Programmusikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Programmusikk er (klassisk) musikk som representerer et program – det være seg en scene, et dikt, en hendelse eller noe annet ikke-musikalsk. Det motsatte av programmusikk er absolutt musikk. Et typisk eksempel på programmusikk er tonediktet.

Begrepet[rediger | rediger kilde]

I programmusikk snakker vi om et program eller en idé som ligger utenom det musikalske verket – det kan være en litterær eller historisk referanse, en sjeletilstand etc. Programmusikk har slik sett en referanse i menneskelig erfaring som lar seg beskrive verbalt.

Begrepet er nesten utelukkende brukt om den europeisk klassiske musikken, og spesielt innen romantisk musikk. Det brukes vanligvis kun om instrumentalmusikk, ikke om viser eller opera.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Beethovens 6. symfoni, den såkalte Pastoralesymfonien, «forteller» en historie om livet på landet, og de ulike pastorale scenene kan gjenkjennes i musikkens formspråk. Et eksempel på norsk programmusikk er de fem symfoniske dikt av komponisten Hjalmar Borgstrøm hvorav diktet Hamlet, skrevet for orkester og klaver, anføres å være hans hovedverk.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

En annen komposisjon fra Beethovens hånd, den såkalte «Måneskinnssonaten», er brukt for å fremstille denne måten å oppfatte musikk på som upålitelig og tilfeldig. Det blir hevdet at Beethoven ikke tenkte i programmusikalske baner i det hele tatt da han skrev denne komposisjonen, som egentlig har betegnelsen «Pianosonate nr. 14 i ciss-moll quasi una Fantasia». Tilnavnet Måneskinnssonaten stammer fra musikkjournalisten Rellstab etter en båttur på Vierwaldstätter See, flere år etter Beethovens død. Fantasien gir lytteren lov til å fantasere og assosiere.

musikkstubbDenne musikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.