James Knox Polk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
James Knox Polk
JamesKnoxPolk.png
Født James Knox Polk
2. november 1795, Mecklenburg County i Nord-Carolina
Pineville
Død 15. juni 1849 (53 år), Nashville, Tennessee
Nashville
Gravlagt Tennessee State Capitol
Ektefelle Sarah Childress Polk
Far Samuel Polk
Utdannelse University of North Carolina at Chapel Hill
Yrke Advokat
Parti Det demokratiske parti
Nasjonalitet USA
Språk engelsk
Religion Metodisme
USAs 11. president
4. mars 18454. mars 1849
Visepresident George M. Dallas
Forgjenger John Tyler
Etterfølger Zachary Taylor

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1844. Blå stater stemte for demokraten James Knox Polk, og mellom-røde stater stemte for Whig-kandidaten Henry Clay. Demokraten Polk seiret med 170 valgmannstemmer, mot 105 for Clay.

James Knox Polk (født 2. november 1795, død 15. juni 1849) var den ellevte presidenten i USA. Han var president fra 4. mars 1845 til 4. mars 1849. Juristen Polk huskes særlig for den store ekspansjonen som skjedde i hans presidentperiode, statene Texas, Iowa og Wisconsin ble en del av USA i denne perioden. Deler av Oregonterritoriet på vestkysten ble også innlemmet.

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Polk ble født i Mecklenburg County i Nord-Carolina 2. november 1795 som den eldste av 10 søsken. Foreldrene var plantasjeeieren Samuel Polk (1772-1827) og Jane Knox Polk (1776-1852). I 1806 flyttet familien til en plantasje ved Duck River i Tennessee. Både faren og farfaren skal ha vært svært politisk engasjerte, familiens politiske forbilde var Thomas Jefferson.

James var mye syk som barn, og i 1812 ble han operert for å fjerne stein i urinblæren. Operasjonen gjorde ham trolig steril, men var ellers vellykket siden han senere hadde bedre helse.

Han tok utdannelse som jurist, og var ferdig utdannet i 1818 som en av de beste studentene i sin klasse. Han giftet seg med den åtte år yngre Sarah Childress i 1824, et ekteskap som varte til hans død i 1849.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Polk ble valgt inn i Representantenes hus i 1825, og han ble valgt til leder i Representantenes hus (Speaker of the House) i 1835. Han er til nå den eneste speakeren som senere er blitt valgt til president. Han fungerte som Speaker til han ble valgt til guvernør i Tennessee i 1839. Han tapte imidlertid guvernørvalget både i 1841 og 1843. Da han fikk tilbud om å bli marineminister i John Tylers regjering takket han nei, han ville heller satse på å bli visepresident ved valget i 1844.

På demokratenes landsmøte i 1844 ble Polk noe overraskende valgt til presidentkandidat. Favoritten Martin van Buren var motstander av at Texas skulle tas opp som stat i USA, og dette standpunktet gjorde at sørstatene klarte å blokkere hans kandidatur.

Det var ventet at Whig-partiet med presidentkandidat Henry Clay skulle vinne valget i 1844. Polk klarte likevel å vinne med knapp margin, trolig på grunn av løftet om å innlemme Texas og hans løfte om å definere grensene mot Canada i nord og Mexico i sør. Han fikk også drahjelp av de gamle presidentene Andrew Jackson og John Tyler som begge anbefalte å stemme på Polk.

Presidentperioden[rediger | rediger kilde]

Polk definerte fire ambisiøse mål for sin presidentperiode. Disse var:

Texas[rediger | rediger kilde]

Innlemmelsen av Texas ble påbegynt av forgjengeren John Tyler da det ble kjent at Polk hadde vunnet valget. Tyler så på valgresultatet som et mandat til å innlemme Texas i Unionen til tross for at Tylers eget parti var mot innlemmelsen. Han valgte å handle raskt for å hindre at britene fikk kontroll over området. Kongressen godkjente innlemmelsen 28. februar 1845, og innlemmelsen ble formelt fullført 29. desember 1845.

Området som ble innlemmet tilsvarer dagens Texas, i tillegg til deler av New Mexico, Oklahoma, Kansas, Wyoming og Colorado.

Statskassen[rediger | rediger kilde]

USAs nasjonalbank ble lagt ned under Andrew Jackson i 1833, og siden det hadde ikke landet noen nasjonalbank. En statskasse ble opprettet i 1846, og den eksisterte fram til 1921.

Oregon-avtalen[rediger | rediger kilde]

Oregon-avtalen ble undertegnet med britene i 1846. Den sikret at området som i dag utgjør statene Washington og Oregon, samt deler av Idaho og Wyoming kom under USAs kontroll. Britene beholdt kontrollen over Vancouver og området nord for 49. breddegrad. Avtalen var mindre ekspansiv enn mange hadde ventet, de mest ekstreme mente grensen burde gå ved Alaskas sørlige grense. For Polk var dette kompromisset trolig en taktisk vurdering. Han vurderte trolig Storbritannia som en langt farligere fiende for USA enn Mexico, det andre landet USA hadde en uavklart grense mot. Oregon-avtalen sikret i det minste en fredelig løsning på denne opprivende konflikten.

