Førstehjelp

Førstehjelp er den første hjelpen alle kan gi ved akutt skade eller sykdom. Det omfatter i prinsippet alt fra å sette plaster på et lite kutt i fingeren til hjerte-lunge-redning. I dagligtale forstås gjerne førstehjelp som livreddende førstehjelp. Opplæring i førstehjelp i Norge tilrettelegges av Norsk førstehjelpsråd som med sine medlemsorganisasjoner driver førstehjelpsopplæring i alle nivå.

Innledning

Skisse av en person som utfører hjertekompresjon, anbefalt frekvens er 30 kompresjoner og to innblåsninger

I henhold til retningslinjer for førstehjelp utgitt av Norsk Resuscitasjonsråd bruker man følgende fremgangsmåte når man møter på en person som er tilsynelatende bevisstløs: (Dette er prosedyren når du ikke finner bevissthet og pust hos pasienten, se kommentarer under i tilfeller der pasienten er bevisst og/eller puster)

• Rist forsiktig i pasienten og spør: «Hei er du våken?» (for å sjekke bevissthet)
• Åpne frie luftveier og legg kinnet/øret ned mot pasienten samtidig som du sjekker om brystkassen hever og senker seg (for å sjekke om pasienten puster normalt)
• Rop på hjelp, eventuelt ring til medisinsk nødtelefon 1-1-3 dersom ingen kan gjøre dette for deg. (for å få rask hjelp)
• Start hjerte-lunge-redning hvis pasienten ikke puster
• Fortsett til medisinsk personell ankommer

NB! Dersom du føler deg usikker på fremgangsmåten i livreddende førstehjelp vil en telefon til medisinsk nødtelefon 1-1-3 kunne hjelpe deg med å sette i gang. Personellet her er trent i å gi deg instruksjoner og vil kunne følge situasjonen til kyndig hjelp ankommer.

Prinsipper

Livreddende førstehjelp har som hovedmål å optimalisere kroppens oksygentilførsel fram til den syke eller skadde kan få mer avansert behandling. Hovedpunktene i førstehjelp blir gjerne oppsummert i huskeregler som BLÅST eller ABCDE for at de skal være lette å huske.

• B – Bevissthet
• L – Luftveier
• Å – Åndedrett
• S – Sirkulasjon
• T – Temperatur

eller

• A – Airways
• B – Breathing
• C – Circulation
• D – Disability
• E – Expose/Exam/Environmental Control

Bevissthet

Bevissthet er det første man undersøke hos en syk eller skadd. Med bevissthet menes i denne sammenheng våkenhet eller vekkbarhet. Bevissthet gir et raskt inntrykk av hvordan det står til med pasienten, graden av våkenhet er et (av flere) mål på hvor alvorlig pasientes tilstand er. En pasient som er helt våken har fri luftvei og puster.

En pasient som ikke er helt våken kan ha ufri eller delvis ufri luftvei. Hos en pasient med redusert bevissthet blir tungen slapp og kan stenge for luftveien (se bilde til høyre).

Skisse av hvordan tungen kan blokkere for luftveiene hos en person, slik blokkering forhindres ved å bøye hodet bakover

Foto: Vassia Atanassova

Hvis det er flere syke eller skadde prioriterer man de minst våkne først.

Utdypende artikkel: Bevisstløs

Luftveier

Frie luftveier gis til alle pasienter som ikke er helt våkne. En pasient uten frie luftveier vil dø i løpet av minutter. For å gi frie luftveier bøyes pasientens hode bakover og haka løftes opp og fram, og holdes der.

Åndedrett

Utdypende artikkel: Hjerte-lunge-redning

At pasienten har åndedrett vil si at pasienten puster. Man undersøker om pasienten puster ved å legge øret helt ned mot pasientens munn og lytter etter pust, samtidig som man ser på brystkassen for å se om den hever seg. Det er viktig å holde frie luftveier mens man undersøker åndedrettet.

Hvis personen ikke puster normalt i løpet av 10 sekunder må man starte hjerte-lunge-redning umiddelbart.

Med normal pust menes at man kjenner luften gå inn og ut av pasienten samtidig som brystkassen hever seg. Dette til forskjell fra unormal pust hvor pasienten lager lyder og også pustebevegelser uten at luft forflyttes ut og inn av munnen. Ved unormal pust starter man hjerte-lunge-redning.

Dersom pasienten puster normalt skal man fortsette å holde frie luftveier, og kontrollere at pasienten fortsetter å puste normalt i 1 minutt. Hvis pasienten fortsatt puster normalt skal pasienten legges i sideleie.

Sideleie. Pasienten rulles over på siden. Påse at hodet fortsatt ligger bøyd bakover

Sirkulasjon

Med sirkulasjon menes her blodsirkulasjonen. Denne må opprettholdes for at oksygen skal transporteres fra lungene og ut i kroppen. I førstehjelp gjøres dette ved å stoppe pågående synlig blødning ved å legge direkte press på såret og heve den skadde kroppsdelen. Et tøystykke eller lignende kan brukes til å utøve presset, har en ikke noe annet kan en bruke hendene.

