The Amazing Race Australia 1

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

The Amazing Race Australia 1 var den første sesongen av den australske realityserien The Amazing Race Australia. Serien er basert på den amerikanske serien The Amazing Race. Den første sesongen fulgte elleve lag, alle bestående av to personer med en eksisterende relasjon, i et kappløp rundt om i verden. Hovedpremien i konkurransen er 250 000 AUD. Grant Bowler var programleder for den første sesongen.

Sesongen hadde premiere 16. mai 2011.

Surferne og bestevennene Tyler Atkins og Nathan Jolliffe vant den første sesongen av The Amazing Race Australia.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Melbourne Cricket Ground var startstreken for den første sesongen av The Amazing Race Australia.

Den første sesongen av The Amazing Race Australia strakk seg 50 000 km gjennom elleve land på fire kontinenter i løpet av 24 dager. Innspillingen av den første sesongen startet 5. november og avsluttet 29. november 2010. Indonesia, Sør-Afrika, Tsjekkia og Israel var noen av landene som ble besøkt. Indonesia hadde på det tidspunktet ikke blitt besøkt av den amerikanske versjonen, men ble besøkt i den nittende sesongen. Israel har enda ikke blitt besøkt av den amerikanske versjonen.

Under etappen i Vietnam, ble rutemarkørene farget gul og grønn istedenfor gul og rød. Dette ble gjort for å unngå å bli forvekslet med flagget til den tidligere staten Sør-Vietnam.

Den syvende etappen, var en dobbeletappe, med to Veivalg og to Veisperringer.

Cast[rediger | rediger kilde]

Søknadsfristen for den første sesongen endte 17. september 2010. Søkerne måtte ha statsborgerskap eller permanent oppholdstillatelse i Australia. Opprinnelig var aldersgrensen for å søke satt til 18 år, men på grunn av forsikringssaker i utlandet, ble aldersgrensen hevet til 21 år.

Casten inkluderte gifte entreprenører, bønder, venner med egyptisk herkomst, modeller og gjenforente søstre. Nathan, som reiste sammen med Tyler, er kjæreste med Miss Australia 2006, Erin McNaught. Renae kom på andreplass i Miss Australia 2010. Ryot og Liberty er bror og søster til komikeren Rebel Wilson.

Nathan deltok i den andre sesongen av Celebrity Apprentice Australia, der han kom på andreplass. Han klarte å samle inn A$80 000 til organisasjonen Epilepsy Australia.

I 2012, skapte Mel stor, internasjonal oppmerksomhet for sin rolle i en kontroversiell tulletelefon til et engelsk sykehus som behandlet Catherine, hertuginne av Cambridge, for alvorlig svangerskapskvalme. Telefonsamtalen førte til at sykepleieren, som tok i mot samtalen, tok sitt eget liv.

Markedsføring[rediger | rediger kilde]

Canon, National Australia Bank, Honda, Vodafone og Gloria Jean's var noen av sponsorene for den første sesongen av The Amazing Race Australia. The Amazing Race Australia hadde også en app for Android, iPhone og BlackBerry der brukerne kunne følge lagene og se episodene.

Resultat[rediger | rediger kilde]

Følgende lag deltok i kappløpet, med deres relasjon på det tidspunktet innspillingen foregikk.

