Hopp til innhold

Portugisisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Portugisisk (språk)»)
Portugisisk
português
Brukt iPortugal,[1] Brasil,[2] Spania,[3] Angola,[4] Kapp Verde,[5] Taiwan, Øst-Timor,[6] Guinea-Bissau,[7] Mosambik,[8] São Tomé og Príncipe[9]
Antall brukere221 000 000 (2019)[10]
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Italisk
Romansk
Italo-vestlig
Vestlig
Galloiberisk
Iberoromansk
Vestiberisk
Galisisk-portugisisk
Portugisisk
Skriftsystemdet portugisiske alfabet, det latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt iAngolas flagg Angola
Brasils flagg Brasil
Guinea-Bissaus flagg Guinea-Bissau
Kapp Verdes flagg Kapp Verde
Macaos flagg Macao
Mosambiks flagg Mosambik
Portugals flagg Portugal
São Tomé og Príncipes flagg São Tomé og Príncipe
Øst-Timors flagg Øst-Timor
Den afrikanske unions flagg Den afrikanske union
EUs flagg EU
De søramerikanske lands unions flagg De søramerikanske lands union
Mercosurs flagg Mercosur
Normert avInstituto Internacional da Língua Portuguesa, Samveldet av portugisiskspråklige land, Academia Brasileira de Letras (Brasil), Vitenskapsakademiet i Lisboa (Portugal)
Språkkoder
ISO 639-1pt
ISO 639-2por
ISO 639-3por
Glottologport1283

lenke=:: Wikipedia på portugisisk
Portugisisk på Wiktionary

Portugisisk[a] er et iberoromansk språk i den indoeuropeiske språkfamilien. Språket utviklet seg i nordre del av Portugal og i det som i dag er provinsen Galicia i Spania. Det er det eneste offisielle språket i Angola, Brasil, Guinea-Bissau, Kapp Verde, Mosambik, Portugal og São Tomé og Príncipe, og er et av flere offisielle språk i Macao og Øst-Timor.

Med i overkant av 273 millioner brukere regnes portugisisk som det sjette mest talte språk i verden. Flesteparten, 205 millioner, kommer fra Sør-Amerika. Portugisisk fungerer også som et slags lingua franca i Afrika. Språket ble spredt over hele verden i løpet av det 15. og 16. århundret, da Portugal ble en stor, global kolonimakt. Koloniene spant seg fra Brasil i Sør-Amerika til Macao i Kina. I kolonitiden vokste mange portugisiskbaserte kreolspråk frem rundt om i verden, særlig i Afrika, Asia og Karibia.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]
Land og områder hvor portugisisk snakkes.

Portugisisk er offisielt språk i Angola, Brasil, Kapp Verde, Guinea-Bissau, Portugal, São Tomé og Príncipe og Mosambik. Det er dessuten offisielt språk sammen med kinesisk i Macao og sammen med tetum i Øst-Timor. Det er dette man kaller den lusofone verden, etter det romerske navnet på Portugal, Lusitania. I landene Kapp Verde og Guinea-Bissau er portugisisk det offisielle språket, men folkespråket er kriol, et portugisiskbasert kreolspråk. I São Tomé og Príncipe er også kreolspråket saotomesisk (kalt forro av lokalbefolkningen) meget utbredt.

Samfunn hvor portugisisk snakkes eksisterer i mange byer og land rundt omkring i verden, inkludert Montréal og Toronto i Canada, Paris i Frankrike, Asunción i Paraguay, Buenos Aires i Argentina og Boston, New Bedford, Cape Cod, Fall River, Honolulu, Houston, Newark i New Jersey, New York City, Orlando, Miami, Providence og Sacramento i USA. Andre land hvor portugisisk snakkes er blant annet Andorra, Belgia, Antigua og Barbuda, Bermuda, Luxembourg, Namibia, Jamaica, Venezuela, Guyana, Sveits, Japan og de tidligere portugisiske statene Goa og Daman og Diu i India. Mange av de portugisisktalende disse stedene er immigranter og/eller arbeidsinnvandrere fra Brasil eller Portugal.

Brukere av portugisisk i verden Antall
Sør-Amerika 186 000 000
Afrika 17 000 000
Europa 12 000 000
Nord-Amerika 2 000 000
Asia 610 000

Samveldet av portugisiskspråklige land er en internasjonal organisasjon bestående av åtte selvstendige land som har portugisisk som offisielt språk. Portugisisk er dessuten offisielt språk i Den europeiske union, Mercosul, Den afrikanske union (et av flere arbeidsspråk) og flere organisasjoner.

Portugisisk er sammen med spansk det raskest voksende vestlige språk, og ifølge UNESCO er portugisisk det språket med størst vekstpotensial som internasjonalt kommunikasjonsspråk i Sør-Amerika og sørlige deler av Afrika. Noe av dette skyldes at man venter at de portugisiskspråklige landene i Afrika vil ha en samlet befolkning på hele 83 millioner i år 2050.

I mars 2006 ble det interaktive museet om det portugisiske språket, Det portugisiske språks museum, åpnet i São Paulo i Brasil, byen med høyest antall portugisisktalende i verden.

Nord- og Sør-Amerika

[rediger | rediger kilde]

Til tross for at Brasil er det eneste amerikanske landet som har portugisisk som sitt offisielle språk, blir portugisisk et stadig viktigere språk i Sør-Amerika, og man regner i dag med at 51 % av den søramerikanske befolkningen snakker språket. Takket være den sterke innflytelsen Brasil har i Sør-Amerika, har språket også spredt seg over grensene til de nærliggende spanskspråklige landene, hovedsakelig Argentina og medlemsland av Mercosul-unionen, en søramerikansk økonomisk union.

