Alexandre de Rhodes
| Alexandre de Rhodes | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. mars 1593[1] Avignon (Kirkestaten)[2] | ||
| Død | 5. nov. 1660[3][4] (67 år) Isfahan (Safavidiske rike) | ||
| Beskjeftigelse | Leksikograf, lingvist, oversetter, misjonær | ||
| Nasjonalitet | Kirkestaten[2] Venaissin | ||
Alexandre de Rhodes (født 15. mars 1593 i Avignon i Frankrike – da del av Kirkestaten, død 5. november 1660 i Ispahan i Persia) var en misjonær tilhørende jesuittordenen. Han virket i mange land, men er mest kjent for sitt arbeid i Vietnam og sitt system for å skrive vietnamesisk med latinsk skrift modifisert med diakritiske tegn, systemet som benyttes den dag i dag.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Alexandre de Rhodes' familiebakgrunn var spansk (fra landsbyen Calatayud i Aragón) og marrano (jødisk). Slekten var silkehandlere i flere generasjoner. Hans familie hadde flyktet fra den spanske inkvisisjon og tatt tilflukt i Avignon, den gang en pavelig by og del av Kirkestaten, Dit var det mange spanske jøder som hadde begitt seg for å unnslippe tvangstiltak av forskjellige slag. Familien konverterte til katolisismen, og Alexandres far bestemte seg for å endre på deres etternavn fra Rueda til Rode, deretter til de Rode og til slutt til Rhodes.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
I en alder av 18 år dro Alexandre til Roma. Etter at Alexandre den 14. april 1612 trådte inn i jesuittordenen perfeksjonerte han seg i de klassiske språk (latin, gresk og hebraisk) og italiensk, og studerte teologi og naturvitenskaper, særlig matematikk, under den berømte matematikeren pater Christoph Clavius.
Det var hele tiden hans store ønske å bli misjonær i Japan. Med velsignelse fra pave Paul V (1552–1621) for sitt prosjekt forlot han Roma i oktober 1618 for Lisboa, som var den dominerende europeiske utskipningshavn for reisende til de ostindiske riker.
I påvente av avreisen lærte han seg portugisisk, og den 4. april 1619 var han blant de 400 som seilte med skuta «Santa Teresa» – det var så mange misjonærer blant dem at skipet var som et flytende kloster, med ange daglige messefeiringer. Blant de reisende var også hans medbrødre i jesuittordenen fader Jérôme Maiotica som skulle virke i hele 35 år i Tonkin og Cochinkina, og fader Diego Mursius, som ble leder for jesuittenes novisiat i Goa.
Skipet rundet Kapp det gode håp den 20. juli 1619, kom seg helskinnet gjennom Mosambikkanalen og ankom Goa den 9. oktober samme år. Der var jesuittene vel etablert, ikke minst på grunn av Frans Xaviers virke der fra 1542 og noen tid fremover.
Nyhetene som kom fra Japan var ikke gode. Shogun Tokugawa Ieyasus edikt mot katolisismen av januar 1614, som blant annet beordret misjonærene utvist, var fremdeles ved lag. Alexandre de Rhodes forble dermed i to år i Goa og på Salsette, der han lå alvorlig syk en stund. Der ble han kjent med den franske jesuitt pater Etienne de la Croix, som hjalp ham med å tilegtne seg det lokale dialekt: konkani.
Den 12. april 1622 fortsatte ferden mot Japan. Han seilte til Malacca sammen med den påtroppende portugisiske kommandant for citadellet der. Reisen tok tid: Cochin, Tuticorin, Ceylon og Negapatan med ankomst Malacca den 28. juli 1622. Så måtte han vente der i ni måneder før ferden gikk videre.
Den 29. mai 1623 kom de Rhodes til Macao i Kina. Bispedømmet Macao dekket misjonsområdene i store deler av Det fjerne østen, blant annet Kina, Japan og Bakindia. Noe før hans ankomst til Macao var kristenforfølgelsene i Japan blitt mer intensive, og i 1622 var 55 kristne blitt pint ihjel i Nagasaki.
Ettersom situasjonen i Japan ble mer og mer umulig, bestemte jesuittenes misjonsledere seg for å sende de Rhodes til et annet sted, til Dai Viet hvor jesuittmisjonærene Francesco Buzomi (1576–1639) og Diego Carvalho hadde etablert en misjonsstasjon i 1615 i Tourane (i dag Da Nang).
Misjonen i Cochinkina gikk enda lenger tilbake: Allerede i 1535 hadde fransiskanere og dominikanere gått i land i Faifo (i dag: Hoi An, men de hadde ikke klart å etablere en varig misjon.
Pater de Rhodes ankom Cochinkina i 1626, og begynte først med språkstudier i vietnamesisk. Hans første inntrykk var at språket ikke bare var svært vanskelig, men at det lød som «fuglekvitter». Men etter bare et halvt år kunne han kvitre det selv, godt nok til å holde prekener på vietnamesisk. Denne språkbegavelsen hjalp ham forsåvidt meget i Asia – han rakk under sin misjonærtid å tilegne seg og mestre også japansk, kinesisk, hindustani og persisk.
Hans språkbeherskelse førte til at hans overordnede i jesuittordenen sendte ham til Hanoi i Tonkin, der han innyndet seg hos den nordlige keiser, Trinh Trang. Han skjenket keiseren en intrikat klokke og et vakkert illuminert verk om matematikk. Keiseren ble meget sjarmert av misjonnæren, og lot ham bli. Mellom 1627 og 1630 virket han i Tonkin, der han vant mange høytstående personer for kristendommen før han ble nødt til å forlate landet. Pater de Rhodes system for å skrive det vietnamesiske språk med romansk skrift er det system som benyttes den dag i dag (quôc ngú). Han lyktes så godt i Tonkin også fordi han, likesom jesuittenes Kinamisjonærer, gjorde den vietnamesiske elite kjent med europeisk vitenskap og teknikk. Ifølge hans egne nedtegnelser holdt han seks misjonsprekener daglig, og døpte 6.700 vietnamesere, hvorav atten adelsfolk. Blant de mange han døpte var det også flere ledende bonser.
