Elbil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.
En Tesla Model S til lading
Think – norsk elbil

En elbil (elektrisk bil) er en bil som drives av elektrisitet. Energien til framdrift lagres som regel i batterier, men også svinghjul og kondensatorer har blitt eller blir benyttet.

Elektrisk drift var forholdsvis vanlig i den tidlige bilhistorien fra midten av 1800-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Men på grunn av begrenset rekkevidde og dårlig motorytelse, ble elektriske biler raskt utkonkurrert av bensinbiler. Tidlig på 2000-tallet økte interessen for elektriske biler på ny ettersom forurensing fra biler med forbrenningsmotor etterhvert ble ansett å være et stort problem, både lokalt og globalt.

Ved hjelp av nyutviklet batteriteknologi er moderne elektriske biler blitt et aktuelt alternativ til bensindrevne biler for svært mange. Økt rekkevidde, tilgang til lading og en synkende kostnadstrend for stadig kraftigere batteripakker har bidratt til dette. Det er store forventninger til den videre utviklingen av elbiler som et miljøvennlig og energieffektivt framkomstmiddel.

Norske myndigheter har innført en rekke goder for elbiler, blant annet fritak for merverdiavgift og engangavgift, lavere årsavgift, gratis bompassering og gratis parkering på kommunale p-plasser. Elbiler kjører også gratis på ferger i riksveinettet. Mange kommuner har dessuten plassert ut ladepunker som kan benyttes gratis. Elbilene er (med noen unntak) tillatt å kjøre i kollektivfelt. Det er også halvert firmabilbeskatning og har høyere kilometergodtgjørelse.

I tillegg til elbiler har også hydrogenbiler med brenselceller de samme godene som elbiler. Fra slutten av 90-tallet er det også kommet biler som har hybriddrift, det vil si at de har både elmotor og forbrenningsmotor. Etter 2010 har det også kommet en rekke ladbare hybridbiler på markedet. Hittil har ikke hybridbiler fått noen av de godene som rene elbiler har med unntak av redusert engangsavgift.[1]

Bruk og begrensninger[rediger | rediger kilde]

En elektrisk motor har minst tre ganger så høy virkningsgrad som en bensinmotor, da 80–95 prosent av tilført energi benyttes til fremdrift, mot bensinbilens ca. 25-30 prosent og lidt høyere for diesel.[2] Energien lagres i batterier, og virkningsgraden til disse er derfor også viktig. Litium-ionebatterier kan ha over 90 prosent virkningsgrad, mens blybatterier ligger på mellom 75 og 85 prosent.[3] Samlet virkningsgrad er 60-85 prosent for elbil.[4]

Virkningsgraden for kraftverket som leverer strøm, overføringstap og tap i batterilader inngår også i regnestykket. Kullkraftverk har en virkningsgrad på 30 prosent, mens gasskraftverk har over 50 prosent, og fornybar energi noe høyere.[5] Tilsvarende for brenselceller må virkningsgraden, lagring og transport av hydrogen tas med. Selv om den elektriske motoren i seg selv har høy virkningsgrad er det uklart hva virkningsgraden for hele kjeden blir. Elbil gir lave eller ingen utslipp lokalt, men kan bidra til klimautslipp ved produksjon av nødvendig elektrisk energi eller hydrogen. Siden elbilen ikke slipper ut partikler lokalt er den godt egnet til bytrafikk. I tett trafikk i trange bygater gir dermed elbilen fordeler. På grunn av begrenset rekkevidde, passer elbilen i dag best i situasjoner hvor man forflytter seg korte avstander om gangen, som for eksempel i et bymiljø. Det har også blitt skissert hvordan elbiler kan brukes effektivt i et bildelingssystem.[6]

Strømutgiftene for kjøring med elbil per km er lave i Norge hvor prisen for elektrisk energi er lave. Typisk forbruk for nyere elbiler ligger på mellom 1,0 og 2,5 kWh per mil. Strømprisene vil i likhet med bensinprisene variere, men elbileiere kunne med 2015-priser forvente å kjøre én mil for under 2 kroner forutsatt at bilen ble ladet på eget strømnett. I mange byer er det satt ut ladestolper[7] som tilbyr gratis lading for elbiler. Bilprodusenten Tesla tilbyr også gratis lading, men da med et begrenset nett av ladestasjoner. De som utelukkende kan basere bilbruken på disse vil altså bare ha kostnader til dekk, reparasjoner, service og avskrivning.

Motsatt vil det forholde seg for elbilister som baserer seg på lading på hurtigladestasjon.[8] Prisene her varierer, men ligger hos to av de store leverandørene i Norge, Fortum og Grønn Kontakt på 2,50 kroner per minutt (2015). Hurtigladerne leverer ofte 50 kW, så prisen per kWh blir i et slikt oppsett på 3 kroner, som følgelig gir en driftskostnad på mellom 4,50 og 7 kroner per mil avhengig av biltype og kjøremønster.

Li-ion batterier har vært kostbare og har medført at få bilprodusenter har utstyrt biler med store nok batterier til å kunne konkurrere med bensinbilenes rekkevidde. Prisene på batterier falt imidlertid kraftig i perioden 2010 - 2015. Bilprodusenter er tilbakeholdne med å røpe de reelle kostnadene for batteriene, men uavhengige analyser anslo kostnadene i 2010 til å ligge rundt 1000 dollar per kWh.[9] Tilsvarende analyser gjort i 2015 viser anslag på mellom $200 og $300 per kWh, enkelte også lavere enn dette. En investor-konferanse som den amerikanske bilprodusenten General Motors holdt i oktober 2015, avslørte at man baserte produksjonen av den kommende elbilen Chevrolet Bolt på at batteriprisene kom til å ligge på $145/kWh ved inngangen til 2016.[10]

En sammenligning gjort av DinSide i 2007 kom elbilene bedre ut enn bensinbilene.[11] Aftenposten fant i 2010 også at elbil var mer økonomisk enn bensinbil dersom man bor i bystrøk og kjører mye.[12]

En ulempe med den høye virkningsgraden til elbiler er at det ikke genereres spillvarme, og andre kilder må benyttes for å varme opp eller kjøle ned kupeen og for å få varmluft på vinduene.

