Vipe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vipe
Vipe, Vanellus vanellus
Vipe, Vanellus vanellus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Vanellus vanellus
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: vipe
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Vade-, måse- og alkefugler
Underorden: Lofugler
Familie: Lofamilien
Slekt: Vipeslekten
IUCNs rødliste:
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 NT-no.svg

NT — Nær truet[1]

Nasjonal rødliste (Norge):
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-EN-no.svg

EN — Sterkt truet[2]

Habitat: terrestrisk vadefugl, hekker i kortvokst vegetasjon
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for vipe
     = hekking,        = overvintring,        = både hekking og overvintring

Vipe (Vanellus vanellus) er en av 24 arter i vipeslekten (Vanellus), der den tidligere ble regnet å være monotypisk. Slekten inngår i lofamilien (Charadriidae). Vipa regnes som en kortdistansetrekkfugl.

Arten er utbredt i Palearktis og hekker i store deler av Skandinavia, også Norge, der den regnes som fylkesfugl i Rogaland. Time kommune har dessuten vipa som motiv i kommunevåpenet. Arten er også valgt til «Årets fugl» i Norge to ganger, både i 1994 og i 2012.

Vipa har status som nær truet internasjonalt,[1] men er oppjustert til sterkt truet i Norge (etter forslag fra NOF).[2][3]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Vipa har brede vinger og er en dyktig flyver
Vipekyllingene har grå/brun spraglete dundrakt

Vipe blir cirka 28–31 cm lang og veier typisk omkring 128–330 g. Vingespennet utgjør cirka 82–87 cm og vingene er brede. Fjærdrakten har en glinsende grønn overside. Hodet har sorte og hvite tegninger og en karakteristisk fjærpryd som løper bakover fra bakhodet i en oppoverbøyd bue. Øvre del av brystet er mørkt bronsebrunt og underdelen hvit. Hunnen har mindre definert mønster i hodet enn hannen og hvite flekker på brystet.[4]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Vipa eter hovedsakelig små virvelløse dyr, som meitemark, og insekter, for eksempel tovinger, møll, biller, maur, sirisser og ulike larver, men også litt edderkopper og snegler.[4]

Eggleggingen foregår fra midten av mars til tidlig i juni. Senest i nord og øst. Arten regnes som sessongmonogam, men av og til er den også polygami. En undersøkelse fra Sørvestlandet i Norge viste at 23–41 prosent av hannene var polygame, med to, av og til tre og hele fire hunner. Undersøkelsen viste også at 50–77 prosent av hannene var monogame, mens hele 0–21 prosent ikke fant seg noen partner. En tilsvarende undersøkelse fra Nordøst-England viste at 30 prosent av hannene var polygame (og at spesielt hanner som var mer enn 2 år ofte hadde flere partnere).[4]

Hunnen legger typisk 2–3 egg, av og til opp mot fem, og det kan ta opp mot fem dager før selve eggleggingen er over. Inkubasjonstiden varer normalt i 21–30 dager og begge foreldrene deltar normalt i rugingen (men ikke alltid, spesielt ikke der hannen er bigam). Ungene får fjærdrakt etter cirka 33–40 dager.[4]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Vipe er utbredt i nesten hele Palearktis. I Irland, Storbritannia, Benelux-landene, Frankrike og i deler av Spania og Italia, samt i store deler av Tyrkia er vipa tilstede året rundt. Ellers regnes den som en trekkfugl i resten av utbredelsesområdet.[4]

I tillegg til områdene der arten er tilstede året rundt, hekker den fra Skandinavia og Tyskland (sør til Alpene) i vest og gjennom Russland til Mandsjuria og det det østlige Sibir ved kysten av Japanhavet i øst. I øst overvintrer vipa lenger sør, herunder i Afghanistan, Pakistan, India og det sørlige Sør-Korea og det sørlige Japan. Vestlige fugler trekker sørover til Sør-Europa, Midtøsten og Nord-Afrika.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b BirdLife International. 2015. Vanellus vanellus. The IUCN Red List of Threatened Species 2015: e.T22693949A82827740.
  2. ^ a b Norsk rødliste for arter 2015. Vipe, Vanellus vanellus. Artsdatabanken. Besøkt 2016-06-09
  3. ^ Oddvar Heggøy & Ingar Jostein Øien (15. oktober 2014). «Den norske vipebestanden er i fritt fall!». Norsk Ornitologisk Forening. Besøkt 17. oktober 2014. 
  4. ^ a b c d e f Wiersma, P., Kirwan, G.M. & Sharpe, C.J. (2016). Northern Lapwing (Vanellus vanellus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.