingsgata i byen.
Fra 1852 til 1862 hadde Oslo i tillegg Kristiania norske Theater som hadde et norskere repertoar og språk.
Innhold |
[rediger] Historikk
[rediger] Nytt bygg på Bankplassen
Christiania Theater hadde sin spede begynnelse i 1827[1] etablert av Johan Peter Strömberg. Det ble reetablert etter en brann i 1835 med eget bygg på Bankplassen ved Akershus festning og åpningsforestillingen var 4. oktober 1837 med Andreas Munchs skuespill Kong Sverres Ungdom. var alle skuespillerne var danske, men innholdet var nasjonalromantisk. Teaterspråket i Norge hadde allerede lenge vært et stridsstema og var omfattet av den mer overgripende kulturpolitiske Konflikten mellom Wergeland og Welhaven, der Wergeland arbeidet for norske skuespillere og norsk språk på norske scener.
Ettersom teateret ble mer etablert, kom det stadig flere norske skuespillere inn i staben, og «blandet ut» det danske innslaget, blant disse var Johannes Brun og Laura Gundersen.
[rediger] Campbellerslaget i 1838
I januar 1838 satte teateret Wergelands skuespill, Campbellerne eller den hjemkomne Søn. Premieren gikk pynterlig for seg, men ved neste framsyning fikk Norge sitt første virkelige teaterslag.
Det begynte med pipekonsert, og endte med slagsmål i og utenfor teateret. Pipekonserten var iscenesatt av redaksjonen i den konservative avisen Den Constitutionelle, som ble redigert av personer som sto Welhaven nær. Men Welhaven selv hadde visstnok ikke noe med dette initiativet å gjøre, og var heller ikke til stede. Wergelands person og hans dikterkunst ble angrepet. Wergelandflokken seiret. Men teaterslaget, eller Campbellerslaget fikk et etterspill i Den Constitutionelle. Se også Dæmringsfeiden.
[rediger] Teaterslaget i 1856
Det neste store teaterslaget fandt sted i 1856, og da var Bjørnstjerne Bjørnson den sentrale skikkelsen. Og nå gjaldt spørmålet kampen for norske skuespillere. Teaterlkedelsen hadde gitt løfte om ikke å ikke engasjere flere danske skuespillere, men da løftet ikke ble holdt, ble det pipekonsert. Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie støttet de opprørske tilskuerne. Uro ble det også i 1873 da svensken Ludvig Josephson ble leder, utlendinger var ikke ønsket. Også her skulle Bjørnson ha vært blant iscenesetterne for pipekonsert og demonstrasjoner.
[rediger] Peer Gynt på scenen
Men det var Josephson som i 1876 satte opp Peer Gynt og det var han som gjorde dette stykket til en stor suksess, etter at det hadde ligget lenge da andre mente det ikke egnet seg for scenen.
[rediger] Forløper for Nationalteatret
Mens teateret fortsatt spilte Peer Gynt brøt det ut brann 15. januar 1877, og denne ødela dekorasjonene til stykket. Skadene etter brannen raskt ble utbedret og Christiania Theater fungerte som et slags nasjonalteater til dagens Nationaltheatret ble bygget og etablert 1. september 1899. Bygningen ble deretter revet for å gi plass til Norges Banks bygning, hvor Museet for samtidskunst nå holder til.
[rediger] Teatret i Stortingsgata
I 2006 gjenoppsto Christiania Theater som et show- og underholdningsteater i Stortingsgata 16, i de tidligere lokalene til Det Norske Teateret (1945–1985) og Filmteateret (1985–2006). Urpremieren i de nyoppussede lokalene hadde POS Theatre Company med stykket TanGhost. 7. september 2010 stengte dette teateret igjen.
[rediger] Referanser
- ^ Theater Christiania_Theater hos Store Norske Leksikon
[rediger] Litteratur
- Næss, Trine: Christiania Theater forteller sin historie: 1877-1899, Oslo: Novus forlag 2005, ISBN 82-7099-427-8
- Blanc Tharald: Christiania Theaters historie, Kristiania: Cappelen 1899
- Lyche, Lise: Norges teaterhistorie, Oslo: Tell forlag 1991, ISBN 82-7522-006-8