Et brannteknisk institut vurderte i 2016 at brann i elbiler har potensielt lang slokketid og høyt vannforbruk.[13]

Entusiaster og miljø rundt bilene[rediger | rediger kilde]

Brukte elbiler har i dag et aktivt miljø av entusiaster som drifter og vedlikeholder biler bygget rundt tusenårsskiftet. Det finnes egne diskusjonsfora, en elbilwiki og forum[14] som brukes til å kommunisere og utveksle informasjon rundt disse bilene.

Miljø[rediger | rediger kilde]

En av de største miljøgevinstene med elbil er at den i bruk ikke gir lokale utslipp. Hvor mye bilen i virkeligheten genererer av utslipp i bruk er avhengig av hvor stor andel utslippsfri energi som brukes til å lade batteriene. Færre bevegelige deler gjør det også enklere å produsere en elbil, og dermed muligheten for mindre energiforbruk til transport og fremstilling av komponenter. Det totale karbonavtrykket ved produksjon er likevel en del høyere enn for en tilsvarende bil drevet av fossilt drivstoff ettersom fremstillingen av batterier er svært ressurskrevende. En rapport utgitt av Union of Concerned Scientists[15] viser at elbiler har en stor miljøgevinst totalt sett alle forhold tatt i betraktning. Når bilene vrakes, har en mellomstørrelse bensinbil i snitt stått for et klimagassutslipp på 57 tonn, mens en tilsvarende elbil i snitt har stått for 28 tonn.[16]

Ettersom en stadig større andel av energien blir utslippsfri, vil også det totale utslippet fra elbiler synke og teoretisk nærme seg null når bilproduksjon, fremdriften og resirkulering baseres på utslippsfrie energikilder. Med dagens energimiks i Norge kommer nesten hele strømforsyningen fra vannkraft,[17][16] og det kan dermed hevdes at elektrifiseringen av transport i Norge er svært gunstig for miljøet. Dette må likevel veies opp mot hvor mye ren kraft Norge eksporterer ut av landet ut fra tankegangen om at forbrukt strøm innenlands vil gi tilsvarende økt forbruk av ikke-miljøvennlige energikilder i land vi ellers ville eksportert kraften til. Samtidig viser prognoser at det er rom for utbygging av betydelig mer fornybar kraft i Norge,[18] og at det nordiske markedet vil få et betydelig overskudd av fornybar kraft fram mot 2020.[19]

Ved å kjøpe opprinnelsesgarantier kan man sikre at ladestrømmen kommer fra fornybare energikilder, som f.eks. norsk vannkraft. Men selv der strømmen kommer fra lite miljøvennlige kraftverk (kull/olje/gass) vil det likevel bli en miljøgevinst siden slike kraftverker utnytter energikildene bedre enn om den forbrennes i en bilmotor. I tillegg gjør det faktum at elbilen ofte blir bil nummer to at bil nummer en brukes mindre til småkjøring. Dette medfører ytterligere redusert utslipp av klimagasser for de som fremdeles trenger to biler.

Politiske virkemidler[rediger | rediger kilde]

I flere land er det offentlige tiltak for å tilrettelegge kjøp og bruk av elbiler. I USA gis det ved kjøp av nye elbiler et føderalt skattefradag på 10 prosent av prisen på bilen, begrenset oppad til USD 4 000. Det gis også skattefradrag på opptil USD 100 000 per adresse for offentlige ladestasjoner. I Europa har en rekke land skattefradrag og andre insentiver for bruk og kjøp av elbiler, som redusert forsikring, offentlige ladestasjoner, områder med forbud mot ferdesel med biler fossilt brensel, tillat kjøring i kollektivfelt for elbiler, unntak fra bomavgifter, gratis parkering, gratis lading, med mer.[20] I Danmark er det 25 prosent skatt på elbiler, mens andre biler skattlegges med 205 prosent. Det er gratis parkering i København og andre byer, og enkelte gratis ladestasjoner.

Norske myndigheter har gitt elbilene en rekke insentiver:

  • Adgang til å kjøre i kollektivfelt[26]
  • Fra og med 2009 skulle det bli gratis å kjøre riksvegferge med elbil, men i motsetning til andre kjøretøyer omfattes ikke sjåføren av denne taksten. Resultatet ble at det på enkelte ferjestrekninger ble dyrere med elbil fordi man må betale persontakst for føreren. I ettertid har det blitt bestemt at man kan velge å betale MC-takst i stedet for person-takst dersom det blir billigere.[27]

I Oslo gis det i tillegg tilskudd til etablering av offentlig tilgjengelige ladestasjoner.[28]

Varianter[rediger | rediger kilde]

  • En batterielektrisk bil benytter elektrokjemisk energi som er lagret i batterier.
  • En brenselcellebil benytter elektrisk energi fra en brenselcelle som forbruker drivstoff, som regel hydrogen, i en elektrokjemisk reaksjon for å produsere elektrisitet
  • Hybridelektriske kjøretøy kombinerer den elektriske motoren med en annen teknologi for fremdrift, eksempelvis en forbrenningsmotor. I dag får serieparallellhybridbiler strøm fra generator som drives av forbrenningsmotoren. En del bilprodusenter tilbyr plug-in-hybrider, der det er mulig å lade batteriene via strømnettet. Motoren trer kun inn når det er behov for ekstra ytelse, eller når batteripakken er i ferd med å tømmes. På kortere turer vil de ladbare bildene drives elektrisk. Rekkevidden varierer fra 25 til 52 km. [29]

Produksjon og salg[rediger | rediger kilde]

Historisk store elbilprodusenter inkluderer amerikanske Detroit Electric Car Company som i perioden 1907–1939 produserte minst 10 000 elbiler og franske PSA Peugeot Citroën som produserte ca. 10 000 elbiler på 1990- og 2000-tallet. Britiske Sinclair Vehicles som produserte 12 000 små trehjuls elbiler i 1985 må også nevnes.

