Fiskeørn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fiskeørn
Fiskeørn
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pandion haliaetus
Linnaeus, 1758
Pandionidae
Norsk(e) navn: fiskeørn,
fiskejo,
fiskefalk
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Haukefugler
Familie: Fiskeørnfamilien
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: ved kysten
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for Fiskeørn
Utbredelsesområde
Underarter:

Fiskeørn (Pandion haliaetus) er eneste art i fiskeørnfamilien (Pandionidae). Den er også kjent som fiskejo og fiskefalk. Det er en stor haukefugl og trekkfugl. Arten ble totalfredet i Norge i 1962.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Fiskeørnen er 55–60 cm lang, og veier 1 100–2 200 g. Vingespennet er på 145–170 cm. Vingene har mørke flekker under vingeknoklene. Den flyr med tydelig knekk på vingene. Gjennom de gule øynene går en svart stripe.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Fiskeørnen hekker i alle verdensdeler, bortsett fra Antarktis og Sør-Amerika. Det er fire anerkjente underarter. Stamformen (P. h. haliaetus) hekker i deler av Europa og Sibir. P. h. carolinensis hekker i Nord-Amerika og deler av Karibia. P. h. cristatus hekker i kyststrøk i Australia og det sørlige Asia. P. h. ridgwayi hekker i Karibien, fra Cuba og Bahamas til det sørøstre Mexico og Belize.[1]

I Norge hekker den først og fremst Østafjells, og i Finnmark. Over halvparten av den europeiske bestanden hekker i Sverige (cirka 2000 par) og Finland (cirka 1000 par).[2]

I 1930- og 1940-årene var den norske bestanden nesten borte. Den ble totalfredet i 1962 og i 1990 ble bestanden anslått til cirka 150–200 hekkende par i Norge.[3] Norske fugler trekker til middelhavsområdet og tropisk Vest-Afrika.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Fiskeørna lever nesten utelukkende av fisk som den fanger på grunt vann, vesentlig karpefisker, gjedde og abbor med en vekt på 250–300 gram (opptil 1 kg er kjent). Arten jakter på 20–40 meters høyde og fanger fisk med klørne, etter et kort stup. Den stiller seg av og til på flaksende vinger mens den speider etter fisk.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Fiskeørnen bygger vanligvis kvistreir helt i toppen av en stor, glattstammet furu. Hunnen legger 2–4 hvite egg med rødbrune flekker. Rugetiden er 35–38 døgn. Ungene er flygedyktige etter 8–10 uker, i Sør-Norge rundt 25. juli, i Finnmark omkring 15. august. Den hekker helt nær vann.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Poole, A.F., Bierregaard, R.O. and Martell, M.S. (2002) Osprey (Pandion haliaetus), The Birds of North America Online. Cornell Lab of Ornithology, Ithaca.
  2. ^ Kroglund, R.T., Spidsø, T.K., Nicolaisen, P.I. og Hafstad, I. 2011. Bestandsutvikling for fiskeørn (Pandion haliaetus) i Nord-Trøndelag fra 2005 til 2010. HiNT-utredning XX: 1- 26.
  3. ^ Nordbakke, R. 1991. Fiskeørnen. – I Hogstad, O. (red). Norges dyr. Fuglene 1. Cappelens Forlag, Oslo. S. 238-244.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.