Etna (elv)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Etna
Etne
Etna
Elva Etna litt nord for Helleristningene ved Møllerstufossen.
Land Norge Norge
Fylke Oppland
Kommuner Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Etnedal, Nordre Land
Nedbørfelt 929,48 km² [1]
Start nord for Bjørnhaugmyrene i Øystre Slidre
  – Høyde ca 1000 moh.
  – Koord. 60°14′38″N 9°18′00″Ø
Fjerneste kilde Sør for Klanten, Øystre Slidre
  – Høyde ca 1155 moh.
  – Koord. 61°19′09″N 9°14′55″Ø
  – Vannstreng Bekk uten navn–Etne–EtnsennEtna
Munning Samløp med Dokka ved tettstedet Dokka
  – Høyde ca 140 moh.
  – Koord. 60°49′45″N 10°03′34″ØKoordinater: 60°49′45″N 10°03′34″Ø
Sideelver
  – Høyre

Dalselvi, Skjenangselvi, Ulvslykkjeelvi, Fjellselvi
  – Venstre Folda, Rotvella, Åfeta, Leppa

Etna er en elv i Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Etnedal og Nordre Land kommuner i Oppland. Den starter som Etne ved Bjørnhaugmyrene i Øystre Slidre, fortsetter til Etnsenn der den skifter navn til Etna, får tilløp fra Røssjøen i Nord-Aurdal og Steinsetfjorden nord i Etnedal, og renner i sydøstlig retning inntil den når Bruflat og dreier østlig. Etter noen fall er den ute i den flate dalbunnen i Nordre Lands vestre deler (Nordsinni) og flyter relativt stille til den når Randsfjorden.

Etna går sammen med Dokka ved tettstedet Dokka omkring tre km før utløpet i Randsfjorden, hvor Dokka-Etna danner et delta som er vernet naturreservat.[2]

Elven passerer to markante broer i sitt løp, Lunde bro og Høljerast bro. Den første er nordeuropas lengste stenhvelvsbro og ved den siste er det reist et krigsminnesmerke for kamper under den andre verdenskrig. Det er også flere andre minnesmerker langs elven.

I forbindelse med Statens vegvesens planer om ny bru over elva, har Oppland fylkeskommune i 2016 gjort funn av to boplasser fra eldre steinalder. De to boplassene ligger ved Hellefossen, like nord for Lunde bru. Fra den ene boplassen ble det funnet brente bein fra pattedyr. Dateringen viste at disse stammet fra engang mellom 5650 og 5480 f.Kr. Dette er siste del av eldre steinalder.[3] Fra før er det i Etnedal bare kjent en boplass som kan være fra eldre steinalder, ved Røssjøen.

Ved Møllerstufossen ca. 10 km vest for Dokka er det et felt med helleristninger (veideristninger) fra eldre steinalder. Dette feltet ligger bare ca fem km lengre ned enn boplassene ved Hellefossen.

Etna ble i 1993 vernet mot kraftutbygging i Verneplan IV for vassdrag.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NVE Atlas». NVE. Besøkt 19. juni 2015. 
  2. ^ Verneforskriften
  3. ^ Oppland fylkeskommune
  4. ^ «012/18 Etna». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 16. september 2015. Besøkt 16. januar 2016.