Store sår, som ved avriving av armer eller bein, kan være vanskelig å stoppe kun ved å presse på dem. En kan da stappe små tøystrimler inn i såret til det ikke er plass til med å legge press på utsiden av dette. Dette er ikke en metode som regelmessig læres bort til lekfolk i norske førstehjelpskurs. I minebefengte område i Kambodsja og Irak har denne metoden vært bortlært til og brukt av lekfolk med god effekt.

I militær førstehjelp brukes en stram stropp lagt ovenfor stedet der det blør (tourniquet) til å stoppe store blødninger i arm eller bein. Dette anbefales ikke i sivil førstehjelp da metoden i utrente hender og uten tilpasset utstyr kan føre til at pasienten blør mer – ikke mindre, samt fare for tap av kroppsdelen.

Temperatur

Med dette menes at en skal beskytte den syke eller skadde mot nedkjøling. Skadde og syke blir lettere nedkjølt enn friske fordi kroppens system for temperaturregulering kan være satt ut av spill. Nedkjøling kan være farlig i seg selv, men er ekstra farlig når en samtidig er skadet eller syk fordi man blør lettere, hjertet pumper dårligere, og en forbruker mer oksygen når man blir nedkjølt.

Nedkjøling forhindres ved å beskytte pasienten mot vær og vind, ved å kle av eventuelle våte klær og pakke pasienten inn i klær og tepper. Det er viktig å sørge for å legge noe under pasienten for å hindre varmetap til underlaget. Egen kroppsvarme kan også brukes til å holde pasienten varm ved å sette eller legge seg helt inntil pasienten.

ELLER

ABCDE metoden er den metoden som blir brukt av soldater og sanitetspersonell i det norske forsvaret.

Initial vurdering – dette er den vurderingen som gjøres i det øyeblikket man ankommer skadestedet.
Egen sikkerhet – er det noe som kan skade deg i området rundt pasienten?
Hansker om tilgjengelig
Vurder situasjon:
Store pågående blødninger? → trykkpunkt + tourniquet, eller annet som kan brukes for å stanse blødninger
Høyenergi skade? → vær forsiktig med nakke og rygg!
Kontakt pasient!

A – Airways Her sjekker du pasientens bevissthet og luftveier. Er pasienten våken eller bevisstløs? Er det fremmedlegemer i munn eller svelg? Puster pasienten?

B – Breathing Sjekk pasientens bryst. Er det symmetrisk og stabilt? Er det skader på brystet foran eller bak? Ser du noen misfarginger i brystregionen? Behandle de skader du finner.

C – Circulation Her får du kontroll over pasientens sirkulasjon. Sjekk først hele kroppen etter blødninger. Behandle dersom du finner blødninger. Fant du en stor pågående blødning på initialvurderingen, behandler du den her. For eksempel skuddsår. Stapp såret og bandasjer, og løsne deretter tourniqueten eller hva annet som har stoppet blødningen frem til nå. Etter at du har fått blødningene under kontroll sjekker du pulsen og kapillærfylningene.

D – Disability Her sjekker du pasientens bevissthet nøye. Du kan bruke Glascow Coma Scale dersom du mistenker hodeskader. Ellers sjekker du om pasienten reagerer på AVPU (Alert = er pasienten våken? Verbal = reagerer pasienten på tiltale? Pain = reagerer pasienten på smerte? uncountious = pasienten reagerer ikke på noen av de først nevnte) Etter dette sjekker du pupillene. Hvordan er størrelsen? Er de like store, parallelle, reagerer på lys?

E – Expose/Exam/Environmental Control Her avdekker du alle skader på kroppen. Brudd, småskader og lignende. Du ser etter dokumentasjon på hvem pasienten er og om han har noen sykdommer, og du undersøker området om det er noe som kan ha skadd pasienten.

Nødnummer i Norge ☎
Brann	110
Politi	112
Ambulanse	113
Nødnummer for døve	1412
Legevakt	116117

Effekt

Det er gjort studier som anslår at mellom 1.8 – 4.5 % av de som dør av skader kunne vært reddet hvis de hadde blitt gitt fri luftvei og fått stoppet ytre blødninger.

Eksterne lenker

• Utdypende om stabilt sideleie Norsk helseinformatikk
• Norsk Førstehjelpsråd
• Norsk Resuscitasjonsråd (NRR)
• NorHjelp AS
• Norsk Folkehjelp
• Norges Røde Kors førstehjelp
• Kåre Nesheim akuttmedisin
• Norsk luftambulanse
• ambulanse-norge
• Førstehjelpsbeviset
• Førstehjelp på mobilen FirstAi.de (flerspråklig)