Robert E. Lee

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Robert E. Lee
Robert Edward Lee.jpg
FødtRobert Edward Lee
19. januar 1807
Stratford Hall
Død12. oktober 1870 (63 år)
Lexington
naturlige årsaker
Gravlagt Lee Chapel
Ektefelle Mary Anna Custis Lee
Far Henry Lee III
Mor Anne Hill Carter Lee
Søsken Henry Lee IV, Robert Henry Lee
Barn George Washington Custis Lee, William Henry Fitzhugh Lee, Robert E. Lee, Jr.
Utdannet ved United States Military Academy (18251829)
Beskjeftigelse Offiser
Nasjonalitet USA (18071861), Amerikas konfødererte stater (18611865), USA (18651870)
Kallenavn«The Marble Man»
Troskap
VåpenartConfederate States Army, United States Army
Tjenestetid
  • 1829–1861 (U.S. Army)
  • 1861–1865 (C.S. Army)
Militær grad
  • Union Army colonel rank insignia.png Oberst (U.S. Army)
  • Confederate States of America General.png General (C.S. Army)
Enhet
Kommandoer
StillingGeneral in Chief of the Armies of the Confederate States, Superintendent of the United States Military Academy
Deltok i
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Robert Edward Lee (født 19. januar 1807Stratford Hall Plantation i Virginia, død 12. oktober 1870 i Lexington i Virginia) var en amerikansk offiser og den mest fremgangsrike generalensørstatenes side under den amerikanske borgerkrigen. Han var øverstkommanderende for Army of Northern Virginia. Denne hæren sto for større deler av sørstatens offensive operasjoner. Han ble til slutt kommanderende general for alle sørstatenes styrker. Etter krigen arbeidet han for forsoning,[trenger referanse] og sine siste år tilbragte han som rektor ved United States Military Academy. Lee er en berømt figur i sørstatene i USA til dags dato.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Robert E. Lee var sønn av generalmajor Henry Lee III «Light Horse Harry» (1756–1818), som var guvernør i Virginia, og dennes annen kone, Anne Hill Carter (1773–1829). Han var etterkommer av sir Thomas More og kong Robert II av Skottland gjennom hertugen af Crawford. [1]

Lee som oberst i den amerikanske hæren før borgerkrigen

Som toppkandidat fra West Point udmerket Lee seg som en enestående soldat i USAs hær i 32 år, hvor han underveis kjempet i den meksikansk-amerikanske krig.

I begynnelsen av 1861 tilbød general Winfield Scott Lee kommandoen over hele USAs hær. Lee avslo fordi hans hjemstat Virginia trådte ut av unionen, selv om det var imot Lees ønske.

Den amerikanske borgerkrigen[rediger | rediger kilde]

Da Virginia trådte ut at Unionen i april 1861, valgte Lee således å følge sin hjemstat. Lee ble den øverste militære rådgiver for president Jefferson Davis. Lees første feltkommando kom i juni 1862, da han overtok kommandoen over Sørstaternes østlige hær, (som Lee selv omdøpte til Army of Northern Virginia).

Ved krigens utbrudd valgte han å forbli lojal mot hjemstaten Virginia, som løsrev seg fra Unionen til fordel for sørstatene etter Lincoln beordret tropper fra alle stater etter angrepet på Fort Sumter. Lee nøt flere, store seiere tidlig i borgerkrigen, som Det andre slaget ved Bull Run og ved Fredericksburg. Hans største bragd kom ved Slaget ved Chancellorsville, da uniongeneral Joseph Hooker ble knust av Lees halvparten så store styrke. Etter slaget ble Stonewall Jackson drept av egen soldat etter en rekognoseringstur. Dette var et stort tap for Lee, som mente det var som å "miste sin høyre arm". Lee og sørstatene klarte aldri å gjenvinne overtaket i krigen etter Slaget ved Gettysburg.