Lag Relasjon Plassering (Etappevis) Veisperringer
1 2 3 4 5+ 6 7+ 8 9 10 11
Tyler & Nathan Surfere 6 1 3 2 1 1 2 2+ 3 3 2 1 Tyler 6, Nathan 6
Sam & Renae Modeller 1 5 8ε 5 6~ 6 4 3^ 4 4 1 2 Sam 6, Renae 6
Jeff & Luke Far/Sønn 4 4 6 4 3 3 3 1+ 2 2 3 3 Jeff 6, Luke 6
Matt & Tom Bønder 5 2 5 1 2+ 4 6 5 1 1 4 Matt 5, Tom 6
Dave & Kelly Gifte Bikere 2 6 4 6 4^ 5 5 4 5 Dave 6, Kelly 3
Chris & Anastasia Kjærester 7 3 7 3 7+ 2 1 6^ Chris 5, Anastasia 3
Alana & Mel Gjenforente Søstre 9 10 2 7 5^ 7 Alana 2, Mel 4
Mo & Mos Venner 11 7 9 8 8~ Mo 2, Mos 3
Richard & Joey Gifte Entreprenører 10 9 1ƒ 9 Richard 2, Joey 1
Anne-Marie & Tracy Kolleger 8 8 10 Anne-Marie 2, Tracy 1
Ryot & Liberty Bror/Søster 3 11 Ryot 2, Liberty 0
  • En rød lagplassering indikerer at laget ble eliminert.
  • En blå understreket lagplassering indikerer at laget kom sist i en ikke-elimineringsetappe, og ble "merket for eliminering"; hvis laget ikke kom på førsteplass i neste etappe, fikk de en 30-minutters tidsstraff.
  • En grønn ƒ ved lagplassering indikerer at laget vant en Snarvei.
  • En lilla ε ved lagplassering indikerer at laget valgte å bruke Fripass til å hoppe over en oppgave.
  • En gul + ved etappenummer indikerer at det var et Veikryss i den etappen.
    • Like fargesymboler (rosa +, oransje –, olivengrønn ~ og cyan ^) indikerer at lagene samarbeidet under Veikrysset.
  • En brun ⊃ indikerer at laget brukte U-sving. En brun ⊂ indikerer at laget ble U-svingt.

Premier[rediger | rediger kilde]

Premien for hver etappe ble gitt til laget som vant etappen.

  • Etappe 1A$10 000 fra National Australia Bank og Fripass (Express Pass) − et hjelpemiddel som laget kan bruke til å hoppe over et valgfritt oppgave.
  • Etappe 2 − To billetter til AFL Grand Final 2011 på Melbourne Cricket Ground og en VIP-tur på ved Det nasjonale sportsmuseet.
  • Etappe 3A$10 000 fra National Australia Bank.
  • Etappe 4 − Gavekort på A$5 000 ved Kathmandu.
  • Etappe 5 − Hjemmekinoanlegg til en verdi av A$5 000 fra Bing Lee.
  • Etappe 6 − Gavekort på A$5 000 ved Kathmandu.
  • Etappe 7A$10 000 fra National Australia Bank.
  • Etappe 8 − Datapakke til en verdi av A$5 000 fra Bing Lee.
  • Etappe 9A$10 000 fra National Australia Bank.
  • Etappe 10 − Hjemmekinoanlegg til en verdi av A$5 000 fra Bing Lee.
  • Etappe 11A$250 000.

Sammendrag[rediger | rediger kilde]

Etappe 1 (Australia → Indonesia)[rediger | rediger kilde]

Reisekartet for den første sesongen av The Amazing Race Australia.
I Indonesia, fant lagene sesongens første Pit-Stop ved Sunset Point på Gili Trawangan.

I sesongens første Veisperring, måtte et lagmedlem klatre opp en av Melbourne Cricket Grounds seks lystårn. Deretter måtte de rappellere 75 meter ned igjen for å få neste ledetråd. I sesongens første Veivalg, måtte lagene velge mellom Cash (Kontant) eller Carry (Bære). I begge oppgavene, måtte lagene dra til Mandalika-markedet. I Cash, måtte lagene lage og selge 15 skåler med den lokale, tradisjonelle retten bakso for minst 5 000 indonesiske rupiah. Når de hadde solgt 15 skåler, fikk de neste ledetråd. I Carry, måtte lagene finne en merket bod. Der måtte de ta med seg tradisjonelle råvarer, og bære dem på hodet til en annen merket bod inne på det samme markedet, uten å miste det. Hvis de mistet det, måtte de tilbake til start. Når de hadde klart det, fikk de neste ledetråd.

