Jødespansk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Jødespansk språk er en samleterm for språkformer av spansk med mer eller mindre påvirkning fra andre iberiske språk som portugisisk, asturiansk og katalansk som tradisjonelt blir brukt av sefardiske jøder i Nord-Afrika, på Balkan, i Tyrkia og i Israel.

Jødespansk inneholder mange hebraiske og arameiske ord og en del arabiske ord. I østlig jødespansk — det vil si på Balkan, i Tyrkia og i Israel — er det i tillegg mange tyrkiske og greske lånord.

Andre navn for jødepansk inkluderer djudíospanyol, djudezmo, spanyol, jaquitía/haketia (særlig i Marokko) og siden midten av 1900-tallet ofte også ladino — en term som tradisjonelt har en annen betydning.

Språklige særtrekk for jødespansk varierer mye mellom de ulike dialektene, men blant de mest typiske kan nevnes:

  • M for N i ord som muestro/nuestro («vår» (pron.)); mueve/nueve («ni» (num.)).
  • G for H i ord som agora («nå», sp. ahora).
  • -U for -O i endelser: anyu/anyo («år», sp. año); 'sinku/sinko («fem», sp. cinco).
  • Bevart stemt S mellom vokaler: kaza («hus», sp. casa).

Jødespansk har tradisjonelt blitt skrevet med det hebraiske alfabetet, men fra først på 1900-tallet har det vært vanlig å skrive språket med det latinske alfabetet.

Når jødespansk eller spansk brukes til ordrette oversettelser av liturgiske tekster fra hebraisk og arameisk, kaller en tradisjonelt resultatet ladino — s.d.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Barton, Thomas Immanuel (Toivi Cook) (2010) Judezmo Expressions. USA ISBN 978-89-00-35754-7
  • Barton, Thomas Immanuel (Toivi Cook) (2008) Judezmo (Judeo-Castilian) Dictionary. USA ISBN 978-1-890035-73-0
  • Bunis, David M. (1999) Judezmo: an introduction to the language of the Sephardic Jews of the Ottoman Empire. Jerusalem ISBN 978-965-493-024-6
  • Габинский, Марк А. (1992) Сефардский (еврейской-испанский) язык (M. A. Gabinsky. Sephardic (Judeo-Spanish) language, in Russian). Chişinău: Ştiinţa
  • Harris, Tracy. 1994. Death of a language: The history of Judeo-Spanish. Newark, DE: University of Delaware Press.
  • Hemsi, Alberto (1995) Cancionero Sefardí; edited and with an introduction by Edwin Seroussi (Yuval Music Series; 4.) Jerusaelem: The Jewish Music Research Centre, the Hebrew University of Jerusalem
  • Hualde, José Ignacio and Mahir Saul (2011) "Istanbul Judeo-Spanish" Journal of the International Phonetic Association 41(1): 89-110.
  • Hualde, José Ignacio (2013) “Intervocalic lenition and word-boundary effects: Evidence from Judeo-Spanish”. Diachronica 30.2: 232-26.
  • Kohen, Elli; Kohen-Gordon, Dahlia (2000) Ladino-English, English-Ladino: concise encyclopedic dictionary. New York: Hippocrene Books
  • Markova, Alla (2008) Beginner's Ladino with 2 Audio CDs. New York: Hippocrene Books ISBN 0-7818-1225-9
  • Markus, Shimon (1965) Ha-safa ha-sefaradit-yehudit (The Judeo-Spanish language, in Hebrew). Jerusalem
  • Minervini, Laura (1999) “The Formation of the Judeo-Spanish koiné: Dialect Convergence in the Sixteenth Century”. In Proceedings of the Tenth British Conference on Judeo-Spanish Studies. Edited by Annete Benaim, 41-52. London: Queen Mary and Westfield College.
  • Minervini, Laura (2006) “El desarollo histórico del judeoespañol,” Revista Internacional de Lingüística Iberoamericana 4.2: 13-34.
  • Molho, Michael (1950) Usos y costumbres de los judíos de Salónica
  • Quintana Rodriguez, Aldina. 2001. Concomitancias lingüisticas entre el aragones y el ladino (judeoespañol). Archivo de Filología Aragonesa 57–58, 163–192.
  • Quintana Rodriguez, Aldina. 2006. Geografía lingüistica del judeoespañol: Estudio sincrónico y diacrónico. Bern: Peter Lang.
  • Varol, Marie-Christine (2004) Manuel de Judéo-Espagnol, langue et culture (book & CD, in French), Paris: L'Asiathèque ISBN 2-911053-86-9
  • Lleal, Coloma (1992) "A propósito de una denominación: el judeoespañol", available at Centro Virtual Cervantes, http://www.cervantesvirtual.com/FichaObra.html?Ref=19944
  • Saporta y Beja, Enrique, comp. (1978) Refranes de los judíos sefardíes y otras locuciones típicas de Salónica y otros sitios de Oriente. Barcelona: Ameller

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]