Om slaver[rediger | rediger kilde]

Lee var slaveeier, og arvet sine første slaver i 1829. I et brev han sendte til sin kone i desember 1856 skrev han at «i denne opplyste alder [...] er slaveriet som institusjon et moralsk og politisk onde i ethvert land. [...] Jeg tenker at det er et større onde for den hvite mann enn for den svarte rase, og mens mine følelser er sterke på vegne av sistnevnte, er mine sympatier sterkere for den første. Svarte har det umåtelig bedre her enn i Afrika, moralsk, sosialt og fysisk. Den smertefulle disiplinen de gjennomgår er nødvendig for deres undervisning som en rase, og jeg håper vil forberede og lede dem til bedre ting. Hvor lenge deres undertrykkelse er nødvendig er kun kjent og bestemt av en vis, barmhjertig skjebne.»[2]

Arv[rediger | rediger kilde]

General Lee, bilen til Bo og Luke Duke i The Dukes of Hazzard, er oppkalt etter denne generalen.

En av de gjenværende hjulbåtene som i dag frakter turister på Mississippi har også fått navn etter generalen. (Den er stasjonert ved enden av Canal Street, New Orleans, og er utstyrt med dampfløyteorgel.)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • United States. War Dept.: The War of the Rebellion, a Compilation of the Official Records of the Union and Confederate Armies. Govt. Print. Off., Washington 1880–1901.
  • Elizabeth Brown Pryor: Reading the Man: A Portrait of Robert E. Lee Through His Private Letters, Penguin 2008, ISBN 978-0143113904 (erhielt den Lincoln-Preis)
  • Thomas L. Connelly: The Marble Man. Robert E. Lee and His Image in American Society. Alfred A. Knopf, New York 1977, ISBN 0-394-47179-2
  • Fitzhugh Lee: General Lee. A biography of Robert Edward Lee. Da Capo Press, New York 1994, ISBN 0-306-80589-8 (Fitzhugh Lee war Lees Neffe und selbst Generalmajor der Konföderation)
  • Douglas Southall Freeman: R. E. Lee – A Biography. Charles Scribner's Sons, New York/London 1934. (Standardwerk)
  • Walter H. Taylor: General Lee, His Campaigns in Virginia 1861–1865. With Personal Reminiscences. University of Nebraska Press, Lincoln 1994, ISBN 0-8032-9425-5 (Walter Herron Taylor war einer von Lees Stabsoffizieren)
  • Ezra J. Warner: Generals in gray; lives of the Confederate commanders. Louisiana State University Press, Baton Rouge 1978, ISBN 0-8071-0823-5
  • Scott Bowden, Bill Ward: Last Chance for Victory. Robert E. Lee and the Gettysburg Campaign. Da Capo Press, New York 2003, ISBN 0-306-81261-4
  • Brian Holden Reid, Robert E. Lee. Icon for a Nation. Weidenfeld & Nicolson, London 2005, ISBN 0-297-84699-X (britischer Militärhistoriker)
  • Emory M. Thomas: Robert E. Lee. A Biography. W. W. Norton, New York und London 1995, ISBN 0-393-03730-4
  • Falko Heinz, Robert E. Lee und Ulysses S. Grant. Eine Gegenüberstellung der bedeutendsten Generale des amerikanischen Bürgerkrieges. Verlag für Amerikanistik, Wyk auf Föhr 2003, ISBN 3-89510-091-9.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The Descent Of General Robert Edward Lee From Robert The Bruce, Of Scotland.». American Civil War Home Page. Besøkt 20. mai 2008. 
  2. ^ Ta-Nehisi Coates (13. august 2010). «Arlington, Bobby Lee, and the 'Peculiar Institution'» (engelsk). The Atlantic. Besøkt 1. november 2017. «In this enlightened age, there are few I believe, but what will acknowledge, that slavery as an institution, is a moral & political evil in any Country. It is useless to expatiate on its disadvantages. I think it however a greater evil to the white man than to the black race, & while my feelings are strongly enlisted in behalf of the latter, my sympathies are more strong for the former. The blacks are immeasurably better off here than in Africa, morally, socially & physically. The painful discipline they are undergoing, is necessary for their instruction as a race, & I hope will prepare & lead them to better things. How long their subjugation may be necessary is known & ordered by a wise Merciful Providence. Their emancipation will sooner result from the mild & melting influence of Christianity, than the storms & tempests of fiery Controversy. This influence though slow, is sure.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]