Elbiler i Norge[rediger | rediger kilde]

Tesla ladestasjon i Lier

Salget av elbiler i Norge tok av for alvor i 2011, først og fremst som følge av lanseringen av flere nye bilmodeller. Nissan Leaf ble introdusert på markedet i annet halvår 2011[30] og dette var den første elbilen i full sedan-størrelse med moderne (Li-Ion) batterier som også kunne hurtiglades. I 2011 ble også "trillingene" lansert i Norge (én bilmodell solgt som hhv. Misubishi i-MiEV, Citroën C-Zero og Peugeot iOn).[31] I august 2013 startet Tesla opp leveransen av sin Tesla Model S fra forhandleren på Alnabru.[32]

I løpet av kort tid vokste det norske elbilsalget kraftig. I 2011 var salget på et par tusen biler,[33] bare to år etter ble det solgt mer enn 10 000,[34] og i april 2015 ble elbil nr. 50 000 registrert.[35] Ett år etter, i mars 2016, var det registrert 80 000 elbiler i Norge.[36] I mars 2015 utgjorde elbilsalget bortimot en fjerdedel (23,4 %) av totalsalget av nye biler i Norge.[37]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Selv om den store utbredelsen av elbiler i Norge skjedde først på 2010-tallet, har elektriske biler en lang forhistorie i Norge.

  • Staværn Bilfabrik produserte i 1919 ca. 10 elektriske lastebiler, og Strømmens Værksted lagde tre prototyper i 1971.[38]
  • Under første verdenskrig var det mangel på bensin i Norge, og elbiler, spesielt elektriske lastebiler og varebiler, ble populære. I 1921 var det minst 179 elbiler i Norge. Men interessen for elbiler falt raskt utover 1920-tallet på grunn av den svake motoren. Under andre verdenskrig ble det igjen mangel på bensin og interessen for elbiler økte igjen. Det var trolig flere elbiler i Norge på denne tiden enn i 1921. Etter at krigen var slutt falt interessen igjen.[38]
  • Allerede før første verdenskrig fikk vi de første elektriske busser i Norge, først ute var Drammen i 1909. I Oslo begynte man å kjøre elektriske busser i 1940, mens Stavanger og Bergen fikk slike busser i hhv. 1947 og 1950. Stavangers trolleybuss ble nedlagt i 1963, Drammens i 1967 og Oslos i 1968.
  • Think produserte over 2 000 elbiler i Norge i perioden 1990–2009. I dag produserer kun Buddy Electric elbiler i Norge. I perioden 2003 - 2011 ble det importert mange brukte elbiler av Enviro Elbilsalg i Drammen.
Antall registrerte elbiler i Norge (per mai 2015).[39]
Antall solgte elbiler per år i Norge.[40][39]
Prosentvis andel elbilmerker registrert i Norge per mai 2015.[39]

Merker og modeller[rediger | rediger kilde]

Elbiler lansert etter 2010[rediger | rediger kilde]

I listen nedenfor er kun biler som er lansert i det norske markedet etter 2010. Opplysninger om pris, rekkevidde, batteri, seter og pris er hentet fra Norsk elbilforening i desember 2015.

Bilde Merke Modell Lansert Rekkevidde Batteri Antall seter Nypris (NOK)
Chevrolet Bolt Concept (front) NAIAS 2015.jpg USAChevrolet Bolt 2016 320 km
Citroën C-Zero Frankrike/Japan Citroën C-Zero 2011 160 km 16 kWh 4 139.900
Mitsubishi i MiEV Japan Mitsubishi [41] i MiEV 2010 160 km 16 kWh 4 143.900
Nissan Leaf Japan Nissan Leaf 2011 199 km 24 kWh 5 205.850
Tesla Model S USA Tesla Motors Model S 2012 390 km

502 km

60 kWh

90 kWh

5-7 553.200-922.000
Tesla Model X (16042113157) USA Tesla Motors Model X 2015 355 km

489 km

60 kWh

90 kWh

5-7 663.100-1.333.700
BMW i3 Tyskland BMW BMW i3 2014

2016

190 km

300 km

22 kWh

33 kWh

4 249.900
Ford Focus Electric USA Ford Focus Electric 2013 160 km 23 kWh 5 268.000
Tyskland Volkswagen e-Up 2013 160 km 18,7 kWh 4 191.600
Tyskland Volkswagen e-Golf 2014 190km 24,2 kWh 5 244.200
Frankrike/Japan Citroën Berlingo 2014 170 km 22,5 kWh 2 eller 3 286.000
Buddy Buddy Electric Buddy 2007 60-120km 14,4 kWh 3 173.700
Kia Kia Soul Electric 2014 212 km 27 kWh 5 199.900
Mercedes B-Klasse Electric drive 2015 166 km 28/32 kWh 5 277.500
Japan Nissan e-NV200 2014 170 km 24 kWh 2 eller 5 209.900

242.500 (5-seter)

Peugeot iOn Peugeot iOn 2011 75-150 km 16 kWh 4 139.900
Smart ForTwo Electric Drive Smart Fortwo Electric Drive 2015 80-140 km 17,6 kWh 2 135.420
Renault Twizy Frankrike Renault Twizy 2012 60-100 km 6,8 kWh 2 81.690
Frankrike Renault Zoe 2014 240 km 22 kWh 5 199.900
Renault Kangoo Z.E. Frankrike Renault Kangoo Z.E. 2011 170 km 24 kWh 2 eller 5 244.920

252.920 (5-seter)

Eldre modeller[rediger | rediger kilde]

Tabellen inneholder oversikt over "eldre" elbiler (produsert tidligere enn 2010, ikke lenger i salg eller kun importert i lave antall).