Etter at Brasil trådte inn i sistnevnte union, har portugisisk blir stadig mer populært å studere som andrespråk blant spanskspråklige. Det er per 2007 186 millioner brukere av portugisisk i Brasil, i tillegg er det mange brukere i grenseområdene til nabolandene Argentina, Bolivia, Paraguay (Brasiguayos) og Uruguay. I Paraguay er det om lag 122 520 morsmålsbrukere av portugisisk.

I Europa blir portugisisk hovedsakelig talt av Portugals 10,6 millioner innbyggere. Språket har også blitt tatt med til Sentral-Europa av portugisiske immigranter, og de siste tiårene har språket blitt talt av omkring 10 % av befolkningen i landene Luxembourg og Andorra. I tillegg til dette oppsto det grupper av portugisisktalende i Belgia, Frankrike, Tyskland, Sveits og på Jersey. I Spania blir portugisisk snakket i områdene Olivenza og Vale do Xalima, da kalt a fala («språket») av lokalbefolkningen.

Galisisk er et språk som er nært beslektet med både spansk og portugisisk, og er offisielt språk i Galicia-regionen i det nordvestlige Spania. Galisisk og portugisisk har de samme røttene, og var helt opp til middelalderen ett språk, før de så skilte seg til to språk. Galisisk er i dag innbyrdes forståelig med portugisisk. Noen lingvister[hvem?] anser galisisk og portugisisk som ett og samme språk, men det vanlige er å betrakte dem som to språk.[trenger referanse] Det finnes to standardskriftspråk, men myndighetene i Galicia har valgt å støtte bare det ene, som er en variant litt nærmere det spanske språket enn det andre, kanskje for å skape litt distanse mellom galisisk og portugisisk. De galisiske delegatene i Europaparlamentet, blant andre Camilo Nogueira, snakker etter eget ønske portugisisk.

Portugisisk er et viktig språk i det sørlige Afrika. Angola og Mosambik er organisert sammen med São Tomé og Príncipe, Kapp Verde og Guinea-Bissau i PALOP (Países Africanos de Língua Oficial Portuguesa), en organisasjon som representerer omkring 16 millioner portugisisktalende afrikanere. Man regner med at rundt 9 millioner av disse har portugisisk som morsmål, mens de resterende er tospråklige. Paradoksalt nok startet den virkelige veksten for portugisisk i Afrika etter at de tidligere portugisiske koloniene fikk sin selvstendighet. Myndighetene i disse landene mener at det portugisiske språket er nyttig for videre utvikling og forening. Afrikansk portugisisk er et viktig minoritetsspråk i Den demokratiske republikken Kongo, Malawi, Namibia, Sør-Afrika (omkring én million brukere), Zambia og Zimbabwe. I andre deler av Afrika eksisterer det også portugisiske kreolspråk. På øya Annobón i Ekvatorial-Guinea snakkes det et kreolspråk som er nært beslektet med kreolspråket saotomesisk i São Tomé og Príncipe.

I Angola ble portugisisk raskt et nasjonalt språk, og ikke bare et arbeidsspråk. Ifølge de offisielle tallene fra 1983 var portugisisk morsmålet til 75 % av befolkningen i hovedstaden Luanda, noe som tilsvarer omkring 2,5 millioner mennesker. Minst 300 000 snakket bare portugisisk, mens rundt 1 % av befolkningen hadde ingen portugisiskkunnskaper. Fortsatt snakkes noen av språkene som ble talt før kolonialiseringen, men de er ikke særlig utbredte. Den portugisiske varianten angolanerne snakker i dag, adopterte de i sin tid fra språket slik det ble snakket i Portugal.

I Mosambik er portugisisk offisielt språk, men beherskes bare av snaut halve befolkningen. Ifølge tall fra 1997 snakker om lag 72 % av befolkningen i byene språket, rundt 40 % av den totale befolkningen i landet. På en annen side har bare rundt 6,5 % portugisisk som sitt morsmål (17 % i byene og 2 % i tynt befolkede områder).

I Kapp Verde og Guinea-Bissau er portugisisk det offisielle språket, mens folkespråket er kriol, et kreolspråk basert på portugisisk. Undervisning og fjernsyn bidrar til å holde kriol i live. I Guinea-Bissau snakker 44 % av befolkningen kriol, 14 % portugisisk og resten afrikanske språk. I São Tomé og Príncipe snakkes et nokså dialektpreget portugisisk, som viser en god del likhetstrekk med brasiliansk portugisisk. Derimot er overklassen i landet kjent for å bruke europeisk portugisisk, som også er det vanlige i resten av de portugisiskspråklige landene i Afrika. Ved siden av portugisisk snakkes det tre kreolspråk, hvor saotomesisk, kalt forro av lokalbefolkningen, er det største. Det er vanlig at barna lærer portugisisk først og senere lærer saotomesisk. Portugisisk blir stadig mer brukt som fellesspråk i landet og andelen morsmålsbrukere av språket er økende.

Undervisning i portugisisk i Øst-Timor.

I Asia blir språket snakket i Øst-Timor, Macao i Folkerepublikken Kina og i de indiske delstatene Goa og Daman og Diu. I Goa blir det ikke lenger undervist i portugisisk på skolene, og stadig færre snakker det. Av den grunn har språket fått det noe merkelige kallenavnet «besteforeldrenes språk».

