Førstehjelp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hjerte-lunge-redning

Førstehjelp er den første hjelpen alle kan gi ved akutt skade eller sykdom.[1] Det omfatter i prinsippet alt fra å sette plaster på et lite kutt i fingeren til hjerte-lunge-redning. I dagligtale forstås gjerne førstehjelp som livreddende førstehjelp. Førstehjelp er ikke det samme som medisinsk hjelp, og har ikke primært som formål å kurere skader. Formålet med førstehjelp er først å fremst å hindre forverring av eksisterende skader og å holde skadde i live fram til pasienten kan få kyndig legehjelp.

Historie[rediger | rediger kilde]

Førstehjelp slik vi kjenner den i dag har røtter helt tilbake til antikken. Slik livreddende behandling var i utgangspunktet først og fremst knyttet til krigføring, der behandling av store, dramatiske skader og store antall skadde var et vanlig fenomen. Greske malerier fra 500 f.Kr. viser forbinding av sår med bandasjer, og historien om den barmhjertige samaritan refrererer til forbinding.[2] Førstehjelp ble spesielt godt uviklet i Romerriket, der hæren utviklet en sanitet med feltskjærere og feltlasaretter.[3]

Effekt[rediger | rediger kilde]

Hovedmålene med førstehjelp kan oppsumeres i tre hovedpunkter:[4]

  • Redde liv: Det overordnede målet for all medisinks behandling, inkludert førstehjelp, er å redde liv om minimere sannsynligheten for å dø.
  • Hindre videre skade: Å hindre videre skade, noen ganger omtalt som «forverring av tilstand» eller «ytterligere skade». Dette dekker faktorer som å fjerne den skadde fra det som skapte skaden i utgangspunktet, og å gi førstehjelp i form av å stoppe blødninger og andre faktorer som truer pasientes liv på kort sikt.
  • Fremme leging: Selv om rekonvalisens gjerne er den del av legens arbeide, vil førsthjelp i noen tilfeller også full behandling, slik som å sette på gips eller støttebandasjer eller plastre mindre sår.

Det er gjort studier som anslår at mellom 1,8 – 4,5 % av de som dør av skader kunne vært reddet hvis de hadde blitt gitt fri luftvei og fått stoppet ytre blødninger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ First aid manual: 9th edition. Dorling Kindersley. 2009. ISBN 978 1 4053 3537 9. 
  2. ^ Pearn, John (1994). «The earliest days of first aid». The British Medical Journal. 309: 1718–1720. PMC 2542683Åpent tilgjengelig. PMID 7820000. doi:10.1136/bmj.309.6970.1718. Arkivert fra originalen 2. februar 2017. 
  3. ^ Eastman, A Brent (1992). «Blood in Our Streets: The Status and Evolution of Trauma Care Systems». JAMA Surgery. 127 (6): 677–681. doi:10.1001/archsurg.1992.01420060043008. Arkivert fra originalen 10. september 2014. 
  4. ^ «Accidents and first aid». NHS Direct. Arkivert fra originalen 3. mai 2008. Besøkt 4. oktober 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Warning icon.png
Nødnummer i Norge
Brann 110
Politi 112
Ambulanse 113
Nødnummer for døve 1412
Legevakt 116117