Pidginportugisisk i Guangzhou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Pidginportugisisk i Guangzhou er et nå utdødd lingua franca med basis i det kantonesiske talespråket i Guangzhou i provinsen Guangdong i Kina. Det oppstod etter at portugiserne ble de primære utøvere av maritim handelskipsfart i Øst-Asia i annen halvdel av 1500-tallet. Det eksisterte til midten av 1800-tallet, men ble i det århundret raskt fortrengt av blant annet pidgin-engelsk.

Før portugiserne kom til India og deretter etablerte sine støttepunkter og handelsstasjoner blant annet i Malakka, Macao og Nagasaki, hadde det mest fremtredende lingua franca for maritim handel vært pidgin-malayisk.

Språket var opprinnelig et rent tolkespråk. Det må betraktes som en variant av kantonesisk, med rike innlån fra andre sørkinesiske kystspråk som hakka og minnan (særlig teochew). Det hadde en løsere grammatikk enn disse kinesiske språkene, men var likevel klart basert på kantonesisk. Det var ellers preget av portugisisk vokabular, og i noe mindre grad av malayisk. Det malayiske skyldes at malayisk pidgin var det handelsspråk som kantonesisk-portugisisk pidgin overtok etter, og at det fremdeles var mange malayiske sjøfolk og loser aktive i handelen.

Guangzhous pidgin-portugisisk var tatt i bruk av handelsfolk/compradorer, oversettere i deres tjeneste, sjøfolk, loser og pirater, tjenestefolk både i husholdene og forretningene, bryggesjauere og coolies, og katolske kinesere som ville lette kommunikasjonen rekommuniserte med prester som ennå ikke talte flytende kantonesisk.

De portugisiske låneord som ble innarbeidet i språket kretset særlig om sjøfart, handel og kristen religion.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Prof. Zhong Wenqin (Zhongshanuniversitetet) den 7. desember 2007 i forskningspapiret A Brief Discussion on Pidgin Portuguese in Canton, på den akademiske konferanse «Canton and Nagasaki Compared, 1730-1930», 3.-7. desember 2007 i Guangzhou og Macao.