William Howard Taft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
William Howard Taft
William Howard Taft
Født 15. september 1857
Cincinnati, Ohio
Død 8. mars 1930 (72 år)
Washington, D.C.
Ektefelle Helen Herron
Utdannelse Jurist
Yrke Offentlig tjenestemann
Parti Det republikanske parti
USAs 10. høyesterettsjustitiarius
11. juli 1921–3. februar 1930
Forgjenger Edward Douglass White
Etterfølger Charles Evans Hughes
USAs 27. president
4. mars 1909–4. mars 1913
Visepresident James S. Sherman
Forgjenger Theodore Roosevelt
Etterfølger Woodrow Wilson
USAs 42. krigsminister
1. februar 1904–30. juni 1908
President Theodore Roosevelt
Forgjenger Elihu Root
Etterfølger Luke Edward Wright
Filippinenes 1. generalguvernør
4. juli 1901–23. desember 1903
President William McKinley
Forgjenger Arthur MacArthur jr.
Etterfølger Luke Edward Wright
Signatur
William Howard Taft sin signatur

Kart som viser resultatet av presidentvalget i 1908. Blå stater stemte på demokraten William Jennings Bryan og røde på Taft, som seiret med 321 valgmannstemmer, mot 162 til Bryan.

William Howard Taft (født 15. september 1857 i Cincinnati i Ohio, død 8. mars 1930 i Washington, D.C.) var en amerikansk republikansk politiker. Han var USAs 27. president 1909–1913 og senere høyesterettsjustitiarius 1921–1930, og er den eneste som har vært hatt begge disse vervene.

Før han ble president, var Taft statsadvokat i USAs høyesterett 1890–1892 og dommer i ankedomstolen for USAs 6. rettskrets 1892–1900. I 1900 ble han utnevnt til den første sivile, amerikanske generalguvernørenFilippinene. Fire år senere ble han krigsminister under president Theodore Roosevelt, et forsøk fra Roosevelt på å forberede sin daværende politiske allierte på å bli hans håndplukkede etterfølger som president. Taft viste sine evner som problemløser, og fungerte ved noen anledninger i rollen som utenriksminister.

Med Roosevelts folkelige støtte bak seg vant Taft en overlegen seier i presidentvalget i 1908. De tilhørte begge den progressive fløyen i Det republikanske parti. Som president prioriterte Taft en utvidet antitrustlovgivning, konkurransetilsyn, reformer i føderal forvaltning, forbedring av posttjenestene og innføringen av det 16. tillegg til USAs grunnlov. Utenrikspolitisk ønsket han å fremme økonomisk utvikling i Latin-Amerika og Asia gjennom «dollardiplomati». Han utviste besluttsomhet og beherskelse i møte med revolusjonen i Mexico. Den resultatorienterte Taft manglet forståelse for den folkelige mottagelsen av avgjørelsene hans, og støtte ifra seg velgere i viktige valgkretser. Han led et stort tap i presidentvalget i 1912, der Taft måtte se seg slått av både Woodrow Wilson fra Det demokratiske parti og Roosevelt, som hadde tatt initiativ til Det progressive parti.

Taft var den tyngste presidenten, og veide ca. 150 kg.[1] Etter tiden som president tilbragte han tiden med akademiske sysler, voldgiftsarbeid og fremme av verdensfred gjennom League to Enforce Peace. Etter den første verdenskrig ble han i 1921 nominert til høyesterettsjustitiarius av president Warren G. Harding. Taft skjøttet dette vervet frem til måneden før sin død i 1930.

Sitater[rediger | rediger kilde]

  • «Ikke skriv sånn at du blir forstått, skriv sånn at du ikke kan bli misforstått».
  • «Anti-semittisme er et giftig ugress som bør bli røsket opp. Det har intet å gjøre i Amerika»
  • «Politikk, når jeg driver med det, gjør meg kvalm.»
  • «Presidenter kommer og går, men Supreme Court (Høyesterett) består.»
  • «Jeg er redd for at jeg stadig er en skuffelse for partiet mitt. Faktum, er at desto lengre jeg er President, dess mindre blir jeg en lojal partikollega.»[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sotos, John G. (2003): «Taft and Pickwick» (engelsk)Chest, nr. 3, s. 1133–1142.
  2. ^ Quotes from William Howard Taft, Martin Kelly

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Kort videosnutt av president Taft