Bilde Merke Modell Produksjonsår Antall produsert Rekkevidde Toppfart Effekt Antall seter (voksne) Nypris Kommentarer
Renault Fluence Z.E. Frankrike Renault Fluence Minst 1407 stk (per 2012)
Bolloré Bluecar Italia Bolloré Bluecar Minst 1543 stk (per 2012)>
BYD e6 Kina BYD Auto e6 Minst 1700 stk (per 2012) 300 km 5
Tazzari Zero Italia Tazzari Tazzari Zero 2009– 600 stk (per 2011)[42] 60-130 km[43] 100 km/t 15 kW 2 169 900 kr i Norge i 2011.
Tesla Roadster USA Tesla Motors[44][45] Roadster 2008– 900 stk (per 2009)[46] 280-390 km 201 km/t 185 kW 2 700 000 kr i Norge i 2010. 98 000 USD (550 000 kr) i USA i 2008. Nær 7000 litium-ion-batterier. 3946 mm lang. Forventet levetid på batteriene: 5-7 år/160.000 km
Buddy Norge Elbil Norge[47][48][49][45] Buddy ALB 2007– Minst 361 stk (per 2008) 30–80 km[43] 80–90 km/t 13 kW 3 147 800 i Norge i 2010. 158 000 kr i Norge i 2009. Klassifisert som firehjuls motorsykkel. Lengde: 2440 mm. Vekt: 795 kg. Blybatterier.
Zap Xebra Kina ZAP[50][51] Xebra 2006– minst 500 stk 40 km 64 km/t 5 kW 4 11 000 USD (62 000 kr) i USA i 2008 Tre hjul. Blybatterier.
NICE Mega City Storbritannia NICE[52][49] MEGA City / e-City 2006– ca 200 stk per 2008[53] 65–110 km 65 km/t 4 kW 2 11 500 pund (119 000 kr) i Storbritannia i 2008 To ekstra barneseter tilgjengelig. Tolv 12-volts blybatterier. Lengde: 296 cm. Vekt: 750 kg.
Maranello Italia EFFEDI Automotive Group[54][55][49] Maranello4 / SCE Star / SCE Superstar 2004– 50–70 km 45 km/t 4 kW 2 128 000 kr i Norge i 2009 Åtte blybatterier. To personer kun hvis range-extender (bensinmotor) brukes, ifølge noen kilder. Lengde: 264 cm.
Reva India/USA Reva[56][57][58][59][49][45] Reva i / G-Wiz 2001– 2500 stk (per 2008) 30–70 km[43] 65–80 km/t 6–13 kW 2 115 900 i Norge i 2010. 99 000 kr i Norge i 2008. Klassifisert som firehjuls motorsykkel. Åtte 6-volts blybatterier. Krever vannpåfylling av bruker hver 2.–4. uke. Litiumion-batterier tilgjengelig mot merkostnad. Tilgjengelig med DC- eller AC-motor. To ekstra barneseter tilgjengelig. Lengde: 2600 mm. Vekt 665 kg.
ZENN Canada ZENN Motor Company[60][47][61] ZENN 2000– 350 stk 48–80 km 40 km/t 5,7 kW 2 12 000 USD (68 000 kr) i USA i 2008 12 6-volts blybatterier.
Dynasty It Sedan Canada Dynasty Electric Car Corporation[62][63][49] It 2001– 200 stk 55 km 40 km/t 4,1 kW 4 19 000 USD (135 000 kr) i USA i 2009 Fire eller seks tolvvolts blybatterier. Lengde: 3566 mm. Vekt: 660 kg.
GEM e4 USA/Frankrike Global Electric Motorcars[49] GEM e4 142 stk per 2010[64] 45 km 40 km/t 6 kW 4 10 295 USD (73 000 kr) i USA i 2009 Seks tolvvolts blybatterier. Lengde: 325 cm. Vekt: 585 kg.
Corbin Sparrow USA Myers Motors[65][47][66][62] NmG 1999– Minst 300 stk 80 km 122 km/t 20 kW 1 35 000 USD (197 000 kr) i USA i 2008 Tre hjul. 13 tolvvolts blybatterier. Tidligere kjent som Corbin Sparrows.
Piaggio Porter (bensinmodell) Italia Micro-Vett[49] Piaggio Porter 1995– 5000 stk per 2011[67] 70 km 60 km/t 9 kW 4 222 000 kr i Norge i 2009 Lengde: 337 cm. Blybatterier. Litiumion-batterier tilgjengelig. Også tilgjengelig som 2-seter og 6-seter.
Twike Tyskland FINE Mobile GmbH[68][69] Twike 1992– Minst 850 stk 40–150 km 85 km/t 2–3 kW 2 22 000 € (180 000 kr) i Tyskland i 2008 Hybrid av elbil og sykkel med tre hjul. NiCd- eller LiIonMn-batterier. 2650 mm lang.
CityEl Tyskland Smiles AG[70][69][49] CityEl / Mini-El 1987– 5500 stk (per 2007) 40–90 km 50–63 km/t 2,5–3,5 kW 1 fra 9 189 € (88 200 kr) i Tyskland i 2008 Tre hjul. Blybatterier eller Lithium batterier. 2750 mm lang.