Men etter tre år hadde han likevel løpt linen ut. Keiserens rådgivere hadde klart å stemme keiseren imot ham; de hvisket om kristen undergraving. Det hjalp heller ikke at keiserens konkubiner mobiliserte mot ham – den kristne avvisning av polygami utgjorde en trussel mot deres fremtid. De Rhodes ble forvist fra nord. Han dro da sørover, bare for å oppdage at det rivaliserende Nguyen-dynastiet der var like så avvisende.
De neste ti årene (1630–1640) underviste pater de Rhodes i Macao, og begav seg så på nytt til Cochinkina, med fare for sitt liv, der han ble misjonssuperior i 1640. Siste gang han var i landet, gikk det ikke bedre enn at han ble dødsdømt. Etter tre uker i fengsel ble han i stedet utvist fra landet (1645) og sendt tilbake til Macao. Av de ni prestene som hadde ledsaget ham, ble to halshog, og hver av de syv andre fikk en finger kuttet av.
Den 20. desember 1645 forlot han Macao og kom via Java, India, Persia, Armenia og Anatolia til Roma den 27. juni 1649.
Ettersom han mente at det portugisiske padroadosystemet ikke var i stand lenger til å ivareta sine misjonsforpliktelser godt nok, foreslo de Rhodes at man opprettet apostoliske vikariater i Det fjerne østen og utsendte både biskoper og sekularprester, og arbeidet for å bygge opp nasjonale presteskap. Dermed ble de Rhodes en av initiativtagerne og stifterne av «Det parisiske ytremisjonsselskap» (Missions Etrangères de Paris = MEP).
Den 19. august 1652 ble han utnevnt til apostolisk prefekt for Tonkin og Cochinkina, men nektet å ta imot utnevnelsen.
I 1655 begav han seg til Persia, og virket der til sin død.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Relazione de' felici successi della fede predicata da' Padri della Compagnia di Giesv nel Regno di Tvnchino, 1650, 16512, fransk 1651 og 1658; lat. 1652 (Tvnchinensis historiae libri dvo, qvorvm altero status temporalis hujus Regni, altero mirabiles evangelicae Praedicationis progressus referuntur)
- Dictionnarium Annamiticvm Lusitanvm, et Latinvm ope Sacrae Congregationis de Propaganda Fide in lucem editum, 1651
- Histoire de Royavme de Tvnqvin, et des grands Progrez qve la Predication de l'Evangile y a faits en la conuersion des Infidelles. Depuis l'année 1627. iusques à l'anné 1646, 1651, lat. 1652
- Catechismvs pro iis, qui volunt suscipere Baptismvm in octo dies diuisus, 1652 (også oversatt til siamesisk og kambodsjansk)
- Relation des progrez de la foy av Royavme de la Cochinchine vers les derniers qvartiers dv Levant. Envoyée av R.P. General de la Compagnie de Jesus 1652, 1653, flamsk 1654
- Relatione della Morte di Andrea Catechista che primo de Christiani nel regno di Cocincina è stato vcciso da gl'infedeli in odio della fede 1652, fransk 1653
- Breve Relatione della gloriosa morte, che il P. Antonio Rvbino della Compagnia di Giesv sofferse nella Città di Nangasacchi, 1652
- Histoire de la vie, et de la glorieuse mort, de cinq Peres de la Compagnie de Jesus qui ont souffert dans le Japon 1653, 1654, 1687
- Divers voyages et missions dv P. Alexandre de Rhodes en la Chine, et autres Royaumes de l'Orient, 1653, mange opplag og oversettelser, blant annet : The Travels and Missions of Father Alexander de Rhodes in China and other Kingdoms of the Orient, by Solange Hertz, 1966
- Sommaire des divers voyages et Missions apostoliques du R.P. Alexandre de Rhodes à la Chine, & autres Royaumes de l'Orient,' 1653
- Relation de ce qui s'est passé en l'année 1649 dans les Royaumes où les Pères de la Compagnie de Iesvs de la Prouince du Iapon 1655, nederl. 1657
- Relation de la nouvelle mission en Perse, 1659
- Dessuten er mange viktige brev bevart.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Wikipedia[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Delle missioni de' padri della Compagnia di Giesu nella Provincia del Giappone, e particolarmente di quella di Tumkino[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ AlKindi, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 110086[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Jean Lacouture: «Un avignonnais dans les rizières», sidene 362-395 i Jésuites, une multi biographie. 1 – Les conquérants, Seuil 1991
- Gilles Van Grasdorff: A la découverte de l'Asie avec les Missions Étrangères, Omnibus, 2008
- Philippe Heduy: « Les missions du commencement (1624–1684)», sidene 27-50 i Histoire de l'Indochine – La perle de l'Empire 1624-1954, Albin Michel, 1998
- Alain Forest: Les missionnaires Français au Tonkin et au Siam – XVII-XVIIIe siècles – Livres I & II, L'Harmattan, 1998
- Joseph Huy Lai Nguyen: La tradition religieuse, spirituelle et sociale au Vietnam: sa confrontation avec le christianisme, Beauchesne, 1981
- Peter C. Phan: Mission and Catechesis: Alexandre de Rhodes and Inculturation in Seventeeth Century Vietnam, Orbis, 1998
- Lach & Van Kley: Asia in the making of Europe – Volume III (A Century of Advance) – Book 3, University of Chicago Press, 1993