Calvin Coolidge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Calvin Coolidge
Calvin Coolidge photo portrait head and shoulders.jpg
Født John Calvin Coolidge Jr.
4. juli 1872
Plymouth, Vermont
Død 5. januar 1933 (60 år)
Northampton, Massachusetts
Gravlagt Plymouth Notch Cemetery
Ektefelle Grace Coolidge
Far John Calvin Coolidge, Sr.
Barn John Coolidge, Calvin Coolidge, Jr.
Utdannet ved Amherst College
Yrke Politiker
Parti Det republikanske parti
Nasjonalitet USA
Språk engelsk
Religion Kongregasjonalistkirken
USAs 30. president
2. august 19234. mars 1929
Visepresident Charles Gates Dawes
Forgjenger Warren G. Harding
Etterfølger Herbert Hoover
USAs 29. visepresident
4. mars 19212. august 1923
President Warren G. Harding
Forgjenger Thomas R. Marshall
Etterfølger Charles Gates Dawes

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1924. Blå stater stemte for demokraten John W. Davis, hvite for den progressive kandidaten Robert LaFollette, og røde for republikaneren Calvin Coolidge, som seiret med 382 valgmannstemmer, mot 87 for Smith og 13 for LaFollette.

John Calvin Coolidge jr. (født 4. juli 1872 i Plymouth i Vermont i USA, død 5. januar 1933 i Northampton i Massachusetts) var USAs 30. president og styrte i perioden 19231929.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Calvin Coolidge var sønn av kongregasjonalisten John Calvin Coolidge (født 21. mars 1845; død 18. mars 1926) og hans hustru Victoria Josephine Moor (født 14. mars 1846; død 14. mars 1885). Han hadde en søster, Abigail Grace Coolidge (1875–1890). Hans far var politisk aktiv og medlem av både representantenes hus i Vermont og i senatet i samme stat.

Calvin Coolidge fullførte juridisk utdannelse ved Amherst College. Så lærte han seg advokatyrket frem til 1897 i Northampton. Han eget advokatfirma i 1897. I samme periode innledet han sin politiske karriere innen det i nordstatene dominerende republikanske parti.

Den 4. oktober 1905 giftet han seg med Grace Anna Goodhue, som han fikk to sønner med. Hans yngre sønn Calvin junior døde i juli 1924 av en blodforgiftning.[1]

Politiker[rediger | rediger kilde]

Coolidge jobbet seg oppover på stigen i lokalpolitikken i delstaten Massachusetts, til han var statens guvernør.

Som guvernør i Massachusetts ble han nasjonalt kjent i 1919, da han med stor handlingskraft stoppet en politistreik i Boston ved å innkalle militsen.

Visepresident[rediger | rediger kilde]

Han ble ikke lenge etter valgt av Warren Harding til hans visepresidentkandidat forut for presidentvalget 1920, som ble en stor seier for republikanerne etter åtte år med demokratisk styre. Verdenskrigen og omfattende skatteøkninger hadde på sikt påført den sittende Wilsonadministrasjonen, som var blitt gjenvalgt meget knapt i 1916, stor upopularitet.

Han tiltrådte embedet som USAs visepresident i 1921 etter at han som Ohiosenatoren Warren Hardings running mate hadde vunnet en overbevisende seier over delstatens guvernør James M. Cox og Franklin D. Roosevelt, demokratenes kandidater.

President[rediger | rediger kilde]

Coolidge tiltrådte presidentembetet natten til den 2. august 1923, da Harding plutselig var avgått med døden. Han var da på et tilfeldig besøk hos sine foreldre i sin fødeby Plymouth, og faren, en notarius publicus, innsverget ham i lyset fra en fotogenlampe innen han vendte tilbake til Washington.

Presidentembetet var, i skarp kontrast med ved Hardings tiltreden, i krise etter en rad bestikkelsessaker, først og fremst den såkalte Teapot Dome-skandalen, som førte til at flere ministre havnet i fengel. Harding, som hadde brukt meget tid på kortspill og fornøyelser, hadde selv erkjent at han ikke var embetet modent, og hadde under sin korte tid forspilt det meste av sin popularitet.

Coolidge ble gjenvalgt med stor margin i 1924, hjulpet av konsekvensene av den tidligere republikaneren Robert M. La Follettes kandidatur for det gjenopplivde Progressive Party. Demokratenes John W. Davis vant ingen delstat nord for Virginia og Follette kom først bare i sin egen hjemstat Wisconsin; til tross for at den omfattende kritiken mot Hardingadministrasjonen vant Coolidge et større stemmetall enn begge motstanderne sammenlagt.

Hans tid som president var preget av stor økonomisk vekst. Hans presidentskap blir ofte sett på som en av de mest konservative i moderne historie.

Coolidge sikret ny tillit til presidentembetet som under Harding var blitt svekket av skandaler, og han forlot Det hvite hus med sterk popularitet. Mange har senere kritisert han som en del av en generell kritikk mot laissez-faire preget økonomisk politikk. Hans omdømme ble vesentlig forbedret i løpet av president Ronald Reagans periode. Til syvende og sist er evalueringen av Coolidge delt mellom de som støttet hans nedbygging av staten, reguleringer og byåkrati, og de som var uenige i disse reformene.

Anekdoter[rediger | rediger kilde]

Han var kjent som en meget fåmælt mann, og det vrimlet av anekdoter om hans korte, ofte bistre svar.

Ved en offisiell middag forsøkte borddamen hans å smigre ham, og sa at hun hadde inngått et veddemål om at hun skal klare å få ham til å si mer enn to ord under middagen. «You lose», svarte presidenten («De taper»), og det var alt han sa den kvelden.

En annen anekdote handler om da han kom hjem etter gudstjenesten en søndag, og kona hans spurte hva presten hadde talt om. «Synd», svarte ektemannen, og da hun ville vite hva han hadde sagt om synd, svarte han: «Han var imot det».

.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bill Bryson: En sommer: Amerika 1927


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ American President: Calvin Coolidge: Family life

Se også[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Warren G. Harding 
Amerikas forente staters president
Etterfølger:
 Herbert Hoover 
Forgjenger:
 Thomas R. Marshall 
Amerikas forente staters visepresident
Etterfølger:
 Charles Gates Dawes