I Macao blir språket snakket av bare en liten del av befolkningen, hovedsakelig etterkommere av handelsfolkene som slo seg ned i Kina og blant annet stiftet portugisiske skoler. Et forlengst utdødd kinesiskbasert handelsspråk med mange lånord og uttrykk fra portugisisk fantes tidligere i Guangzhou, og blir betegnet av fagfolk som kantonesisk pidginportugisisk. I Macao utviklet det seg et blandingsspråk der blandingsforholdet var motsatt: Med macaopatois dreier det seg om et språk som bygger på portugisisk. Det har også tatt opp i seg mange ord og enkelte grammatiske særegenheter fra andre språk som malayisk, singalesisk og senere kantonesisk. Det er nå utdødd, men selv om det ikke brukes så kjennes det fremdeles (2008) av noen få familier i Macao.

Det finnes også andre portugisiske kreolspråk i Asia. I den malaysiske byen Malakka snakkes kreolspråket kalt Cristão eller Papiá Kristang. Andre levende kreolspråk finner vi i India og på Sri Lanka. I Japan blir portugisisk snakket av rundt 250 000 personer, kalt dekasegui. Disse er brasilianere av japansk herkomst som har vendt tilbake til Japan.

I Øst-Timor brukes ofte tetum som fellesspråk. Tetum er et austronesisk språk som har blitt sterkt påvirket av portugisisk. Mindre enn 20 % av befolkningen snakker portugisisk, og av dem er den eldre generasjon dominerende. Men tallet er i endring ettersom flere og flere unge tar i bruk språket, og også interesserte voksne går i gang med å lære det. Øst-Timor prøver å benytte seg av portugisisk som et verktøy til språklig kontakt med det internasjonale samfunnet og distanserer seg fra Indonesia som landet tidligere var en del av. Xanana Gusmão, Øst-Timors president, har uttalt at han tror portugisisk vil være mye mer utbredt i landet i fremtida.

Dialekter

[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Portugisiske dialekter

Portugisisk er et plurisentrisk språk, hvilket betyr at det finnes flere standardutgaver. Vi har to hovedgrupper dialekter: de som blir talt i Brasil og de som blir talt i Portugal. Av historiske grunner ligger dialektene i Afrika og Asia nærmere dem i Portugal enn dem i Brasil, selv om de sett i lys av fonologien, og da spesielt uttalen av ustemte vokaler, ligger tettere opptil brasiliansk portugisisk.

Listen under viser vanlige portugisiske dialekter. For noen av dialektene er lytteprøver tilgjengelig.

Portugisiske dialekter i Brasil
  1. CaipiraSão Paulo (delstat) på landet (f.eks. Piracicaba by), sørlige Minas Gerais (f.eks. Varginha by), nordlige Paraná (f.eks. Maringá by), Goiás og Mato Grosso do Sul
  2. Ceará-dialektCeará
  3. BaianoBahia
  4. Fluminensisk (Lydeksempel eksempel) — Rio de Janeiro (delstat) og Espírito Santo (byen Rio de Janeiro og omkringliggende områder har en egen dialekt)
  5. GaúchoRio Grande do Sul, dog finnes det flere versjoner i Rio Grande do Sul, i Porto Alegre er språket veldig forskjellig fra innlandet, og det påvirkes sterkt av tysk og italiensk, slik som i Santa Catarina
  6. MineiroMinas Gerais
  7. Nordestino (Lydeksempel eksempel) — Nordeste (delstatene Pernambuco, Alagoas og Paraíba har en egen talemåte, og som er enda sterkere i deres respektive hovedsteder. I Rio Grande do Norte er forskjellen i forhold til alle versjonene tydelig, og spesielt Ceará har en egenartet talemåte. Merk: Personen som snakker på denne lydfilen er fra Rio, og han snakker om sine erfaringer med Nordestino og Nortista-dialekt.)
  8. Nortista — delstatene i Amazonasbekkenet
  9. Sulista — Sør-Brasil og sørøstlige São Paulo (delstat) (byene Curitiba og Itapetininga har en egenartet talemåte)
  10. Sertanejo — delstatene Goiás og Mato Grosso (byen Cuiabá har en egen talemåte)
  11. ManezêsSanta Catarina
  12. São Paulo har en egen talemåte.
Dialekter i Portugal
  1. Asorene (Lydeksempel eksempel) — Asorene
  2. Alentejano (Lydeksempel eksempel) — Alentejo
  3. Algarvio (Lydeksempel eksempel) — Algarve (det finnes en egen dialekt i vestlige del av Algarve)
  4. Alto-Minhoto (Lydeksempel eksempel) — nordlige Braga (innlandet)
  5. Baixo-Beirão; Alto-Alentejano (Lydeksempel eksempel) — innlandet Portugal
  6. Beirão (Lydeksempel eksempel) — innlandet Portugal
  7. Estremenho (Lydeksempel eksempel) — Coimbra- og Lisboa-regionene (ses også på som Lisboa-dialekt og Coimbra-dialekt)
  8. Madeira-dialekt (Lydeksempel eksempel) — Madeira
  9. Nortenho (Lydeksempel eksempel) — Braga- og Porto-regionene
  10. Transmontano (Lydeksempel eksempel) — Trás-os-Montes

Andre land og områder

[rediger | rediger kilde]

Klassifisering og beslektede språk

[rediger | rediger kilde]

De nærmeste slektningene

[rediger | rediger kilde]

Portugisisk hører til den vestiberiske gruppa av den romanske språkfamilien. Medlemmene av denne gruppa er det portugisiske språkets nærmeste slektninger:

Latin og andre romanske språk

[rediger | rediger kilde]

Et spesielt trekk ved portugisisk er at man har beholdt vokaler fra vulgærlatinen som har blitt gjort om til diftonger i andre romanske språk. Et godt eksempel på dette er det latinske ordet petra «stein», som har blitt til pierre på fransk og piedra på spansk, men pedra på portugisisk. Et annet eksempel er latinsk focum «ild», som har blitt til fuego på spansk og fuoco på italiensk, men fogo på portugisisk.

