Denis av Portugal
| Denis av Portugal Konge av Portugal |
|||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Navn | Denis, Rei Lavrador | ||
| Regjeringstid | 6. februar 1279 – 7. januar 1325 | ||
| Født | 9. oktober 1261 Lisboa |
||
| Død | 7. januar 1324 (62 år) Santarém |
||
| Foreldre | Alfonso III av Portugal og Beatrice av Castilla |
||
| Ektefelle | Elisabet av Aragón | ||
| Barn | bl.a.: | ||
Denis av Portugal (også kalt for Dionysius, portugisisk: Dinis eller Diniz; født 9. oktober 1261 i Lisboa i Portugal, død 7. januar 1325 i Santarém) var konge av Portugal og Algarve fra 1279 til sin død i 1325.
Han ble kalt for «bondekongen» (Rei Lavrador) og «dikterkongen» (Rei Poeta).
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var den eldste sønnen til Alfonso III av Portugal og dennes tredje hustru Beatrice av Castilla (i sin tur utenomekteskaplig datter til Alfonso X av Castilla).
Konge[rediger | rediger kilde]
Han etterfulgte sin far som regent i 1279.
Med den portugisiske delen av Reconquista, gjenerobringen, fullført og det portugisiske området frigjort fra den mauriske okkupasjonen, var Denis i all vesentlighet en administrativ konge, ikke en militær hærfører. Imidlertid brøt det ut en kortvarig krig mellom kongedømmet Castilla og Portugal i løpet av hans regjeringstid. Etter dette unngikk han krig; han var en bemerkelsesverdig fredsommelig konge i løpet av en urolig tid i europeisk historie. Derav også hans tilnavn. Da Portugal med Algarve til sist ble anerkjent som et selvstendig land av hans naboer, signerte han en grenseavtale med Ferdinand IV av Castilla i 1297 som har vart fram til i dag.
Ved det av de største spøramål innen portugisisk politikk, nemlig forholdet til den katolske kirke og pavedømmet, klarte kong Denis å finne en løsning. Siden 1377 var Portugal under kirkelig interdikt, og denne konflikten med kirken hadde Denis så å dsi arvet fra sin far. I 1289 fant pavestolen, den portugisiske klerus og kongehuset en kompromissformel som gjorde det mulig for pave Nikolas IV å heve interdiktet. Det ble inngått et konkordat som innebar at de kirkelige områder som kong Alfons III hadde tatt, ble gitt tilbke til kirken. Kongen lovet å gi akt på kirkelige privilegier og immuniteter, og garanterte kirkes rett til selc å utnevne sine biskoper. Selv om dette var et konkordat som gav kirken en rekke innrtømmelser, var den ikke en fullstendig seier. For i det store og hele ble pavens innflytelse svekket, slik at den portugisiske klerus ble mer og mer avhingig av kongemakten.
I 1319 overførte kong Denis de portugisiske deler av Tempelridderordenen til Kristusordenen.
Kong Denis av Portugals dronning, Elisabet av Aragón, i religiøs sammenheng mer kjent som Elisabet av Portugal[1] (1271–1336), ble i 1526 saliggjort som helgen av den katolske kirke.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Elisabet av Portugal er det navnet som er gitt til henne i Romerske missalet (messebok) og i mange bøker om helgener i den generelle romerske kalender, men også i bøker som Harness, Kelley (2006): Echoes of Women's Voices, University of Chicago Press, ISBN 978-0-22631659-8, s. 48
| Forgjenger Alfonso III av Portugal |
 Monarker i Portugal 1279–1325 |
Etterfølger Alfonso IV av Portugal |
|
