Bromerte flammehemmere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bromerte flammehemmere er en fellesbetegnelse på om lag sytti organiske stoffer. Det er organiske forbindelser som inneholder brom. De brukes i mange forskjellige varer, deriblant elektriske og elektroniske produkter som kretskort i PC-er og TV-apparater. Vi finner også forbindelsene i tekstiler og isolasjonsmidler. Som regel brukes flammehemmere i isolasjonsmaterialer av plast basert på typen EPS og XPS. Bromerte flammehemmere brukes innenfor transport hvor stoffet er blandet inn i harde og myke plaster, slik at brannskadene skal reduseres ved en eventuell brann.

De kalles flammehemmere fordi Brom-innholdet gjør det vanskelig for produktet å ta fyr og brenne.

Miljøskader[rediger | rediger kilde]

Enkelte av de bromerte flammehemmerne er lite nedbrytbare og er forbudt i Norge.

Tidligere var utslippet og forekomsten av bromerte flammehemmere særdeles liten og stoffet ble aldri sett på som miljøfiendtlig siden konsentrasjonene var såpass lave. Nyere undersøkelser viser at konsentrasjonen av disse giftstoffene har økt og nivået er urovekkende høyt i ferskvann, Mjøsa er en innsjø hvor konsentrasjonen fortsatt er høy, dog synkende [1]. Det er også funnet høye konsentrasjoner i torskelever ifra undersøkte områder langs norskekysten, fra Færder i Oslofjorden til Varangerfjorden. Fisk ifra Drammensfjorden inneholder også bromerte flammehemmere, de er også påvist i fisk ifra Bjørnøya. En undersøkelse fra 2011 gjort av svenske Naturskyddsföreningen, basert på stikkprøver, viste at norsk oppdrettslaks hadde et innhold av bromerte flammehemmere på 0,98 μg/kg w/w, cirka 60 ganger mer enn EUs foreslåtte grenseverdi på 0,016 μg/kg w/w[2][3]

Konsentrasjonen av bromerte flammehemmere har også økt hos den norske befolkning; blodprøver har vist at konsentrasjonen av økt i tidsperspektivet 1977 og 1999. Morsmelkprøver ifra 1986 og 2001 viser også at konsentrasjonen av bromerte flammehemmere også har økt i morsmelken.

Hvorfor er bromerte flammehemmere i miljøet?[rediger | rediger kilde]

Det er en sannhet at små mengder av bromerte flammehemmere ikke er skadelig[trenger referanse]. Dette gjelder for alle kjemikalier[trenger referanse], i små mengder gjør de ingen eller minimal skade – det er først når konsentrasjonen (mengden) øker omgivelsene kan være truet[trenger referanse].

Et utslipp på 300 tonn per år er ikke spesielt høyt[trenger referanse]; sammenligner vi utslippet av CO2 som ligger på rundt 45 tonn per innbygger, er utslippene ekstremt lave for bromerte flammehemmere[trenger referanse]. Men det er en forskjell, bromerte flammehemmere akkumuleres (det vil si blir tatt opp av organismer og dyr, og forblir i dyret) i næringskjeden og brytes ned i en veldig liten grad. Derfor vil det årlige utslippet bare bygge opp mer og mer av stoffene i naturen, ettersom tiden går.

Virkning på kroppen[rediger | rediger kilde]

Enkelte bromerte flammehemmere er svært skadelige for vannlevende organismer. Noen av de bromerte flammehemmerne kan føre til leverskade, og noen kan være hormonforstyrrende, reproduksjonsskadelige, og dessuten skade foster og nervesystem. Når det gjelder langtidsvirkningen og hvordan den påvirker menneskekroppen, mangler det ennå kunnskap.[4]

Mengde[rediger | rediger kilde]

I 2001 var det estimert et forbruk på ca. 300 tonn av bromerte flammehemmere i Norge[trenger referanse]. Tetrabrombisfenol A er den mest brukte flammehemmeren og brukes for det meste i elektronikkretskort[trenger referanse]. Om lag 200 tonn av mengden brukes til disse formålene[trenger referanse].

Stoffer i gruppen[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]