Enkeltbekkasin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Enkeltbekkasin

Vitenskapelig(e)
navn
:
Gallinago gallinago
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: enkeltbekkasin
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Vade-, måse- og alkefugler
Familie: Snipefugler
Slekt: Gallinago
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: i nærheten av vann
Utbredelse: Europa, Russland, Canada og USA

Enkeltbekkasin (Gallinago gallinago) er en mellomstor vadefugl med et langt nebb. Arten regnes som en kortdistansetrekkfugl. Den er omtrent 25 – 27 cm lang og ca. 110 g tung. Fjærdrakten har 4 lyse lengdestriper på ryggsiden og er brunspraglet. Enkeltbekkasinen har ren og hvit buk og stjerten er nesten uten hvitt, hvilket gjør at den skiller seg fra dobbeltbekkasinen, som den ellers er svært lik.

Hvis du skremmer en enkeltbekkasin hører du et hêst «tschær» i dét den flyr av sted. Oppflukten skiller seg også fra dobbeltbekkasinens. Mens dobbeltbekkasinen flyr rett frem, flyr enkeltbekkasinen i en helt tilfeldig retning. De fleste kjenner igjen denne fuglen med hannens fluktspill i hekkesesongen. Når fuglen skal markere området sitt, vibrerer den med de ytre stjertfjærene i tillegg til at den avgir en mekrende lyd. Når enkeltbekkasinen markerer området sitt, sier en at den «mekregauker». Lyden har gott opphav til en rekke dialektale navn som hømmerhest, mækkergauk, rossegauk og rævagauk.[1]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Enkeltbekkasinen er en av de vanligste trekkfuglene som kan sees fra kysten og helt opp til de mellomalpine områdene. Den er spesielt knyttet til åpne og fuktige områder, men liker seg også godt i åpen skog.

Forplanting[rediger | rediger kilde]

Gallinago gallinago

Hannen er på hekkeplassene ganske tidlig på våren og forsvarer området sitt overfor andre hanner. Redet er lagt i en enkel grop i bakken, og er laget av strå og blader. Høna legger 4 egg i mai-juni som ruges i 18-20 døger. Ungene forlater redet rett etter klekkingen. Foreldrene fordeler ungene mellom seg, og de første dagene fôrer foreldrene dem. Kyllingene er flyvedyktige etter 20 dager.

Føde[rediger | rediger kilde]

Enkeltbekkasinen livnærer seg først og fremst på mark, men tar også insekter og andre smådyr. Den spiser også en del frø.

Overvintring[rediger | rediger kilde]

Enkeltbekasiner i Norge overvintrer spesielt på De britiske øyer og i Frankrike/Portugal. Hvis det er milde vintre i Norge, kan den overvintre på kysten i de sørlige delene. Enkeltbekkasinen er tilbake allerede i mars/april. Lenger nord og i fjellområdene er den vanligvis ikke tilbake på området sitt før like før høna legger egg i slutten av mai.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Larsen, J.O. (15. februar 2016). «Lokale fuglenavn forsvinner: Har du hørt om rævagauken?». NRK.no. Besøkt 16. februar 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]