Robert E. Lee

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Robert E. Lee
Robert Edward Lee.jpg
Lee, General i Confederate Army.
Født Robert Edward Lee
19. januar 1807
Stratford Hall, Virginia, USA
Død 12. oktober 1870 (63 år)
Lexington, Virginia, USA
Ektefelle Mary Anna Custis Lee
Far Henry Lee III
Søsken Henry Lee IV, Robert Henry Lee
Barn George Washington Custis Lee, William Henry Fitzhugh Lee, Robert E. Lee, Jr.
Utdannet ved United States Military Academy
Yrke Offiser
Nasjonalitet USA, Amerikas konfødererte stater, statsløshet
Medlem av Royal Society
Kallenavn «The Marble Man»
Troskap
Tjenestetid
  • 1829–1861 (U.S. Army)
  • 1861–1865 (C.S. Army)
Militær grad
  • Union Army colonel rank insignia.png Oberst (U.S. Army)
  • Confederate States of America General.png General (C.S. Army)
Enhet
Kommandoer
Militære slag
Senere arbeid President ved Washington and Lee University
Signatur
s signatur

Robert Edward Lee (født 19. januar 1807Stratford Hall Plantation i Virginia, død 12. oktober 1870 i Lexington i Virginia) var en amerikansk offiser og den mest fremgangsrike generalensørstatenes side under den amerikanske borgerkrigen. Han var øverstkommanderende for Army of Northern Virginia. Denne hæren sto for større deler av sørstatens offensive operasjoner. Han ble til slutt kommanderende general for alle sørstatenes styrker. Etter krigen arbeidet han for forsoning,[trenger referanse] og sine siste år tilbragte han som rektor ved United States Military Academy. Lee er en berømt figur i sørstatene i USA til dags dato.

Den amerikanske borgerkrigen[rediger | rediger kilde]

Lee som oberst i den amerikanske hæren før borgerkrigen

Lee tok sin militærutdanning på West Point og tjenestegjorde i hæren i 32 år. Ved krigens utbrudd valgte han å forbli lojal mot hjemstaten Virginia, som løsrev seg fra Unionen til fordel for sørstatene etter Lincoln beordret tropper fra alle stater etter angrepet på Fort Sumter. Lee nøt flere, store seiere tidlig i borgerkrigen, som Det andre slaget ved Bull Run og ved Fredericksburg. Hans største bragd kom ved Slaget ved Chancellorsville, da uniongeneral Joseph Hooker ble knust av Lees halvparten så store styrke. Etter slaget ble Stonewall Jackson drept av egen soldat etter en rekognoseringstur. Dette var et stort tap for Lee, som mente det var som å "miste sin høyre arm". Lee og sørstatene klarte aldri å gjenvinne overtaket i krigen etter Slaget ved Gettysburg.

Om slaver[rediger | rediger kilde]

Lee var slaveeier, og arvet sine første slaver i 1829. I et brev han sendte til sin kone i desember 1856 skrev han at «i denne opplyste alder [...] er slaveriet som institusjon et moralsk og politisk onde i ethvert land. [...] Jeg tenker at det er et større onde for den hvite mann enn for den svarte rase, og mens mine følelser er sterke på vegne av sistnevnte, er mine sympatier sterkere for den første. Svarte har det umåtelig bedre her enn i Afrika, moralsk, sosialt og fysisk. Den smertefulle disiplinen de gjennomgår er nødvendig for deres undervisning som en rase, og jeg håper vil forberede og lede dem til bedre ting. Hvor lenge deres undertrykkelse er nødvendig er kun kjent og bestemt av en vis, barmhjertig skjebne.»[1]

Arv[rediger | rediger kilde]

General Lee, bilen til Bo og Luke Duke i The Dukes of Hazzard, er oppkalt etter denne generalen.

En av de gjenværende hjulbåtene som i dag frakter turister på Mississippi har også fått navn etter generalen. (Den er stasjonert ved enden av Canal Street, New Orleans, og er utstyrt med dampfløyteorgel.)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ta-Nehisi Coates (13. august 2010). «Arlington, Bobby Lee, and the 'Peculiar Institution'» (engelsk). The Atlantic. Besøkt 1. november 2017. «In this enlightened age, there are few I believe, but what will acknowledge, that slavery as an institution, is a moral & political evil in any Country. It is useless to expatiate on its disadvantages. I think it however a greater evil to the white man than to the black race, & while my feelings are strongly enlisted in behalf of the latter, my sympathies are more strong for the former. The blacks are immeasurably better off here than in Africa, morally, socially & physically. The painful discipline they are undergoing, is necessary for their instruction as a race, & I hope will prepare & lead them to better things. How long their subjugation may be necessary is known & ordered by a wise Merciful Providence. Their emancipation will sooner result from the mild & melting influence of Christianity, than the storms & tempests of fiery Controversy. This influence though slow, is sure.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)