Sardisk
| Sardisk | |||
|---|---|---|---|
| Sardu | |||
 | |||
| Brukt i |  Italia | ||
| Region | Sardinia | ||
| Antall brukere | 1 300 000 | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Italisk Romansk Sørlig Sardisk | ||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i | Sardinia (Italia) | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | sc | ||
| ISO 639-2 | srd | ||
| ISO 639-3 | srd – sardisk (makrospråk) sro – Campidanesisk | ||
Portal: Språk | |||
Sardisk (sardu) er et romansk sprog som er i bruk av rundt 1,3 millioner mennesker på Sardinia.[1] Sammenlignet med italiensk og andre sprog i området har sardisk beholdt forholdsmessig flere fonetiske og grammatikalske elementer fra latin, spesielt fra vulgærlatin.[2] I tillegg kan man spore katalansk og spansk innflytelse.
Utbredelse og offentlig status[rediger | rediger kilde]
Det italienske parlamentet anerkjente sardisk som ett av flere minoritetssprog gjennom loven Norme in materia di tutela delle minoranze linguistiche storiche («Regler for å beskytte historiske sprogminoriteter») i 1999.[3]
I 2006 ble det innført et standardisert skriftsprog, Limba sarda comuna (LSC), som ble ratifisert 7. mars 2007. Første tekst i LSC var statuttene for den autonome regionen Sardinia.[4]
Dialekter[rediger | rediger kilde]
Sardisk består i all hovedsak av tre dialekter:
- Logudoresisk eller Sardu Logudorèsu (I nord- og sentral-Sardinia)
- Nuoresisk eller Sardu Nugorèsu (Sentral-øst-Sardinia)
- Campidanesisk eller Sardu Campidanèsu (Syd-Sardinia)
Lengst nord på Sardinia tales korsikanske dialekter, og i Alghero brukes katalansk.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «UNESCO Atlas of the World's Languages in Danger» (engelsk). UNESCO. Besøkt 11. mai 2019.
- ^ Rebecca Posner og Marius Sala. «Romance languages» (engelsk). Encyclopædia Britannica. Besøkt 11. mai 2019.
- ^ «Norme in materia di tutela delle minoranze linguistiche storiche» (it_IT). Italias parlament. Besøkt 11. mai 2019.
- ^ «Limba sarda comuna» (it_IT). Regione Autonoma della Sardegna. Besøkt 11. mai 2019.