Andrew Johnson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Andrew Johnson
President Andrew Johnson.jpg
Født29. desember 1808[1][2][3][4]
Raleigh[5][6]
Død31. juli 1875[1][2][3][4] (66 år)
Elizabethton
Gravlagt Andrew Johnson National Cemetery
Ektefelle Eliza McCardle Johnson (18271875)
Far Jacob Johnson
Barn Martha Johnson
Beskjeftigelse Politiker, offiser, slaveeier, statsmann, skredder
Parti Det demokratiske parti, Det republikanske parti, National Union Party
Nasjonalitet USA
USAs 17. president
15. april 18654. mars 1869
VisepresidentIngen
ForgjengerAbraham Lincoln
EtterfølgerUlysses S. Grant
USAs 16. visepresident
4. mars 186515. april 1865
PresidentAbraham Lincoln
ForgjengerHannibal Hamlin
EtterfølgerSchuyler Colfax
Signatur
Andrew Johnsons signatur

Andrew Johnson (født 29. desember 1808, død 31. juli 1875) var visepresident under Abraham Lincoln og ble USAs 17. president etter at Lincoln ble drept i 1865. Johnson hadde ansvaret for oppbyggingen og samlingen av USA etter borgerkrigen. I dette arbeidet kom Johnson på kant med Kongressen og ble stilt for riksrett i 1868, men ble frikjent i Senatet.

Tidlig liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Johnson var opprinnelig fra Raleigh i Nord-Carolina. Faren døde tidlig, og moren fikk barna inn i tekstilindustrien for å begrense fattigdommen i hjemmet. Johnson gikk aldri på noen skole og lærte seg selv å lese og skrive. I 1820-årene jobbet han som skredder i Laurens i Sør-Carolina. Da Johnson var 16–17 år, flyktet han vekk til Greeneville i Tennessee sammen med broren og fant seg også der jobb som skredder. Som attenåring giftet Johnson seg med Eliza McCardle, som han fikk fire barn med i perioden 18281852. Eliza hjalp Johnson blant annet med å forbedre hans lese- og skriveferdigheter.

Johnson satt som senator fra Sør-Carolina i perioden 18531857, da sørstatene proklamerte seg uavhengig. Da dette skjedde var Johnson den eneste senatoren fra sør som ikke sa opp sin post som senator og ble den mest prominente krigsdemokraten fra sør. I 1862 ga Lincoln ham jobben som militærguvernør i Tennesse, hvor han viste seg å være effektiv i krigen mot opprørerne der.

Visepresident[rediger | rediger kilde]

Johnson ble nominert som visepresident for Abraham Lincoln gjennom National Union Party (en valgallianse mellom demokrater fra sør som støttet Lincoln, samt republikanere, som hovedsakelig var fra nord). Johnson og Lincoln vant presidentvalget i november 1864.

President[rediger | rediger kilde]

Andrew Johnson ble president etter mordet på Lincoln den 15. april 1865, altså bare noen uker etter innsettelsen i mars samme år. Han brukte mesteparten av sin presidentperiode på å bygge opp igjen både embetet og landet etter borgerkrigen. Hans politikk omfattet blant annet å tilgi konføderasjonen og fortest mulig få opprørsstatene tilbake i Unionen. Dessuten la han ned en rekke vetoer mot lover angående sivile rettigheter, som førte til mange feider mellom Johnson og radikale republikanere. I 1868 klarte de å få ham stilt for riksrett, men han ble frikjent med én stemmes overvekt i Senatet. Han er den første og én av to presidenter som har blitt stilt for riksrett.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b NCpedia, 9. okt. 2017, Andrew Johnson, biography/johnson-andrew-dncb
  3. ^ a b the peerage, 9. okt. 2017, Andrew Johnson, p32294.htm#i322935
  4. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Andrew Johnson, 548
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Джонсон Эндрю, 28. sep. 2015


Forgjenger:
 Abraham Lincoln 
Amerikas forente staters president
Etterfølger:
 Ulysses S. Grant 
Forgjenger:
 Hannibal Hamlin 
Amerikas forente staters visepresident
Etterfølger:
 Schuyler Colfax