Frikativer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Frikativ)
Hopp til navigering Hopp til søk
Artikulasjonsmåter
Obstruent
Plosiv
Affrikat
Frikativ
Sibilant
Sonant
Nasal
Flapper og flikker
Vibrant
Approksimant
Likvid
Vokal
Halvvokal
Lateral
Ikke-pulmoniske:
Ejektiv
Implosiv
Klikkelyd
Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen nettlesere. [Hjelp]
[Rediger]

Frikativer (fra latin fricare, «gni»)[1] eller spiranter er konsonanter som uttales med så sterk grad av innsnevring et sted i talekanalen at det oppstår hørbar friksjon når lyden uttales. Frikativer på norsk er labiodentalen /f/, laminalalveolerenen /s/ og dorsal-palatalen /ç/.

Stemte frikativer er ikke vanlige på norsk. Engelsk har labiodentalen /v/, laminal-dentalen /ð/, laminal-alveolaren /z/ og laminal-postalveolaren /ʒ/, mens den norske «v-lyden» som regel blir uttalt som approksimanten /ʋ/.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Frikativ, Bokmålsordboka
språkstubbDenne språkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.