Tollreduksjon[rediger | rediger kilde]

I 1846 ble også The Walker Tariff godkjent i kongressen, den reduserte tollsatsene betydelig. Dette førte til at handelen særlig med Storbritannia tok seg opp, noe som bedret forholdet mellom disse nasjonene til tross for den opprivende Oregon-avtalen.

Krig med Mexico[rediger | rediger kilde]

Etter at Oregon-avtalen var inngått vendte Polk blikket sørover og tilbød Mexico å kjøpe området nord for Rio Grande. Mexico avslo dette, og Polk svarte med å sende soldater inn i det omstridte grenseområdet. Da Mexico gjorde det samme gikk Polk i 1846 til kongressen med en krigserklæring. Til tross for Mexicos overtallige styrker vant USA klart takket være overlegen taktikk og våpenteknologi. Denne krigen er i etterkant blitt kalt den meksikansk-amerikanske krigen.

Krigen var over i februar 1848, og USA kjøpte et stort areal av Mexico for en symbolsk sum på 15 millioner dollar. Arealet tilsvarer i dag delstatene California, Nevada og Utah, samt deler av Wyoming, Colorado, New Mexico og Arizona. Tilsammen nær doblet de tre utvidelsene som skjedde i Polks periode USAs areal i forhold til arealet landet hadde da han ble president.

Cuba[rediger | rediger kilde]

I 1848 henvendte Polk seg til Spania. Han ønsket å kjøpe Cuba for 100 millioner dollar, men Spania avslo tilbudet.

Tida etter presidentperioden[rediger | rediger kilde]

Polk ble syk kort tid etter at han hadde gått av som president; han var trolig blitt smittet av kolera. Han døde 15. juni 1849, 103 dager etter at han hadde gått av.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Borneman, Walter R. (2008). Polk: The Man Who Transformed the Presidency and America. Random House. ISBN 978-1-4000-6560-8. 
  • Bergeron, Paul H. The Presidency of James K. Polk. 1986. ISBN 0-7006-0319-0.
  • Chaffin, Tom. Met His Every Goal? James K. Polk and the Legends of Manifest Destiny (University of Tennessee Press; 2014) 124 pages;
  • De Voto, Bernard. The Year of Decision: 1846. Houghton Mifflin, 1943.
  • Dusinberre, William. Slavemaster President: The Double Career of James Polk 2003. ISBN 0-19-515735-4
  • Dusinberre, William. «President Polk and the Politics of Slavery», American Nineteenth Century History 3.1 (2002): 1–16. ISSN 1466-4658.
  • Eisenhower, John S. D. «The Election of James K. Polk, 1844», Tennessee Historical Quarterly. 53.2 (1994): 74–87. ISSN 0040-3261.
  • Haynes, Sam W. (1997). James K. Polk and the Expansionist Impulse. New York: Longman. ISBN 978-0-673-99001-3. 
  • Kornblith, Gary J. «Rethinking the Coming of the Civil War: a Counterfactual Exercise», Journal of American History 90.1 (2003): 76–105. ISSN 0021-8723.
  • Leonard, Thomas M. James K. Polk: A Clear and Unquestionable Destiny. 2000. ISBN 0-8420-2647-9.
  • McCormac, Eugene Irving. James K. Polk: A Political Biography to the End of a Career, 1845–1849. Univ. of California Press, 1922. (1995 reprint has ISBN 0-945707-10-X.) hostile to Jacksonians
  • Merry, Robert W. A Country of Vast Designs: James K. Polk, the Mexican War, and the Conquest of the American Continent (New York: Simon & Schuster, 2009. xiv, 576 pp.) ISBN 978-0-7432-9743-1
  • Morrison, Michael A. «Martin Van Buren, the Democracy, and the Partisan Politics of Texas Annexation», Journal of Southern History 61.4 (1995): 695–724. ISSN 0022-4642. Discusses the election of 1844. online edition
  • Paul; James C. N. Rift in the Democracy. (1951). on 1844 election
  • Pletcher, David M. The Diplomacy of Annexation: Texas, Oregon, and the Mexican War (1973), standard the study of Polk's foreign policy
  • Sellers, Charles. James K. Polk, Jacksonian, 1795–1843 (1957) vol 1 online; and James K. Polk, Continentalist, 1843–1846. (1966) vol 2 online; long scholarly biography
  • John Seigenthaler Sr.: James K. Polk: 1845–1849. 2003. ISBN 0-8050-6942-9, short popular biography
  • Silbey, Joel H. (2014). A Companion to the Antebellum Presidents 1837-1861. Wiley.  pp 195–290
  • Smith, Justin Harvey. The War with Mexico, Vol 1. (2 vol 1919), full text online.
    • Smith, Justin Harvey. The War with Mexico, Vol. 2. (2 vol 1919). full text online; Pulitzer prize; still the standard source,
  • Cutler, Wayne, et al. Correspondence of James K. Polk. 1972–2004. ISBN 1-57233-304-9. Ten vol. scholarly edition of the complete correspondence to and from Polk.
  • Polk, James K. The Diary of James K. Polk During His Presidency, 1845–1849 edited by Milo Milton Quaife, 4 vols. 1910. Abridged version by Allan Nevins. 1929, online

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 John Tyler 
Amerikas forente staters 11. president
Etterfølger:
 Zachary Taylor