Ytterligere produsenter med ukjent antall produserte biler:

  • Norge Buddy BAES
  • USA Hybrid Technologies
  • USA Chrysler GEM[62]
  • USA Detroit Electric (eksakt kopi av modellen fra begynnelsen av 1900-tallet)
  • USA DeLorean Motor Company (DMC-Texas)
  • Kina Fly Bo[62]
  • Modec[62]
  • Storbritannia Smith Electric Vehicles[62]
  • Kina BrainBuggy[49]
  • Kina Fribest FC6500E (NEV HY-B22120)[49]
  • Italia Elettrica[49]
  • Kina Longwise EVL026V, SUV EVL050V, EVL026F, EVL026V (Quiet Car One)[49]
  • Italia Micro-Vett: Elektrisk konvertert Fiat e500, Fiat Fiorino, Fiat Doblo, Fiat Scudo.[49]
  • Kina/USA: Miles Automotive ZX40 ST[49]
  • Kina NEV EVL021V (Brain Buggy)[49]
  • GM 6500
  • Kina/Danmark Geely Nanoq / Lynx Nanoq / Nofuel Nanoq

Biler som hittil er produsert i små antall:

  • USA American Electric: Kurrent.
  • USA Commuter Cars Corporation: Tango (4 stk per januar 2009)[49]
  • Italia Venturi Fetish (25 stk per januar 2009)[62][49]
  • Storbritannia NICE: MyCar og Ze-0.

Elbiler som ikke lenger er i produksjon[rediger | rediger kilde]

De nyeste av disse bilene er hovedsakelig konstruert på slutten av 1990-tallet og til ca. 2004 for noen av de franske utgavene. Disse bilene har en relativt kort rekkevidde (inntil ca. 100 km på en lading). Flere av disse modellene er å få kjøpt brukt. I listen nedenfor er kun biler som er eller er antatt å være produsert i minst 100 eksemplarer tatt med. Listen kan være mangelfull.

Bilde Merke Modell Produksjonsår Antall produsert Kjørelengde Toppfart Effekt Antall seter (voksne) Nypris Kommentarer
Think City 2007 Norge Think[71][72][45] City (A306) 2008–2012 2500 stk (per 2010)[73] 100–160 km[43] 100 km/t 27 kW 2 224 000 i Norge i 2010. 199 000 kr i Norge i 2008 Klassifisert som personbil. Zebra-batterier (NaAlCl4) eller Enerdel litium ion-batterier. Var også tilgjengelig i 4-seters utgave fra desember 2010. 3120 mm lang.
Kewet Norge Elbil Norge[69] Kewet 1991–2007 1000 stk 50–80 km 80 km/t 12 kW 2 Blybatterier. 2440 mm lang.
Citroën Saxo (bensinmodell) Frankrike Citroën[74][69] Saxo Electrique 1996–2005 5500 stk[75] 75–120 km 90 km/t 11–20 kW 4 20 6-volts NiCd-batterier. 3720 mm lang.
Citroën Berlingo Electrique Frankrike Citroën[69][76] Berlingo Electrique 1998–2005 1749 stk 80–110 km 95 km/t 15,5–28 kW 2 Kan bygges om til 4-seter. 27 6-volts NiCd-batterier. 4110 mm lang.
Renault Kangoo (bensinmodell) Frankrike Renault[77][78] Kangoo Electri'cité 2002-2004 Færre enn 500 stk 60–90 km 90–100 km/t 20 kW 5 25 400 € (196 000 kr) i Frankrike i 2003 NiCd-batterier.
Peugeot 106 elbil Frankrike Peugeot[79] 106 El 1995 eller 1997–2004 2800 stk (per 2000) 64–90 km 95 km/t 11–20 kW 4 NiCd-batterier
Think City 2002 Norge Think[71] City (286) 1999–2003 1005 stk 2 NiCd-batterier.
Toyota RAV4 EV Japan Toyota[80][81] RAV4 EV 1997–2003 1575 stk 80–215 km 125 km/t 50–67 kW 4–5 29 000 USD (230 000 kr) i California i 2002 NiMh-batterier. 3980–4160 mm lang.
Ford Ranger EV USA Ford[80][47] Ranger EV 1998–2002 1500 stk 97–105 km 120 km/t 90 kW 2 90 kW effekt. NiMh-batterier. 4788 mm lang.
Peugeot Partner (bensinmodell) Frankrike Peugeot[82] Partner El 1998-2001? 75–100 km 95–100 km/t 28 kW 2 27 6-volts NiCd-batterier. 4110 mm lang.
Nissan Hypermini Japan Nissan[80] Hypermini 1999–2001 219 stk 115 km 100 km/t 24 kW 2 Litium-ion-batterier.
Nissan Altra EV Japan Nissan[80] Altra EV 1998–2000 130 stk 190 km 75 km/t
Honda EV Plus Japan Honda[80] EV Plus 1997–1999 300 stk 180 km 130 km/t 66 kW 4 24 12V NiMh-batterier. Tilgjengelig kun i California.
Chevrolet S-10 (bensinmodell) USA Chevrolet[47] S-10 EV 1997–1999 500 stk 96–145 km 112 km/t 85 kW 2 NiMh-batterier.
General Motors EV1 USA General Motors[83] EV1 1996–1999 1117 stk 90–240 km 130 km/t 102 kW 2 NiMh-batterier. Bilen var kun tilgjengelig i California og Arizona, og kun på leasing-kontrakt.
USA Chrysler[47][84] EPIC 1998 207 stk 129 km 90 kW 7 NiMH-batterier. Bilen var kun tilgjengelig i California og New York, og kun for leasing. Alle bilene ble tatt tilbake etter endt leasing-periode.
Renault Clio (bensinmodell) Frankrike Renault[85][86][87][88] Clio Electrique 1996–1998? Minst 209 stk 60–100 km 100 km/t 21 kW 4 149 000 SEK (143 000 kr) i Sverige i 2000 19 NiCd-batterier. Noen modeller kun som 2-seter. 3709 mm lang.
Volkswagen Golf III (bensinmodell) Tyskland Volkswagen[80][89] Golf CityStromer 1995–1998 150 stk 40–70 km 100 km/t 20 kW 4 16 blybatterier.
Renault Express (bensinmodell) Frankrike Renault[90][91][92] Express Electrique 1993/1994–1998 Minst 60 stk, kanskje 1000 60–100 km 80–90 km/t 16–19 kW 4 NiCd-batterier. Noen modeller kun som 2-seter.
Citroën AX (bensinmodell) Frankrike Citroën[69][93] AX Electrique 1994–1996 364 stk 80–100 km 90 km/t 11–20 kW 4 NiCd-batterier. 3525 mm lang.
Pivco Citi Bee Norge Pivco Citi Bee 1994–1995 120 stk 100 km 90 km/t 30 kW 2 NiCd-batterier, 100Ah, 120V. 2840 mm lang.
Sinclair C5 Storbritannia Sinclair Vehicles[94] C5 1985 12000 stk 21 km 24 km/t 0,25 kW 1 400 pund (4 000 kr) i Storbritannia i 1985 Tre hjul. Pedaler for økt rekkevidde.
Enfield 8000 Storbritannia Enfield Automotive[95] 8000ECC 100 stk 060-100 km antgelig. 145km maks sitert. 100 km/t 0 kW 2+2 00 pund ( 000 kr) i Storbritannia i 19xx Jeep- og sommermodeller. Aluminium karosseri. Aerodynamisk. Omstridt rekkevidde.
Citicar USA Sebring-Vanguard[80] Vanguard Citicar 1974–1976 2200 stk 64 km 70 km/t 2
Minica (bensinmodell) Japan Mitsubishi Minica EV 1971–1976 ca 120 stk Blybatterier
Japan Daihatsu[96] Hospitality vehicle 1970 264 stk 4 Til bruk på World Expo i Osaka i 1970.
Henney Kilowatt 1960 USA Eureka Williams Corporation[97] Kilowatt 1959–1960 100 stk 97 km 97 km/t 2 12 seksvolts batterier.
Tama Denki Jidosha Japan Tachikawa Hikōki K.K. (Tachikawa Airplane Company) / Tōkyō Denki Jidōsha K.K. (Tokyo Electric Motor Car Co.) / Prince Jidōsha Kōgyō K.K. (Prince Motor Company) Tama 1947–1948 65 km 35 km/t 3,3 kW 4
Milburn Light Electric 1919 USA Milburn Wagon Company Milburn Light Electric 1914-1923 3 000-4 300 stk[98] 80 km 31 km/t 4
Detroit Electric 1916 USA Detroit Electric Car Company[99] Detroit Electric 1907–1939 Minst 10 000 stk 130 km 32 km/t 4
Baker Electric Coupe 1908 USA Baker Electric Baker Electric 1899–1915

