Romanske språk
| Romanske språk | |||
|---|---|---|---|
| Region | Store deler av Europa, Amerika og Afrika | ||
| Antall brukere | 750 millioner | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Romansk |
||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Videre inndeling | |||
| Inndeling | Galloromansk Iberoromansk Italiensk Retoromansk sardisk |
||
| Urspråk | Latin | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-2 | roa | ||
| ISO 639-5 Hierarki |
roa ine : itc : roa |
||
|
Portal: Språk |
|||
Romanske språk er språkene som stammer fra latin. De utgjør en språkgruppe innenfor de indoeuropeiske språkene.
Da Romerriket vokste, ble folkelig latin innført i de landområdene som inngikk i riket. Språket utviklet seg imidlertid i mange forskjellige retninger, og det er disse dialektene som har blitt til dagens romanske språk.
De levende romanske språkene er:
- portugisisk
- galisisk
- spansk (inkl. ladino)
- aragonesisk
- asturiansk
- katalansk (inkl. valensiansk)
- oksitansk
- napolitansk-kalabresisk
- fransk (inkl. gallo og vallonsk)
- frankoprovençalsk
- italiensk (inkl. korsikansk, sardisk og siciliansk)
- venetiansk
- normansk
- piemontesisk
- retoromansk
- ladinsk
- mirandesisk
- friulisk
- leonesisk
- rumensk (inkl. arumensk, istrorumensk og moldovsk)
Språkene som er nevnt i parentes blir delvis sett på som dialekter.
De romanske språk sammenfattes ofte etter lingvistiske og historiske kriterier i grupper. Grensene mellom gruppene er imidlertid flytende, siden det nesten alltid fins dialekter som formidler mellom to romanske språk, selv på tvers av gruppene.
- Iberoromanske språk omfatter portugisisk, galisisk, spansk, leonesisk, aragonesisk og asturiansk.
- Galloromanske språk omfatter oksitansk, fransk, venetiansk, piemontesisk og frankoprovençalsk. Katalansk står i en mellomstilling mellom de ibero- og galloromanske språk (spesielt oksitansk).
- Retoromanske språk har blitt brukt for å sammenfatte retoromansk, ladinsk og friulisk, men det er svært omstridt hvorvidt denne sammenfatningen er berettiget.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Likheter i romanske språk[rediger | rediger kilde]
Setningene i tabellen under viser et eksempel på at en del av vokabularet er likt mellom mange av de romanske språkene og dialektene. Setningen har akkurat samme mening på alle språkene.
| Språkfamilie | Språk | Setning |
| (Norsk) | (Hun lukker alltid vinduet før middag) | |
| Latin | (Illa) Claudit semper fenestram antequam cenat. | |
| Iberoromanske språk | ||
| Portugisisk | (Ela) Fecha sempre a janela antes de jantar. | |
| Galisisk | (Ela) Pecha sempre a fiestra/xanela antes de cear. | |
| Spansk | (Ella) siempre cierra la ventana antes de cenar. | |
| Leonesisk | Eilla pecha siempres la ventana primeiru de cenare. | |
| Aragonesisk | Ella tranca/zarra siempre la finestra antis de zenar. | |
| Asturiansk | Ella pieslla siempre la ventana/feniestra primero de cenar. | |
| Katalansk | (Ella) sempre tanca la finestra abans de sopar. | |
| Kantabriansk | Ella pieslla siempri la ventana enantis de cenar. | |
| Mirandesisk | Eilha cerra siempre la bentana/jinela atrás de jantar. | |
| Galloromanske språk | ||
| Fransk | Elle ferme toujours la fenêtre avant de dîner/souper. | |
| Oksitansk | (Ela) Barra sempre/totjorn la fenèstra abans de sopar. | |
| Venetiansk | Ła sara sènpre ła finestra prima de senàr. | |
| Piemontesisk | Chila a sara sèmper la fnestra dnans ëd fé sin-a/dnans ëd siné. | |
| Normansk | lli barre tréjous la crouésie devaunt de daîner. | |
| Francoprovençalsk | (Le) Sarre toltin/tojor la fenétra avan de goutâ/dinar/sopar. | |
| Emiliano-romagnolo | (Lî) la sèra sänper la fnèstra prémma ed dsnèr. | |
| Katalansk | (Ella) sempre tanca la finestra abans de sopar. | |
| Vallonsk | Ele sere todi li finiesse divant di soper. | |
| Retroromanske språk | ||
| Retroromansk | Ella clauda/serra adina la fanestra avant ch'ella tschainia. | |
| Friulisk | Jê e siere simpri il barcon prin di cenâ. | |
| Italienske språk | ||
| Italiensk | (Ella/Lei) chiude sempre la finestra prima di cenare. | |
| Korsikansk | Ella chjudi sempre u purtellu primma di cenà. | |
| Siciliansk | Idda chiudi sempri la finestra àntica di pistiari/cinari. | |
| Napolitansk-kalabresisk | Essa nzerra sempe 'a fenesta primma 'e magnà | |
| Sardisk | Issa serrat semper sa bentana antes de chenare. |
|
|
|||||