Et annet karakteristisk trekk fra tidlig portugisisk er tapet av intervokaliske bokstaver, som l og n. De latinske ordene for «å forlate», «å ha» og «kjede» er salire, tenere og catena. Disse ordene har blitt til salir, tener og cadena på spansk, men sair, ter og cadeia på portugisisk. Dersom konsonanten n ble elidert, det vil si utelatt for å forenkle uttalen, ble den følgende vokalen ofte gjort om til nasal lyd. Eksempler på det er de latinske ordene manus, rana og bonum («hånd», «frosk», «bra»), som på portugisisk ble til mão, rãa (idag ) og bõo (idag bom). Denne prosessen utgjorde kilden til de fleste typisk nasale lyder vi kjenner i portugisisk idag. Latinske endelser som -anem, -anum og -onem ble til -ão i det fleste tilfeller. Eksempelvis ser vi latins canem, germanum og rationem som på moderne portugisisk heter cão, irmão og razão, med cães, irmãos og razões som flertallsformer.

Selv om portugisisk har en rekke likheter med romanske språk utenfor den vestiberiske språkgruppa, er språket ikke innbyrdes forståelig med disse. En portugisisktalende person vil normalt måtte gjennomgå noe opplæring i disse språkene før han i det hele tatt vil kunne forstå nokså grunnleggende skrift og tale.

Her ser man en liten sammenligning mellom forskjellige romanske språk:

Ela fecha sempre a janela antes de jantar. (Portugisisk)
Ela fecha sempre a xanela/fiestra antes de cear. (Galisisk)
Ella pieslla siempre la ventana primero de cenar (Asturiansk)
Ella cierra siempre la ventana antes de cenar. (Spansk)
Ella tanca sempre la finestra abans de sopar. (Katalansk)
Ella barra sempre la finestra abans de sopar. (Oksitansk)
Lei chiude sempre la finestra prima di cenare. (Italiensk)
Ea închide întotdeauna fereastra înainte de a cina. (Rumensk)
Elle ferme toujours la fenêtre avant de dîner/souper. (Fransk)
Ea claudit semper fenestram prae cenandō. (Latin)
Hun lukker alltid vinduet før hun spiser middag.

Her kan det være verdt å merke seg at noe av det leksikalske avviket ovenfor faktisk kommer av at forskjellige romanske språk bruker den samme ordrota, men med forskjellig betydning. Portugisisk for eksempel har ordet fresta, som tilsvarer fransk fenêtre, italiensk finestra, rumensk fereastra og så videre, men i dag betyr dette ordet ikke lenger vindu. På samme måte har portugisisk ordet cear, som tilsvarer italiensk cenare og spansk cenar, men det blir i dag oftest brukt i betydningen «å spise kveldsmat», mens det mest brukte ordet for «å spise middag» er jantar (beslektet med det foreldede spanske ordet yantar) som følge av semantiske forandringer på 1800-tallet. Italiensk har ordet ella, som tilsvarer de andre språkenes ord for «hun», men det regnes i dag for å være foreldet.

Galisisk har både fiestra (fra middelalderens fẽestra, som er opphavet til dagens portugisiske ord fresta) og det mer sjeldne xanela. Som i dialektene i de nordlige delene av Portugal brukes cear fortsatt i betydningen «å spise middag».

Galisisk og fala

[rediger | rediger kilde]

Galisisk, som snakkes i den autonome regionen Galicia i nordvestre del av Spania, er det språket som ligger tettest opp til portugisisk. Disse var en gang ett språk, men siden den politiske delinga av Galica og Portugal har de utviklet seg i forskjellig retning, særlig innenfor uttale og ordforråd. Selv om Galicia i dag hører til Spania, ligger kjernen i ordforrådet og grammatikken i galisisk fortsatt nærmere portugisisk enn spansk. Et eksempel på dette er bruken av fremtidskonjunktiv, personlig infinitiv og syntetisk pluskvamperfektum. Man regner med at galisisk er 85 % innbyrdes forståelig med portugisisk (R. A. Hall, Jr., 1989).[11] Det bør dog nevnes at en galisisktalende sannsynligvis vil bli bedre forstått av en innbygger i nordlige Portugal enn en i de sentrale delene av landet.

Fala er et annet språk som også nedstammer fra galisisk-portugisisk. Det snakkes av et mindre antall mennesker i byene Valverdi du Fresnu, As Ellas og Sa Martín de Trebellu i den autonome regionen Extremadura i Spania, nær grensa til Portugal.

Avarter av portugisisk

[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av 1500-tallet førte kontakt mellom portugisiske kolonister og reisende, afrikanske slaver og lokalbefolkning til at flere pidginspråk med varierende grad av portugisisk innflytelse dukket opp. Da disse pidginspråkene ble morsmålet til etterfølgende generasjoner, utviklet de seg til selvstendige kreolspråk, hvorav flere var i bruk i Asia og Afrika inntil 1700-tallet.

Som nevnt tidligere er portugisiskbaserte eller portugisiskpåvirkede kreoler fortsatt i bruk i dag. Man regner med at omkring tre millioner mennesker over hele verden snakker dem, og mange av disse menneskene er av delvis portugisisk herkomst.