Ytterligere produsenter/merker:

  • Fiat 600 Elettra
  • Skoda Favorit E

Det finnes også konverterte biler, for eksempel amerikanske AC Propulsions eBox, som er basert på bensinbilen Scion xB, finske Elcat basert på Subaru Sambar, svenske ombygde Fiat Scudo. I Sverige ble britiske Reliant Fox-biler ble konvertert til elbiler på slutten av 1980-tallet. Det er svært få konverterte elbiler i Norge.

Kommende modeller[rediger | rediger kilde]

En ny generasjon med elbiler er nå under utvikling og i ferd med å bli tilgjengelige. På grunn av ny batteriteknologi har disse en langt bedre rekkevidde og høyere ytelse, samtidig som de fremdeles er svært miljøvennlige. Eksempler på disse bilene er:

Land Merke og Modell Planlagt i salg Kommentarer
USA Chrysler GEM Peapod 2009[100]
Kina Fusin QQ Electric 2009[49]
Kina Lifan 520 2009[49]
Frankrike Heuliez Friendly 2010[49]
Storbritannia Lightning GT Electric Car 2010
Tyskland Mercedes-Benz Smart Electric Drive 2010
Kina/USA Miles EV 2010 Tidligere kjent som Miles XS500 / ZS500. Var først planlagt i salg fra 2009.[49]
Japan Nissan Cube EV 2010
India/Norge Tata Motors Indica Vista EV 2010[101] Var opprinnelig planlagt i salg fra 2009[102]
Tyskland BMW Mini E 2011 (Europa)[103] Opprinnelig planlagt 2010.
USA Chevrolet Volt 2011 (Europa)[103] Opprinnelig planlagt 2010. Bilen har elektrisk drift, men en bensinmotor lader batteriene.
USA Ford Transit Connect BEV 2011 (Europa)[103] Opprinnelig planlangt 2010[104]
Storbritannia Lotus Evora 2011 (Europa)[103]
Tyskland Mercedes BlueZero 2011 (Europa)[103]
USA Opel Ampera 2011 (Europa)[103] Bilen har elektrisk drift, men en bensinmotor lader batteriene.
Japan Toyota FT-EV 2012 (Europa)[103]
Tyskland Volkswagen Golf blue-e 2012 (Europa)[103]
Sverige Volvo C30 E 2012 (Europa)[103]
Tyskland BMW 1 Active E 2012 eller 2013 (Europa)[103]
Frankrike Peugeot BB1 2012 eller 2013 (Europa)[103]
Frankrike Renault Zoe 2012 eller 2013 (Europa)[103]
Tyskland Volkswagen E-Up! 2013[105]
USA Aptera 2e Tidligere kjent som Aptera Typ-1e
India Reva NXG Lansert 16. september 2009.[106]
India Reva NXR Lansert 16. september 2009.[106]
Japan Subaru R1e
Italia Venturi Eclectic
Frankrike Cleanova
USA Spark Electric Vehicles Comet
USA Phoenix Motorcars Sport Utility Truck / SUV
Mexico Proteon
USA Universal Electric Vehicles Spyder
Brasil Obvio 828e
USA Venture Vehicles VentureOne

