Storørret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Storørret
Mjøsørret
Mjøsørret
Vitenskapelig(e)
navn
:
Salmo trutta lacustris
Alt. navn: innsjøørret,
fjordørret
Artstilhørighet: ørret,
atlanterhavslakser,
laksefisker
Habitat: ferskvann, større innsjøer og hurtigflytende elver i den tempererte klimasonen
Utbredelse: Europa

Storørret, innsjøørret eller fjordørret (Salmo trutta lacustris) regnes av noen som en egen underart av ørret (Salmo trutta), men klassifiseringen er både omdiskutert og uavklart. Underarten er utbredt over store deler av Europa.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Storørret er ørret som vokser seg særlig stor. Den trives i større innsjøer i den tempererte klimasonen og har gytevandring til hurtigrennende elver tilknyttet disse. Storørreten lever helst av mindre krepsdyr og annen fisk, som sik, krøkle og røye. Det kan være individuelle forskjeller i næringsgrunnlaget mellom fisk i ulike vann og elver.

Storørret kan oppnå en største lengde på opp mot 140 cm og en vekt på cirka 50 kg.[1] Den gyter som regel i tidsrommet septemberoktober. Ungfisken tar seg som regel til innsjøene når de er omkring 1–3 år gamle, som regel tidlig på sommeren.[1] Den blir kjønnsmoden i 4–7-årsalderen,[1] men den gyter normalt ikke oftere enn hvert andre til tredje år. Variasjoner i gytetiden har som regel med vannføring og temperatur å gjøre.

Storørret i Norge[rediger | rediger kilde]

Mjøsørret (også kjent som hunderørret og brumundaørret m.m.), tyrifjordørret (også kjent som randselvørret og bergsjøørret) og randsfjordørret (også kjent som dokkaaure) tilhører alle denne underarten. I Mjøsa og Randsfjorden finnes det flere stammer av den. Hunderørreten gyter i Gudbrandsdalslågen.

I Randsfjorden regnes den såkalte dokkaauren som den fysisk største av storørretene. Denne gyter i Dokka/Etna. Nesten hvert år fanges det slik ørret på over 10 kg.

I Tyrifjorden finnes det to stammer. En som gyter i Randselva oppunder Viulfossen (såkalt randselvørret) og en som gyter i øvre del av Drammenselva, mellom Vikersund og Geithus (såkalt bergsjøørret). I Randselva er rekorden på stang 12,7 kg. Under stamfisket i Randselva har man imidlertid hatt fisk på over 16 kg i rusene, selv om det normale er fisk på 2-12 kg. Storørreten som gyter ved Vikersund er generelt mindre (typisk 1-5 kg) og kalles gjerne nedstrømsgytende tyrifjordørret.

Det finnes storørretstammer i flere norske vann, blant annet i Sperillen i Ådal, Skogseidvatnet i Fusa, Storsjøen, Femunden og Isteren i Engerdal[2].

Det kan finnes storørret på mer enn 20 kg i våre innsjøer, men dette har aldri blitt dokumentert.

Norgesrekord[rediger | rediger kilde]

Gjeldende norgesrekord på stang er en hunderørret på 15,3 kg (fisken var 93 cm lang) tatt under dregging utenfor Fossum GårdNes av Robert Torp den 1. november i 1981. Denne regnes fortsatt (2010) som Norgesrekord.

Norgesrekord på flue er en tyrifjordørret på 10,6 kg, tatt i Randselva av Bjørn Smith i 2001.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Muus, B.J. and P. Dahlström, 1967. Guide des poissons d'eau douce et pêche. GEC Gads Forlag, Copenhague. 242 p.
  2. ^ Fylkesmannen i Hedmark, Forvatningsplan for Femund-/Trysilvassdraget, s. 26 Arkivert 24. april 2015 hos Wayback Machine.

Se også[rediger | rediger kilde]