Innflytelse på andre språk

[rediger | rediger kilde]

Mange språk har adoptert ord fra portugisisk, blant andre indonesisk, tamilsk, singalesisk, malay, konkani, marathi, tetum, tsonga, papiamento, japansk, bajan kreol (som snakkes på Barbados), Lanc-Patuá (som snakkes i nordlige deler av Brasil) og Sranan Tongo (som snakkes i Surinam). Portugisisk har også i nokså stor grad påvirket språket língua brasílica, et tupí-guaraní-språk som var svært utbredt i Brasil inntil 1700-tallet og i tillegg språket som snakkes rundt Sikka på øya Flores i Indonesia. I områdene nær Larantuka, et distrikt på Flores, brukes portugisisk i bønner knyttet til påskeritualer. Takket være misjonsarbeid blant jesuitter i Japan, er den japansk-portugisisk-ordboka Nippo Jisho fra 1603 den første japanske ordboka med oversettelse til et europeisk språk.

Quốc ngữ, den moderne ortografien til vietnamesisk, er basert på 1600-tallets portugisisk. Etter å ha bygget på arbeider av tidligere portugisiske misjonærer, introduserte Alexandre de Rhodes quốc ngữ med boka Dictionarium Anamiticum, Lustitanum et Latinum (annamitisk–portugisisk–latinsk ordbok) på midten av 1600-tallet.

Det portugisiske språket utviklet seg i de vestlige deler av Den iberiske halvøy av vulgærlatinen som romerske soldater og nybyggere førte med seg dit fra og med år 218 f.Kr. Språket begynte å skille seg fra andre romanske språk etter folkevandringene og Romerrikets fall på 400-tallet. Man begynte å benytte språket i skrevne dokumenter omkring 800-tallet og på 1400-tallet hadde det utviklet seg til et språk med rik litteratur.

Romernes ankomst

[rediger | rediger kilde]

Da de ankom Den iberiske halvøy år 218 f.Kr., førte romerne med seg det romerske folkespråket, vulgærlatinen, som alle romanske språk stammer fra. Allerede 100 år f.Kr. var det sørlige Lusitania romanisert. Strabon, en gresk geograf som levde i det første århundret e.Kr. skrev i sin Geographia dette om innbyggerne på Den iberiske halvøy: «De har adoptert de romerske skikkene, og de husker ikke lenger sitt eget språk.» Språket ble spredt av romerske soldater, nybyggere og kjøpmenn som anla romerske steder i nærheten av tidligere sivilisasjoners bosetninger.

Mellom 409 og 711 ble Den iberiske halvøy invadert av germanske folkeslag. Disse var for det meste svebere og vestgotere, og de tok til seg store deler av halvøyas romerske kultur og språk. Mangelen på romerske skoler og administrasjon, Lusitanias relative isolering fra det øvrige Europa og endringer i de politiske grensene på Den iberiske halvøy gjorde at Lusitanias språk og kultur kunne utvikle seg selvstendig i den tidlige middelalderen. Disse forandringene førte til at det som nå kalles lusitansk romansk ble skapt.

Den mauriske invasjonen

[rediger | rediger kilde]

Maurerne invaderte halvøya i år 711, og i de okkuperte områdene overtok arabisk som administrativt språk. Befolkningen fortsatte dog å snakke sine romanske dialekter, så den arabiske påvirkningen på språket var relativt liten. Den største påvirkningen var på ordforrådet.

Den første gammelportugisiske perioden

[rediger | rediger kilde]

De eldste overlevende restene etter et portugisisk språk er administrative dokumenter fra 800-tallet. Denne språkformen, som ble talt mellom 800-tallet og 1100-tallet, blir i dag kalt urportugisisk.

Portugisisk poesi fra middelalderen

Das que vejo
non desejo
outra senhor se vós non,
e desejo
tan sobejo,
mataria um leon,
senhor do meu coraçon:
fin roseta,
bela sobre toda fror,
fin roseta,
non me meta
en tal coita voss'amor!

João de Lobeira
(1270?–1330?)

Portugal ble offisielt anerkjent som uavhengig land av Kongeriket León i 1143, med Alfonso I av Portugal som konge. I den første tiden av den gammelportugisiske perioden (fra 1100-tallet til 1300-tallet) utviklet språket seg gradvis til å bli allment benyttet. Tidligere hadde det for det meste blitt benyttet i den kristne delen av Den iberiske halvøy som et språk for poesi og diktning. I 1290 grunnla kong Denis av Portugal det første portugisiske universitetet i Lisboa (Estudo Geral) og erklærte at portugisisk, da bare kalt det vulgære språket, skulle bli kjent som det portugisiske språk og benyttes offisielt.

Den andre gammelportugisiske perioden

[rediger | rediger kilde]

I den andre gammelportugisiske perioden, fra 1300-tallet til 1500-tallet, ble det portugisiske språket spredt til Asia, Afrika og Amerika. På 1500-tallet utviklet det seg til et lingua franca i Asia og Afrika og ble ikke bare brukt av kolonialadministrasjonen, men også av lokale embetsmenn og europeere av forskjellige nasjonaliteter. Språkets spredning ble godt hjulpet av ekteskap mellom portugisere og lokalbefolkning og samarbeid med romersk-katolske misjonærer, noe som også førte til at kreolen Cristão («kristen») vokste frem. Språket nøt fortsatt stor popularitet i deler av Asia inntil 1800-tallet. Visse portugisisktalende kristne grupper i India, Sri Lanka, Malaysia og Indonesia bevarte språket sitt selv etter å ha blitt skilt fra Portugal.