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ladbare hybridbiler blir opptil 50.000 kroner billigere». Besøkt 7. august 2016. 
  2. ^ «Derfor er forbrenningsmotoren en kompromissmaskin». Teknisk Ukeblad. 4. september 2016. Besøkt 16. september 2016. 
  3. ^ Teknisk Ukeblad, 27. mai 2008:Batteriet: Den nye bensintanken
  4. ^ «Slik virker elbil-motoren». Teknisk Ukeblad. 19. desember 2015. Besøkt 16. september 2016. 
  5. ^ Samferdels, nummer 3, 2007: "Ren" energi har også en CO2-konsekvens
  6. ^ Trond Andresen og Jørgen Dale: A proposal for a IT-mediated urban eletric vehicle sytem (pdf)
  7. ^ «Slik fungerer de forskjellige ladepluggene til elbil». Teknisk Ukeblad. 16. juni 2015. Besøkt 16. september 2016. 
  8. ^ «Slik fungerer hurtiglading av elbil». Teknisk Ukeblad. 13. februar 2016. Besøkt 16. september 2016. 
  9. ^ Abuelsamid, Sam. «Report: Nissan Leaf battery pack costs only £6,000 ($9,000) or $375/kWh!». Autoblog. Besøkt 14. desember 2015. 
  10. ^ «Chevy Bolt Production Confirmed For 2016 - HybridCars.com». HybridCars.com (en-US). https://plus.google.com/105471186529297202288. Besøkt 14. desember 2015. 
  11. ^ Spar 14.000 i året med el-bil
  12. ^ aftenposten.no, 25. august 2010: Så mye sparer du på å kjøre elbil
  13. ^ Brannsikkerhet og alternative energibærere: El- og gasskjøretøy i innelukkede rom, side 5
  14. ^ «Norsk elbilforening: elbilforum.no - Hovedside». elbilforum.no. Besøkt 7. august 2016. 
  15. ^ Rachael Nealer, David Reichmuth, Don Adair (november 2015). «Cleaner Cars from Cradle to Grave». Union of Concerned Scientists. Besøkt 16/12/2015. 
  16. ^ a b «Så mye renere er egentlig en elbil enn en fossilbil». Teknisk Ukeblad. 15. desember 2015. Besøkt 18. september 2016. 
  17. ^ «Oppgang i kraftproduksjonen». ssb.no (nb-NO). Besøkt 16. desember 2015. 
  18. ^ «Tror på 15 TWh ny norsk vannkraft». Teknisk Ukeblad. Besøkt 16. desember 2015. 
  19. ^ «Småkraftforeninga». www.smakraftforeninga.no. Besøkt 16. desember 2015. 
  20. ^ AVERE: Oversikt over statlige subsidier
  21. ^ Finansdepartementet (17. mars 2008). «FOR 2001-03-19 nr 268: Forskrift om engangsavgift på motorvogner.». Lovdata. s. § 4–10. Besøkt 10. september 2008. «Motorvogn som bare bruker elektrisitet til framdrift er fritatt for engangsavgift etter Stortingets avgiftsvedtak § 6 nr. 9.» 
  22. ^ Finansdepartementet (1. september 2008). «LOV 1969-06-19 nr 66: Lov om merverdiavgift.». Lovdata. s. § 16 nr. 14. Besøkt 10. september 2008. «Det skal ikke betales avgift av omsetning av: (...) 14. Kjøretøyer som bare bruker elektrisitet til framdrift.» 
  23. ^ «Spørsmål nr. 672 til skriftlig besvarelse fra Trine Skei Grande om økt tilrettelegging for bruk av elbil». Finansdepartementet. 16. februar 2009. Besøkt 25. november 2009. «Foruten fritak for merverdiavgift ved omsetning, er elbiler fritatt for engangsavgift og ilegges kun 390 kroner i årsavgift.» 
  24. ^ Samferdselsdepartementet (1. januar 2008). «FOR 1993-10-01 nr 921: Forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr.». Lovdata. s. § 8a. Besøkt 10. september 2008. «Elektrisk bil kan, på plass der det er innført avgiftsparkering etter § 2, parkeres uten at det betales avgift.» 
  25. ^ Statens vegvesen (1. januar 2001). «Håndbok 102: Bompengeprosjekter.». Statens vegvesen. s. 103. Besøkt 5. desember 2010. «Fritaket gjelder kjøretøy som kun er elektrisk drevet og som har drivstoffkode 5 i vognkortet.» 
  26. ^ Samferdselsdepartementet (29. februar 2008). «FOR 1986-03-21 nr 747: Forskrift om kjørende og gående trafikk (trafikkregler).». Lovdata. s. § 5 nr. 2. Besøkt 9. september 2008. «Kjøring i kollektivfelt og sambruksfelt er bare tillatt som angitt på offentlig trafikkskilt. Likevel kan elektrisk eller hydrogendrevet motorvogn, (...) eller uniformert utrykningskjøretøy nytte slike felt.» 
  27. ^ Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (5. september 2008). «Innlegg på elbil-seminar, Lærdal». Regjeringen. Besøkt 6. oktober 2008. «Og ikkje minst – og dette er heilt nytt: Frå og med 2009 kan elbilar køyre gratis på riksvegferjer.» 
  28. ^ Oslo kommune: Tilskuddsordning for etablering av ladestasjoner for el-motorvogn
  29. ^ Stor oversikt: Disse ladbare hybridene tar deg lengst, besøkt 26. august 2016
