Franklin Pierce

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Franklin Pierce
Franklin Pierce.jpg
Født 23. november 1804, Hillsborough, New Hampshire
Død 8. oktober 1869 (64 år), Concord, New Hampshire
Ektefelle Jane Pierce
Yrke Advokat, offiser
USAs 14. president
4. mars 18534. mars 1857
Visepresident William R. King
Forgjenger Millard Fillmore
Etterfølger James Buchanan

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1852. Blå stater stemte for demokraten Franklin Pierce, og mellom-røde stater stemte for Whig-kandidaten Winfield Scott. Demokraten Pierce seiret med 254 valgmannstemmer, mot 42 for Scott.

Franklin Pierce (født 23. november 1804, død 8. oktober 1869) var USAs 14. president. Pierce vant valget i 1852 med klar margin, men mistet mye av populariteten i de nordlige statene siden han var tilhenger av slaveriet.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Franklin Pierce ble født i en liten tømmerhytte i Hillborough, New Hampshire, 23. november 1804. Hans far Benjamin Pierce var også en velkjent politiker som tjente som guvernør i New Hampshire. Pierce var født i en stor familie med åtte søsken, hvorav han var nummer født som nummer sju. Pierce var episkopaler og ble senere i livet sterkt påvirket av sin kone Jane Means Appleton, en prestedatter fra Hampton, New Hampshire. De giftet seg i 1834 og fikk tre gutter. Én døde som spedbarn, den andre da han var fire og den siste i en tragisk togulykke rett før innsettelsen.

Pierce var utdannet jurist og fikk sin embetseksamen i 1827. Han startet sin egen praksis som ble svært suksessfull. Hans politiske karriere startet i 1829 da han ble valgt inn i delstatsforsamlingen. Han var datidens yngste representant for senatet da han møtte 32 år gammel der for første gang. Året var 1837. Han støttet James K. Polks kandidatur i 1844 og ble belønnet med en stilling som føderal statsadvokat.

I 1846 meldte han seg som menig i den frivillige militsen i krigen mot Mexico. Året etter ble han oberst etter Polks ønske, før han kort etterpå ble brigader. Han ble utnevnt som forhandler mellom de krigende parter av general Scott.

Veien til Det hvite hus[rediger | rediger kilde]

Da demokratene hadde sitt landsmøte i 1852 var ikke Pierce aktuell som presidentkandidat. Men de demokratiske toppkandidatene hadde alle mislyktes i å få det nødvendige to tredjedels flertall, så Pierce ble foreslått som en kompromisskandidat. En overrasket Pierce som var en outsider til visepresidentstillingen ble nesten enstemmig valgt under den 49. voteringen til landsmøtet.

Under selve valget vant han overlegent med 27 stater og 254 valgmannstemmer. Han ble datidens yngste president med sin 48 leveår.

Den største tragedien opplevde Pierce noen uker før han flyttet til Det hvite hus. På en rutinetur hjem til Concord var hele familien samlet på toget. Ved Andover i Massachussetts opplevde toget et voldsomt rykk, noe som førte til at vognen familien Pierce satt i løsnet. Den trillet bakover og falt nedover en skråning hvor den traff bakken. Alle utenom sønnen til Pierce kom uskadet fra det, men den eneste gjenlevende sønnen Benjamin falt ut av det åpne vinduet og ble slo seg i hjel foran foreldrenes øyne. Dette traumet skulle jage Pierce resten av livet.

Presidentperioden[rediger | rediger kilde]

Da Pierce skulle overta embetet var det liten lykke å spore blant det nye presidentparet. Pierce hadde kommet alene til Washington DC siden kona var kommet i en bunnløs depresjon og tolket mannens tiltredelse som en straff fra Gud. Pierce selv gikk gradvis over i en avhengighet av alkohol.

Pierce viste mental styrke og begynte å gjøre sin jobb som nasjonens leder. Han utnevnte en stor del av nye personer til viktige stillinger og begynte å redegjøre for en trans-kontinental jernbanelinje. Spørsmålet om slaveri prøvde Pierce å unngå ved å la det være en sak for den enkelte delstat. Dette førte til at motsetningene mellom delstatene ble større og borgerkrig ble mer og mer aktuelt. Som et indirekte resultat ble det moderne republikanske partiet stiftet 28. februar 1853.

Etterhvert som perioden begynte å nærme seg slutten, minsket oppslutningen til Pierce, også blant hans egne. Mange feilgrep i både utenriks- og innenrikspolitikken sørget for at Pierce, selv om han ønsket det, ikke fikk gjenvalg under landsmøtet til demokratene. I stedet vant tidligere favoritt James Buchanan nominasjonen og senere valget.

Etter presidentperioden[rediger | rediger kilde]

Pierce forlot embetet som en upopulær mann, fordi han hadde "«solgt seg» til sørstatene. Han og konen dro på en europatur etter perioden, men begge hadde for store traumer til å fungere normalt. Kona døde av tuberkulose i 1863, mens Pierce selv tok sin siste pust 8. oktober 1869.


Forgjenger:
 Millard Fillmore 
Amerikas forente staters 14. president
Etterfølger:
 James Buchanan 
personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)