Slutten på den gammelportugisiske perioden ble markert med publiseringen av Cancionerio Geral de Garcia de Resende i 1516. Fra 1500-tallet til i dag har et økende antall ord av klassisk-latinsk opphav blitt stadig vanligere.

Ordforråd

[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Portugisisk ordforråd

Nesten 90 % av det portugisiske ordforrådet stammer fra latin, og det har gjennomgått store fonologiske og morfologiske forandringer gjennom årene.

Gjeninnførte latinske ord

[rediger | rediger kilde]

Noen få ord har forblitt nesten uforandra, som taberna (vertshus), eller vendt tilbake til en form som ligner den opprinnelige, som coxa (lår). Mange av disse retro-formene oppsto i senmiddelalderen på grunn av bruken av kirkelatin i den romersk-katolske kirken og i renessansen, da antikken generelt og klassisk latin spesielt ble høyt verdsatt. Da gjeninnførte man for eksempel det latinske ordet aurum, som hadde utviklet seg til ouro (gull) og dourado (gylne), som adjektivet áureo (gylne). På samme måte ble locale, som hadde utviklet seg til lugar, senere gjeninnført som det mer lærde local. Mange lærde greske ord og morfemer ble innført eller gjeninnført på denne måten.

Bidrag fra andre språk

[rediger | rediger kilde]

Portugals før-romerske befolkning inkluderte fønikere, iberere, lusitaniere og keltere, men bare noen ganske få ord kan spores tilbake til disse. Noen eksempler er abóbora (gresskar) og bezerro (årsgammel kalv) fra iberisk, cerveja (øl) fra keltiske språk og saco (veske) fra fønikisk.

På 400-tallet ble Portugal invadert av svebere, vestgotere og alanere, germanske stammer som hadde blitt fordrevet fra Sentral-Europa av hunerne. Ettersom disse folkene adopterte romersk språk og kultur, har også de bare bidratt med noen få ord til det portugisiske språket, de fleste relatert til krigføring; som espora (spore), estaca (påle) og guerra (krig) fra gotisk spaúra, stakka og wirro.

Takket være den arabiske innflytelsen fra kalifatet i Córdoba som ble opprettet av maurerne på Den iberiske halvøy, kom det inn omtrent 1000 arabiske ord i det portugisiske språket mellom 800-tallet og 1400-tallet. De fleste av disse ordene begynner på «a» eller «al», og er derfor lett gjenkjennelige, som for eksempel aldeia (bygd) fra التجارية (aldaya), alface (salat) fra الخس (alkhass), armazém (lagerlokale) fra المخزن (almahazan) og azeite (olivenolje) fra زيت (azzait). Fra arabisk kommer også det grammatikalsk merkverdige ordet oxalá, som betyr «om Gud vil»; det tilsvarer det arabiske insha'Allah, og finnes også på spansk som ojalá.

Den portugisiske sjøfarten med oppdagelsesreiser og handel fikk en oppsving på 1400-tallet, og med dette kom det inn lånord fra hele verden til det portugisiske språket. Fra Asia kom for eksempel catana (kort sverd) av japansk katana, corja (pøbel) av malayisk kórchchu og chá (te) fra kinesisk chá.

Fra 1500-tallet til 1800-tallet fungerte Portugal som et mellomledd i slavehandelen mellom vestlige og sørlige Afrika og store portugisiske kolonier ble opprettet i Angola, Mosambik og Brasil, hvilket medførte at mange ord med opphav i Afrikas og Brasils urbefolkninger kom inn i språket, særlig navn på planter og dyr som fantes i disse områdene. Selv om disse begrepene for det meste ble anvendt i de forskjellige koloniene, spredde mange seg også inn i europeisk portugisisk. Fra kimbundu kom for eksempel kifumatecafuné («klapp på hodet»), kusulacaçula («yngste barn»), marimbondo («tropisk veps») og bungular («danse som ei heks») av kubungula.

Fra Sør-Amerika kom blant annet batata (potet) fra taino, ananás fra tupí-guaraní naná, abacaxi fra tupí ibá cati (to typer ananas) og tucano (tukan) fra guaraní tucan.

Endelig har det portugisiske språket fra middelalderen til i dag mottatt en stadig strøm av lånord fra andre europeiske språk – ofte til ergrelse for kritikere som ønsker å bevare språkets «renhet». Her følger noen eksempler:

Spansk: melena (hårlokk), fiambre (skinke)
Fransk: paletotpaletó (jakke), batonbatom (leppestift), filetfilé (filet), mayonnaisemaionese (majones)
Italiensk: maccheronemacarrão (makaroni), piloto (pilot), carrozzacarroça (vogn), barraccabarraca (telt)
Nederlandsk: dijkdique (dam)
Engelsk: footballfutebol (fotball), flirtflerte (flørte), revolverrevólver (revolver), tanktanque (tank), stockestoque.

Skriftsystem

[rediger | rediger kilde]

Portugisisk skrives med det latinske alfabetet med 26 bokstaver. Tre av disse (K, W og Y) brukes bare i ord av ikke-portugisisk opphav, som i darwinismo (darwinisme). Den portugisiske ortografien bruker ç, akutt og grav aksent, cirkumfleks og tilde over vokaler. I tillegg brukes trema over bokstaven U, men ofte bare i brasiliansk språkdrakt, som i lingüística (lingvistikk, linguística brukes i andre former for portugisisk).