  30. ^ «Nissan Leaf: Terningkast seks». DinSide (nb-NO). Besøkt 15. desember 2015. 
  31. ^ «TESTKJØRT: Mitsubishi i-MiEV, klar for kundene». DinSide (nb-NO). Besøkt 15. desember 2015. 
  32. ^ Kjendiser først av 13 ferske Model S-eiere
  33. ^ «Grønn Bil». www.gronnbil.no. Besøkt 15. desember 2015. 
  34. ^ «Grønn Bil». www.gronnbil.no. Besøkt 15. desember 2015. 
  35. ^ «Nå er det 50.000 elbiler i Norge». www.dn.no. Besøkt 15. desember 2015. 
  36. ^ «Høyre-utvalg vil ha energistasjoner, ikke bensinstasjoner». Dagens Næringsliv. 28. mars 2016. Besøkt 28. mars 2016. 
  37. ^ «Elbil-salget nok en gang rekordhøyt i mars». DinSide (nb-NO). Besøkt 15. desember 2015. 
  38. ^ a b Den miljøvennlige bilen er det noe nytt fenomen?
  39. ^ a b c http://www.gronnbil.no/statistikk/
  40. ^ aftenposten.no, 9. juni 2011: Se hvor årets elbil-kjøpere bor
  41. ^ klikk.no, 18. januar 2010: 2011 - Mitsubishi i-MiEV
  42. ^ dailyautomotive.net: Tazzari Zero Roadster e Special Edition
  43. ^ a b c d Elbil.no 24. mars 2011: Ny kjøpsveiledning for elbiler
  44. ^ [1]
  45. ^ a b c d elbil.no: Nyttig info når du skal kjøpe elbil
  46. ^ motortrend.com, 9. desember 2009: First Test: 2010 Tesla Roadster Sport
  47. ^ a b c d e f EV World: Production Electric Drive Vehicles
  48. ^ E24, 3. desember 2008: Salget av el-biler doblet
  49. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u Elbil- och laddhybridguide 2008 - 2009
  50. ^ Yahoo Finance, 6. november 2008: ZAP Redesigns 2009 Electric City Car With Hatchback, Debut at Sacramento International Auto Show November 6-9
  51. ^ Yahoo Finance, 8. oktober 2008: ZAP Has Record Third Quarter Electric Vehicle Shipments
  52. ^ NICE
  53. ^ ecowhizz.com: Compact Electric Cars
  54. ^ Maranello 4 Cycle
  55. ^ Lcar
  56. ^ Reva India
  57. ^ revanorge.no: Priser
  58. ^ GoinGreen: G-Wix Technical Specs
  59. ^ earth2tech.com: Reva Revs Up
  60. ^ ZENN Motor Company
  61. ^ environmentalmotors.com: ZENN
  62. ^ a b c d e f g venturebeat.com, 10. januar 2008: 30 electric cars companies ready to take over the road
  63. ^ Dynasty Electric Vehicle
  64. ^ automotix.net: 2009 GEM e4 PARKING BRAKE
  65. ^ Myers Motors
  66. ^ Electric Cars: A Definitive Guide
  67. ^ The new Piaggio Porter Range 2011
  68. ^ Twike
  69. ^ a b c d e f Solarmobil: Katalog 96/97
  70. ^ New York Times - Wheels, 31. august 2007: It’s Electric: the CityEl Trike
  71. ^ a b Think: Specifications/Technical-data
  72. ^ BilNorge.no, 8. desember 2008: Hvor ble det av Think-kundene?
  73. ^ Teknisk Ukeblad, 14. oktober 2010
  74. ^ [2]
  75. ^ La C-Zéro : la petite Citroën électrique
  76. ^ elweb.info: Citroën Berlingo
  77. ^ calcars.org: Plug-In History
  78. ^ vermonttoday.com: CVPS, Schools Collect Data On New PLEHs
  79. ^ [3]
  80. ^ a b c d e f g Car History 4U: Battery / Electric Powered Motor Cars / Automobiles
  81. ^ evaap.org, oktober 2003: FOR THE NEXT GENERATION: EV, HEV & FCV
  82. ^ Clean@uto: EVS 21 - Peugeot presents Partner Electric Van and the Quark
  83. ^ Conceptcarz: 1999 GMC EV1
  84. ^ econogics.com: On-Road Electric Vehicle Inventory
  85. ^ Renault Clio Electrique
  86. ^ Renault Clio Electrique -97
  87. ^ kfb.se: Service of electric cars in Sweden
  88. ^ kfb.se: Utvärdering av bilar ingående i Swedish Electric/Hybrid Car Consortium
  89. ^ Volkswagen Golf 3 City Stromer
  90. ^ kfb.se: Electric Vehicle Use in Sweden
  91. ^ elektroauto-forum.de: Renault Express Electrique
  92. ^ elweb.info: Renault Express electrique
  93. ^ elweb.info: Citroën ax
  94. ^ Sinclair C5
  95. ^ Histoire du véhicule électrique
  96. ^ Daihatsu Hybrid Vehicles
  97. ^ The Eureka Company Business Information, Profile, and History
  98. ^ The early electric car site
  99. ^ Car Historu 4U: History of Electric Powered Motor Cars / Automobiles
  100. ^ ukelectriccars.co.uk: GEM Peapod
  101. ^ vg.no, 17. mai 2009: Norsk elbil i indisk skall
  102. ^ Telemarksavisa, 14. oktober 2008: Indere med kontroll i Miljøbil Grenland
  103. ^ a b c d e f g h i j k l Motor, nr 5, 2010
  104. ^ vg.no, 19. august 2009: Fords nye elbiler skal lades via nettet
  105. ^ vg.no, 6. juli 2009: NY elbil fra Volkswagen i 2013
  106. ^ a b Reva Norge: Lanseringen av REVA NXR og NXG i Frankfurt