Reguleringsmagasin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Flerårsmagasinet Blåsjø
Heggmovatnet i Bodø, ved lav vannstand.

Reguleringsmagasin (også kalt vannreservoar, regulert innsjø eller vannmagasin) er en naturlig innsjø eller et kunstig basseng som vannet i et vassdrag kan samles i. Kunstige magasiner etableres ved å demme opp deler av et vassdrag ved hjelp av en demning.

Formålet med et magasin er at man kan samle vann i perioder hvor tilsiget av vann er større enn forbruket. Når forbruket er stort, nyttiggjør man seg det oppsamlede vannet ved å tappe magasinet. Hvis vannet skal brukes til kraftproduksjon, kan man på den måten til enhver tid produsere den mengden elektrisk kraft det er behov for. Vannverk henter ofte vann fra regulerte innsjøer for å sikre forsyningen i perioder med lite tilrenning. I land der nedbøren varierer mye med årstidene kan en samle opp vann når det er regntid eller snøsmelting og bruke det til vanning av dyrket mark i den tørre årstiden.

For kraftverk der tilsiget varierer mye bygges det enten helårsmagasin eller flerårsmagasin. For de minste kraftverkene er ofte magasinet et lite basseng for kun å etablere et vannspeil i kraftverksinntaket.

Vannstanden i et vannmagasin kan reguleres mellom høyeste regulerte vannstand, som regel overløpet i en demning, og laveste regulerte vannstand, som regel nivået til tappetunnelen. Høyeste og laveste vannstand fastsettes i konsesjonsbetingelsene til kraftverket. Den totale nyttbare vannmengden som kan lagres i magasinet kalles magasinvolum. Fyllingsgraden forteller hvor mye vann det er igjen i magasinet.

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge blir blant annet 13 av de 18 største innsjøene brukt som reguleringsmagasiner.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «De største reguleringsmagasinene i Norge per 31.12.2004». NVE. 24. august 2009. Arkivert fra originalen 2015-09-10. Besøkt 5. februar 2015. 

Se også[rediger | rediger kilde]