Skriftlige utgaver

[rediger | rediger kilde]

Portugisisk har to store skriftlige utgaver:

Skriftlige varianter
Portugal og Afrika Brasil Oversettelse
Annen uttale
António Antônio Antonio (navn)
Vénus Vênus Venus
Facto Fato Faktum
Stumme konsonanter
acção ação handling
direcção direção retning
eléctrico elétrico elektrisk
óptimo ótimo veldig bra
Aksenter
Frequente Freqüente Frekvent
ideia idéia idé

I Brasil utelates vanligvis den første c-en i kombinasjonene «cc», «cç» og «ct», samt den første p-en i kombinasjonene i «pc», «pç» og «pt» ettersom den ikke uttales muntlig. Dette er derimot ikke tilfelle i Portugal; et eksempel er ordet «faktum», som heter facto i Portugal og fato i Brasil.

Det finnes også visse ulikheter i bruken av aksenttegn, på grunn av:

  • Ulik uttale: Brasil benytter lukket vokal i ord og navn som Antônio (Anton eller Antonio) og anônimo (anonym), mens Portugal og Afrika benytter åpen vokal: António og anónimo.
  • Lettere lesing: Ettersom qu kan uttales på to ulike måter i portugisisk: «kw» og «k», bruker Brasil trema over u i ord som cinqüenta. Dog har enkelte brasilianske aviser sluttet å bruke dette tegnet.

En rettskrivningsreform av 1990, som skal sette en internasjonal portugisisk standard, har blitt ratifisert av Brasil, Kapp Verde, Portugal, Øst-Timor og Guinea-Bissau. Brasil og Øst-Timor var de største tilhengerne av reformen og har lagt press på CPLP for å få gjennomført reformen raskt, men når reformen vil bli satt ut i livet, er ennå ikke bestemt. I Øst-Timor undervises barna derfor i begge de skriftlige utgavene. Galicia ble invitert til å delta i reformen, men den galisiske regjeringen, som anser galisisk og portugisisk som to forskjellige språk, avslo innbydelsen. Dog deltok en uoffisiell kommisjon av galisiske lingvister på reformmøtene som observatører.[12]

Reformen kommer til å avskaffe de fleste c-ene i kombinasjonene «cc», «cç» og «ct» og p-ene i kombinasjonene «pc», «pç» og «pt» i europeisk og afrikansk portugisisk, og trema og aksenttegn i ord som slutter på «-éia» i Brasil. I tillegg vil det bli lagt til noen rettskrivningsregler. Den kommer til å tillate visse stavingsvarianter i ord som anónimo/anônimo, slik at det vil være opp til den enkelte bruker å avgjøre hvilken form han/hun ønsker å benytte.

Selv om dagens to skriftspråk ikke gjør det vanskelig for portugisiskspråklige fra forskjellige land å forstå hverandre, anses det ene landets rettskrivning som ukorrekt i andre land. Dette skaper problemer ved for eksempel bokoversettelser, ved at en bok som oversettes til portugisisk kan måtte gis ut i forskjellige utgaver. Slikt kan forvirre folk som lærer seg språket. Man håper også at reformen vil bidra til å fremme det portugisiske språket internasjonalt, på samme måte som Real Academia Españolas reform bidro til å fremme det spanske språket.

I likhet med fransk er portugisisk kjent for sin kontrastive bruk av nasale lyder og det store antallet diftonger. Europeisk portugisisk har ni enkle ikke-nasale vokalfonemer, brasiliansk portugisisk har syv. Begge variantene har fem enkle nasale vokalfonemer, ti orale og fire nasale diftongfonemer. Det finnes nitten konsonantfonemer.

Europeisk portugisisk skiller seg fra dialektene i Brasil og de tidligere portugisiske koloniene med en tydelig velarisering som påvirker vokaler like mye som konsonanter. Vokaler gjøres mer åpne og sentraliserte, noe som gir uttalen et distinkt slapt drag som finnes i både hverdagslig og formell tale, og ofte resulterer i en fullstendig reduksjon av vokaler.

Konsonanter

[rediger | rediger kilde]
Konsonanter i portugisisk
Bilabialer Labio-
dentaler
Dentaler Alveolarer Post-
alveolarer
Palataler Velarer Uvularer
Plosiver p b t d k g
Nasal m n ɲ
Frikativer f v s z ʃ ʒ ʁ
Flapp ɾ
Laterale
approksimanter
l ʎ
  • I europeisk portugisisk uttales /b, d, g/ som plosiver bare når de forekommer i begynnelsen av et ord.

Etter vokaler uttales de som frikativene [β, ð, ɣ]. I brasiliansk portugisisk uttales disse konsonantene alltid [b, d, g].

  • I de fleste brasilianske dialekter blir /d/ og /t/ affrikater før [i] (/i/ eller ubetont /e/) og uttales tydelig som [tʃ] og [dʒ].
  • I europeisk portugisisk blir /l/ vanligvis velarisert, [ɫ].
  • I brasiliansk portugisisk uttales /l/ som [w] når de kommer til sist i en stavelse.
  • I ulike dialekter kan /ʁ/ uttales [ʁ] (vanligvis ikke i brasiliansk portugisisk), [h] eller [x]. I brasiliansk portugisisk uttales /ɾ/ vanligvis likt når den kommer sist i en stavelse.
Tabell over vokaler i portugisisk slik det snakkes i Lisboa.

Den europeisk-portugisiske /ɯ/ transkriberes tradisjonelt som en lukket, sentral vokal [ɨ], men beskrives mer dekkende som en noe sentralisert lukket bakre vokal, [ɯ̈]. [ʏ] før visse /u/ forekommer i dialektene i Porto Alegre, Castelo Branco, Algarve (Barlavento-området) og São Miguel. [ø] forekommer på São Miguel, for eksempel i boi [bø] (okse).

