Denis av Portugal
| Denis av Portugal Konge av Portugal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. oktober 1261 Lisboa  | ||
| Død | 7. januar 1324 (62 år) Santarém | ||
| Gravlagt | Monastery of São Dinis de Odivelas |
||
| Ektefelle | Elisabet av Aragón | ||
| Far | Alfonso III av Portugal |
||
| Mor | Beatrice of Castile |
||
| Søsken | 9 oppføringer
Afonso of Portugal, Maria of Portugal, Infanta Branca, vicomtesse av Huelgas, Infanta Sancha av Portugal, Leonor Afonso of Portugal, Martim Afonso Chichorro, Afonso Dinis of Portugal, Urraca Afonso of Portugal, Constance of Portugal
|
||
| Barn | bl.a.: | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, komponist, skribent, bonde, monark |
||
| Nasjonalitet | Portugal |
||
| Annet navn | Denis, Rei Lavrador | ||
| Regjeringstid | 6. februar 1279 – 7. januar 1325 | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Denis av Portugal (også kalt for Dionysius, portugisisk: Dinis eller Diniz; født 9. oktober 1261 i Lisboa i Portugal, død 7. januar 1325 i Santarém) var konge av Portugal og Algarve fra 1279 til sin død i 1325.
Han ble kalt for «bondekongen» (Rei Lavrador) og «dikterkongen» (Rei Poeta).
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var den eldste sønnen til Alfonso III av Portugal og dennes tredje hustru Beatrice av Castilla (1242–1303; hun var datter av Alfonso X av Castilla og hans elskerinne, adelskvinnen Mayor Guillén de Guzmán).
Konge[rediger | rediger kilde]
Han etterfulgte sin far som regent i 1279.
Med den portugisiske delen av Reconquista, gjenerobringen, fullført og det portugisiske området frigjort fra den mauriske okkupasjonen, var Denis i all vesentlighet en administrativ konge, ikke en militær hærfører. Imidlertid brøt det ut en kortvarig krig mellom kongedømmet Castilla og Portugal i løpet av hans regjeringstid. Etter dette unngikk han krig; han var en bemerkelsesverdig fredsommelig konge i løpet av en urolig tid i europeisk historie. Derav også hans tilnavn. Da Portugal med Algarve til sist ble anerkjent som et selvstendig land av hans naboer, signerte han en grenseavtale med Ferdinand IV av Castilla i 1297 som har vart fram til i dag.
Ved det av de største spøramål innen portugisisk politikk, nemlig forholdet til den katolske kirke og pavedømmet, klarte kong Denis å finne en løsning. Siden 1377 var Portugal under kirkelig interdikt, og denne konflikten med kirken hadde Denis så å dsi arvet fra sin far. I 1289 fant pavestolen, den portugisiske klerus og kongehuset en kompromissformel som gjorde det mulig for pave Nikolas IV å heve interdiktet. Det ble inngått et konkordat som innebar at de kirkelige områder som kong Alfons III hadde tatt, ble gitt tilbke til kirken. Kongen lovet å gi akt på kirkelige privilegier og immuniteter, og garanterte kirkes rett til selc å utnevne sine biskoper. Selv om dette var et konkordat som gav kirken en rekke innrtømmelser, var den ikke en fullstendig seier. For i det store og hele ble pavens innflytelse svekket, slik at den portugisiske klerus ble mer og mer avhingig av kongemakten.
I 1319 overførte kong Denis de portugisiske deler av Tempelridderordenen til Kristusordenen.
Kong Denis av Portugals dronning, Elisabet av Aragón, i religiøs sammenheng mer kjent som Elisabet av Portugal[1] (1271–1336), ble i 1526 saliggjort som helgen av den katolske kirke.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Elisabet av Portugal er det navnet som er gitt til henne i Romerske missalet (messebok) og i mange bøker om helgener i den generelle romerske kalender, men også i bøker som Harness, Kelley (2006): Echoes of Women's Voices, University of Chicago Press, ISBN 978-0-22631659-8, s. 48
| Forgjenger Alfonso III av Portugal |
 Monarker i Portugal 1279–1325 |
Etterfølger Alfonso IV av Portugal |
|