Sylling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sylling
59°54′0″N 10°17′0″E
LandNorge Norge
FylkeBuskerud
KommuneLier
Areal0,51 km²
Befolkning661[a] (2019)
Bef.tetthet1 296,1 innb./km²
Postnummer3410 Sylling

Sylling
59°54′0″N 10°17′0″E

Sylling kirke

Sylling er et tettsted og en bygd i Lier kommune i Buskerud. Tettstedet har 661[1] innbyggere pr. 1. januar 2019 og ligger lengst nord i Lierdalen. Sylling ligger i sydenden av Holsfjorden, en arm av Tyrifjorden. I motsetning til resten av Lier ble Sylling sannsynligvis befolket nordfra.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Det bor omtrent 1 700 personer i bygda Sylling, en økning på 300 personer fra 1980. Innbyggerne i Sylling utgjør bare i underkant av 10 % av hele kommunens totale innbyggertall og ligger noe utenfor de såkalte sentrale delene av kommunen. Men om man tar med Sjåstad, som ikke er en del av tettstedet Sylling, og andre nærliggende områder lenger syd i Lierdalen, kommer antallet opp i mot 3 000. Antall stemmeberettigede personer i Sylling valgkrets var 1 247 i 1999.

1980-tallet ble boligfeltet Fagerliåsen bygget, hvor det nå er 100 husstander. Dette er den eneste større boligutbyggingen i Sylling de siste tiårene. Det er nå planer om nye utbygginger, blant annet ved Skjæret ned mot fjorden på østsiden av Sylling sentrum. Reguleringsplanene for denne utbyggingen er til behandling i Lier kommune.

Sylling er kjent for jordbruk; spesielt dyrking av frukt. Det gode jordsmonnet skyldes grusavsetninger etter siste istid med blant annet Sylling-morenen som demmer opp Holsfjorden. Dette ra-trinnet tilsvarer Aker-trinnet i Groruddalen.

Høyeste punkt i Sylling er Hørtekollen som rager 478 moh.

Historie[rediger | rediger kilde]

Pilegrimsleden må ha passert Sylling og Olavskilden («Gullkilden»). Pilegrimene kom enten til fots eller de kunne reise med båt over Holsfjorden.

Kong Sverre og birkebeinerne seiret over baglerne og kong Magnus i slaget ved Hørte bro i 1178. Den gamle Kongeveien passerer forbi Olavskilden.

På Hørtekollen skal småkongen Håkon ha hatt sitt kongesete.

Jordbruk[rediger | rediger kilde]

Nabogårdene Sylling Vestre gård og Sylling prestegård har lange tradisjoner for dyrking av tidlig-jordbær og -grønnsaker. Nå produseres også anlegg for tidligjordbær ved Myhrene AS i tilknytning til gårdene.

Skole og hall[rediger | rediger kilde]

Sylling har både barne- og ungdomsskole, som ble slått sammen til én 1-9 (nå 1-10) skole på begynnelsen av 1990-tallet. Ungdomsskolen het tidligere Svangshagan. Det har vært skole i Sylling helt siden 1859. På ungdomsskolen kommer også elevene fra Oddevall barneskole på Oddevall til Sylling skole. På hvert klassetrinn på barneskolen ligger antall elever som oftest i underkant av 30, mens det blir noe under 50 på ungdomsskolen.

Et veldig hett tema i Sylling, og også i Lier generelt, var byggingen av en flerbrukshall. Det var lenge planer om et slikt anlegg i Sylling. I en periode langt tilbake var det snakk om en svømmehall, men dette ble skrinlagt. Så etter mange forsøk ble det endelig vedtatt at Lier kommune skulle bygge en flerbrukshall i tilknytning til skolen. Arbeidet startet sommeren 2002, og hallen sto ferdig i 2004. Sylling skole ble samtidig bygget om til det bedre.

Sentraliseringen av Lier[rediger | rediger kilde]

Helt frem til de siste tiårene av 1900-tallet var Sylling et sted med flere kolonialbutikker, eget postkontor, egen bank og egen bensinstasjon. I 1996 ble bankfilialen lagt ned og i 2001 ble både postkontoret og bensinstasjonen nedlagt. Postkontoret i Sylling startet allerede i 1859, som et av de første i hele området, og ble etter 142 års drift lagt ned. Nå har Sylling Post i Butikk hos SPAR Sylling (Vangen Mat AS). Post i butikk har sine fordeler fremfor tradisjonelle postkontorer, blant annet de lengre åpningstidene.

Da Lierbanen var i drift fra 1904 til 1936, kom posten til Sylling faktisk så ofte som to ganger daglig. Bensinstasjonen i Sylling gjennom flere tiår, Fina (de siste årene Shell), ble lagt ned våren 2001. Det så lenge mørkt ut, men Sylling Senter ble etablert ett år senere. Sylling Senter har fått bensinpumpene i gang igjen med døgnåpen kortautomat og egen vaskehall. Sylling Senter rommer i dag også frisørsalong, gatekjøkken, bilverksted og møbelsnekker. Nettbuss har en base i Sylling for sju busser som starter herfra.

Det sosiale liv[rediger | rediger kilde]

  • Sylling skolekorps har holdt det gående i Sylling siden 1938 og er nå slått sammen med Oddevall skolekorps.
  • Det har vært kor i Sylling siden 1870, og nå finner man Sylling Sangkor her.
  • Sylling IF har alltid stått sterkt i bygda og feiret sine 75 år i 2002.
  • Forsamlingshuset Valstadhaug ble bygget i 1927 av innbyggerne som selv var andelseiere.
  • Øverskogen Toradergruppe har blitt dannet i den senere tid og lå på Buskerudtoppen i ukevis med Schottis etter Böl-Olle. De har gitt ut plata «I Fyr og Flamme».
  • Musikkgruppa Bygdeoriginalene setter også farge på kulturlivet i Sylling.
  • 2. Lier speidergruppe ble startet i 1920-årene, og etter en pause ble gruppa startet opp igjen høsten 1994.

Sylling kirke[rediger | rediger kilde]

Sylling kirke ble bygget i 1852 og hadde 150-årsjubileum i 2002. Av den grunn var det store oppussingsarbeider et par år. Det har vært kirke på det samme stedet siden middelalderen, og da arbeidet med kirken pågikk i 2001 ble det funnet forskjellige interessante gjenstander under kirkegulvet. Det ble funnet noen gamle gravstener med inskripsjoner, noen knokler etter tidligere Sylling-folk og enkelte andre gjenstander. Riksantikvaren måtte inn i bildet, og restaureringen av kirken tok derfor lenger tid enn man hadde håpet på. Kirken ble åpnet for normal bruk igjen i desember 2001.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 4. november 2019. Besøkt 5. november 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]