Portugisisk har leksikalsk betoning, som kan være den eneste særskilte egenskapen i minimale par:

falaram («de snakket») i forhold til falarão («de kommer å snakke»; EP og BP)
dúvida [ˈduvidɐ] («tvil») i forhold til duvida [duˈvidɐ] («han tviler»; EP og BP)
ouve ['ouvi] («han hører») i forhold til ouvi [ou'vi] («jeg hørte»; bare i BP)
túnel ['tunɛl] («tunell») i forhold til tonel [tu'nɛl] («vintønne»; bare i EP)

Den primære betoningen kan falle på en av de tre siste stavelsene i ordet, men faller oftest på en av de to siste. I europeisk portugisisk faller sekundær betoning på stavelser med diftonger når den primære betoningen ligger en annen plass i ordet. Det finnes en ufullstendig korrelasjon mellom betoningens posisjon og sluttvokalen, eksempelvis er den siste stavelsen vanligvis betont når den inneholder en nasal lyd eller en diftong, eller en åpen vokal. Portugisiske rettskrivningsregler utnytter denne korrelasjonen for å minske antallet diakritiske tegn.

Betoning og intonasjon i fraser er viktig i portugisisk, og her er det betydelige forskjeller mellom dialektene. Det finnes seks dynamiske tonemønstre som påvirker hele fraser, og avhenger av talerens sinnsstemning og intensjon sågar som undertone, ettertrykk, reservasjon og så videre. Som i de fleste romanske språk uttrykkes spørsmålssetninger gjennom en markant toneforhøyning i slutten av setningen.

Grammatikk

[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Portugisisk grammatikk

Et særlig interessant aspekt ved den portugisiske grammatikken er verbene. Morfologisk sett har man bevart mer av den klassisk-latinske verbbøyninga enn noe annet stort romansk språk.

Det finnes også noen tider som ikke finnes i andre romanske språk:

  • Tida kalt presens perfektum har en betydning som er unik i den romanske språkfamilien. Den beskriver en handling eller en rekke handlinger som begynte i fortida og som forventes å foregå også i fremtida. For eksempel vil setningen «Tenho tentado falar com ela» egentlig bety «Jeg har holdt på å prøve å snakke med henne», ikke «Jeg har prøvd å snakke med henne». På den annen side vil spørsmålet «Har du hørt siste nytt?» ikke oversettes «Tem ouvido a última notícia?», men «Ouviu a última notícia?» siden det ikke er noen gjentakelse med i bildet.
  • Tida kalt futurum konjunktiv, som utvikla seg i vestiberiske språk i løpet av middelalderen, har dødd ut i spansk, men brukes fortsatt i portugisisk dagligtale. Den forekommer i avhengige bisetninger som betegner noe som vil oppfylles i fremtida, slik at den uavhengige bisetningen vil finne sted:
«Se for eleito presidente, mudarei a lei.»
«Hvis jeg blir valgt til president, vil jeg endre loven.»
«Quando fores mais velho, vais entender.»
«Når du blir eldre, vil du forstå.»
  • Man kan, men må ikke, bøye verb i infinitiv etter hvem som skal eller vil utføre en bestemt handling:
«É melhor voltares» («Det er på tide du går tilbake»),
«É melhor voltarmos» («Det er på tide at vi går tilbake»).
Type nummerering
  1. ^ português eller língua portuguesa på portugisisk

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «ScriptSource - Portugal». Besøkt 21. august 2023. 
  2. ^ «ScriptSource - Brazil». Besøkt 21. august 2023. 
  3. ^ «ScriptSource - Spain». Besøkt 21. august 2023. 
  4. ^ «ScriptSource - Angola». Besøkt 21. august 2023. 
  5. ^ «ScriptSource - Cape Verde Islands». Besøkt 21. august 2023. 
  6. ^ «ScriptSource - East Timor». Besøkt 21. august 2023. 
  7. ^ «ScriptSource - Guinea-Bissau». Besøkt 21. august 2023. 
  8. ^ «ScriptSource - Mozambique». Besøkt 21. august 2023. 
  9. ^ «ScriptSource - São Tomé e Príncipe». Besøkt 21. august 2023. 
  10. ^ (på en) Ethnologue (25, 19 utgave), Dallas: SIL International, ISSN 1946-9675, OCLC 43349556, Wikidata Q14790, https://www.ethnologue.com/ 
  11. ^ Ethnologue
  12. ^ http://www.lusografia.org Arkivert 28. august 2019 hos Wayback Machine. Lusografi.org

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Fonologi, ortografi og grammatikk

[rediger | rediger kilde]
  • Mateus, Maria Helena & d'Andrade, Ernesto (2000) The Phonology of Portuguese ISBN 0-19-823581-X
  • Bergström, Magnus & Reis, Neves Prontuário Ortográfico Editorial Notícias, 2004.

Ordbøker

[rediger | rediger kilde]

Lingvistiske studier

[rediger | rediger kilde]
  • Lindley Cintra, Luís F. Nova Proposta de Classificação dos Dialectos Galego-Portugueses Boletim de Filologia, Lisboa, Centro de Estudos Filológicos, 1971.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Portugisisk

[rediger | rediger kilde]

Ordbøker

[rediger | rediger kilde]

Maskinoversetting

[rediger | rediger kilde]

Lære portugisisk

[rediger | rediger kilde]