Klaverkonsert (Grieg)
Klaverkonsert i a-moll, op. 16, av Edvard Grieg, ofte kalt a-moll-konserten, er den eneste klaverkonserten Grieg fullførte. Det er et av hans mest kjente verker og blant verdens mest populære pianokonserter.
 |
Griegs pianokonsert i a-moll
|
| Problemer med å lytte til disse filene? Se media help (en). | |
Klaverkonserten er blant Griegs tidligste viktige verker. Den ble skrevet i 1868 i Søllerød i Danmark, under en av hans reiser han gjorde dit for å dra nytte av det varmere klimaet der enn i Norge. Partituret har følgende besetning: to fløyter, to oboer, to klarinetter, to fagotter, to horn, to trompeter, tre tromboner, pauker, fioliner, bratsjer, celloer og kontrabasser.
Konserten har følgende satser:
- Allegro molto moderato
- Adagio
- Allegro moderato molto e marcato
Griegs konsert sammenliknes ofte med Robert Schumanns pianokonsert – den er skrevet i samme toneart, åpningene av første sats er svært like, og en del musikkhistorikere og kritikere hevder at stilen må regnes for å være nærmere Schumann enn noen andre. Grieg hørte Schumanns konsert bli spilt av Clara Schumann i Leipzig i 1858, og ble generelt svært påvirket av Schumann, noe han selv flere ganger ga uttrykk for. I tillegg hadde han fått pianoundervisning av Schumanns venn, E. F. Wenzel.
Konserten viser tydelig hans interesse for norsk folkemusikk; åpningen er basert på et motiv man ofte finner i vår folkemusikk – en nedadgående liten sekund (se intervall) etterfulgt av en nedadgående stor ters. Dette motivet finner man også i utallige verker av Grieg. I siste sats av konserten finner man likheter med springaren, og etterlikninger av hardingfela kan spores.
Grieg var selv en glimrende pianist, men på premieren 3. april 1869 i Casino Store Sal i København, ble konserten spilt av norske Edmund Neupert. Grieg hadde ikke anledning til å være tilstede på premieren, grunnet forpliktelser med et orkester i Christiania. Storheter fantes imidlertid blant publikum; både den danske komponisten Niels W. Gade og den russiske pianisten Anton Rubinstein overvar konsertens første oppsetning. Den norske premieren i Kristiania fulgte 7. august samme år, og stykket ble senere framført i Tyskland i 1872 og i England i 1874. Ved Griegs besøk hos Franz Liszt i Roma 1870 spelte denne noterne a prima vista for publikum og gav meget gode kommentarer om Griegs arbeid.
Verket ble først publisert ved forlaget E.W. Fritzsch i Leipzig i 1872. Like før han døde gjorde Grieg betraktelige endringer i konsertens orkestrering – bl. a. ble blåserrekken supplert med to nye hornstemmer, og det andre temaet i første sats ble tatt fra solotrompeten og lagt i celloene.
I 1883–1887 jobbet Grieg med en andre pianokonsert i h-moll, men den ble aldri fullført. Fragmenter av denne ble innspilt på CD i 1996 av Einar Steen-Nøkleberg.
