John Schofield

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
John McAllister Schofield
John M Schofield by CM Bell, c1860s.JPG
Født 29. september 1831
Gerry, New York
Død 4. mars 1906 (74 år)
St. Augustine, Florida
Gravlagt Æresgravlunden i Arlington
Utdannet ved United States Military Academy
Parti Republikaner
Nasjonalitet USA
Utmerkelser Medal of Honor
28. United States Secretary of War
1. juni 1868–13. mars 1869
Forgjenger Edwin M. Stanton
Etterfølger John Aaron Rawlins

John McAllister Schofield
SchofieldOfficialPortrait.jpg
Født 29. september 1831
New York
Død 4. mars 1906
St. Augustine
Gravlagt Æresgravlunden i Arlington
Utdannet ved United States Military Academy
Parti Det republikanske parti
Nasjonalitet USA
Utmerkelser Medal of Honor
Troskap USA Amerikas forente stater
Unionen
Tjenestetid 1853–1860, 1861–1895
Rang Usa LTG 1861.jpg Generalløytnant
Enhet Flag of the United States Army.svg United States Army
Union Army
Kommandoer Army of the Frontier
Department of the Missouri
XXIII Corps
Army of the Ohio
United States Army
Militære slag Den amerikanske borgerkrigen

John McAllister Schofield (født 29. september 1831 i Gerry i New York, død 4. mars 1906 i St. Augustine i Florida) var en amerikansk offiser som holdt flere store kommandoer under den amerikanske borgerkrigen. Han tjenestegjorde også som USAs Secretary of War under president Andrew Johnson og som Commanding General of the United States Army.

John Schofield

Schofield ble uteksaminert fra United States Military Academy i West Point i 1853. Schofield tjente to år i artilleriet, før han begynte som instruktør ved West Point fra 1855 til 1860. Mellom 1860 og 1861 var han professor i fysikk ved Washington University i St. Louis, Missouri. Da borgerkrigen brøt ut, ble Schofield stabssjef for generalmajor Nathaniel Lyon frem til Lyon døde under slaget på Wilsons Creek i Missouri i august 1861. Schofield opptrådte med påfallende tapperhet under denne kampen, og han ble tildelt Medal of Honor i 1892 for denne handlingen. Schofield ble forfremmet til brigadegeneral den 21. november 1861.

Etter krigen ble Schofield sendt på en særlig diplomatisk misjon til Frankrike, på grunn af tilstedeværelsen av franske tropper i Mexico. Under gjenforeningsperioden ble Schofield utpekt av president Johnson til å være militærguvernør i Virginia.

Fra juni 1868 til mars 1869 var Schofield USAs krigsminister. President Johnson hadde tvunget Edwin M. Stanton, en radikal republikaner, som hadde vært krigsminister siden 1862, til å tre ut av sitt kabinet. Schofield fungerte som avløser inntil Senatet bekreftet utnevnelsen av John Aaron Rawlins.

I 1873 fikk Schofield en hemmelig oppgave av krigsminister William Belknap om å undersøke det strategiske potentiale ved en amerikansk tilstedeværelse på Hawaii. Schofields rapport anbefalte at De Forenede Stater opprettet en flåtehavn ved Pearl Harbor.

Fra 1876 var Schofield forstander for West Point. I 1878 pådrog Schofield seg de radikale tepublikaneres vrede da president Rutherford B. Hayes bad ham om at gjenåpne saken mot generalmajor Fitz John Porter, som var blitt kjent skyldig i feighet og pliktforsømmelse under det annet slag ved Bull Run. Schofields undersøkelsesutvalg anvendte store mengder av nytt bevismateriale fra konfødererte generaler som hadde deltatt i slaget og nådde frem til at Porter var blitt urettferdig dømt og at hans handlinger muligvis havde reddet hele Unionshæren fra et fullstendig nederlag som følge av generalmajorene John Pope og Irvin McDowells kluntede ledelse.[trenger referanse]

Den 5. april 1880 blev en svart kadett på West Point, Johnson Chesnut Whittaker, funnet skadet i sin køye. Han hevdet at han var blitet angrepet av andre kadetter, men ledelsen hevdet at han hadde oppfunnet historien for å få sympati.[trenger referanse] Whittaker ble stilt for en krigsrett og relegert for angivelig å ha simulert et angrep på seg fra de andre kadetter. En kongresundersøkelse resulterte i at Schofields ble fjernet fra sin post som forstander i 1881.[trenger referanse]

Offisielt portrett av den amerikanske hærs stabssjef.

Fra 1888 inntil sin pensjonering i 1895, var Schofield øverstkommanderende for United States Army. Han var blitt generalmajor den 4. mars 1869 og den 5. februar 1895 ble han utnevnt til generalløytnant. Han trakk seg tilbake den 29. september 1895 etter å ha nått pensjonsalderen på 64 år.

General Schofield døde i St. Augustine, Florida, og ligger begravet på Arlington National Cemetery.[1] Hans erindringer, Forty-six Years in the Army, ble utgitt i 1897. Han erindres med Schofield Barracks i Hawaii. Inntil sin død var Schofield det sidste overlevende medlem av Andrew Johnsons kabinett.

I dag huskes Schofield for det lange sitat som alle kadetter på West Point skal lære utenat. Det er et utdrag fra hans tale til de ferdige kadetter i 1879:

Mal:Citat2[trenger referanse]

Schofield pensjonerte seg fra militæret 29. september 1895, da han hadde nådd obligatorisk pensjonsalder på 64 år. Hans memoarer ble publisert i 1897.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eicher, s. 472-73.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Militære titler
Forgjenger :
none


Kommandør av Army of the Frontier
12. oktober 1862 - 30. mars 1863
Etterfølger :
James G. Blunt
Forgjenger :
Thomas H. Ruger


Superintendents of the United States Military Academy
1876–1881
Etterfølger :
Oliver O. Howard
Forgjenger :
Philip H. Sheridan


Commanding General of the United States Army
1888–1895
Etterfølger :
Nelson A. Miles