Tilleggsoppgaver:

  • Ved BlueWater Express, måtte lagene skrive seg på en av tre båter til Lombok. Den første båten hadde avreisetid kl. 06:00, og hadde plass til de tre første lagene. De resterende båtene, med avreisetid 06:30 og 07:00, hadde plass til fire lag hver.
  • Ved ankomst til Mataram, måtte lagene lete fiskeværet etter neste ledetråd, som, ukjent for lagene, var gjemt i en fiskebåt som var parkert ved stranden.
  • Ved Pura Lingsar, måtte lagene delta i Perang Topat, et riskrig-rituale der lagene ble overøst med rispulver av lokalbefolkningen, før de fikk neste ledetråd.
  • Etter Veivalget, måtte lagene dra til Malimbu Beach, og derfra dra med utrigger til Gili Trawangan. Underveis, måtte lagene dykke ved Halik Reef for å hente opp en koffert. Når de var tilbake på land, måtte lagene telle pengene som var i kofferten. Summen varierte fra lag til lag. Når de hadde oppgitt riktig sum, fikk de neste ledetråd.
  • Lagene måtte dra med cidomo, en lokal hestetransport, til Pit-Stop.

Etappe 2 (Indonesia → Vietnam)[rediger | rediger kilde]

I Huế, besøkte lagene keiser Minh Mạngs gravkammer for å gjennomføre etappens Veisperring.

I denne etappens Veivalg, måtte lagene velge mellom Carry Fowl (Bære fugl) eller Carabou (Vannbøffel). I Carry Fowl, måtte lagene måtte lagene samle tyve levende høns og bære dem, på den tradisjonelle måten - over skulderen, til en merket bod ved den nærliggende markedet. Når hønsene var levert, fikk de neste ledetråd. I Carabou, måtte lagene velge en merket jorde og lede en vannbøffel rundt på jordet mens de pløyde etter et nedgravd tau med deres neste ledetråd på. I denne etappens Veisperring, måtte et lagmedlem hente syv mynter, som representerte de syv keiserne under Nguyen-dynastiet i Vietnam, ved graven til Minh Mạng og bringe dem tilbake til keiser Khải Địnhs gravkammer. Der måtte de plassere myntene i riktig rekkefølge, etter hvor lenge de regjerte. Når de hadde plassert myntene i riktig rekkefølge, fikk de neste ledetråd.

Tilleggsopplysning:

  • Lagene hadde valget om å ta et direktefly fra Lombok til Ho Chi Minh-byen, eller å ta hurtigbåt tilbake til Denpasar og ta et fly med mellomlanding for å komme seg til Ho Chi Minh-byen.

Tilleggsoppgaver:

  • Ved Saigon Operahus, måtte lagene lete blant hundrevis av kvinner i kulihatt etter en som hadde navnet deres skrevet i hatten. Når de hadde funnet henne, kunne de bytte en håndvifte med navnet deres på mot deres neste ledetråd.
  • Ved Trần Thanh Mại Bilverksted, måtte lagene velge en merket jeep, og skifte dekk og motorolje på den for å få neste ledetråd.

Etappe 3 (Vietnam → Kina)[rediger | rediger kilde]

I Macao, besøkte lagene kasinoet The Venetian Macao for å spille kortspillet baccarat.

I sesongens eneste Snarvei, måtte lagene dra til Tin Hau-tempelet. Der måtte lagene gjennomføre en buddhistisk rituale som munker og nonner vanligvis gjennomfører i livene sine, barberer hodene sine skallet. Første laget som fikk hårene sine barbert helt av, vant Snarveiledetråden. I denne etappens Veivalg, måtte lagene velge mellom Lion Dance (Løvedans) eller Kung Fu Stance (Kung Fu-stilling). I begge Veivalgsoppgavene, måtte lagene dra til Kowloon Walled City. I Lion Dance, måtte lagene kle seg i løvedrakt og lære seg en tradisjonell løvedans. Så måtte de framføre dansen. Hvis løvedansmesteren var fornøyd med dansen, fikk de neste ledetråd. I Kung Fu Stance, måtte lagene utføre en rekke presise kung fu-bevegelser. Når Kung Fu-mesteren godkjente bevegelsene, måtte begge på laget knuse seks fliser av leire for å få neste ledetråd. I denne etappens Veisperring, måtte et lagmedlem omorganisere lanterner, som bar dyrene i den kinesiske dyrekretsen, i riktig rekkefølge. Lagene fikk noen hint i ledetråden. Når de fikk godkjent, kunne de gå inn i landsbyen til Pit-Stop.

Tilleggsoppgaver:

  • Ved Jumbo Floating Restaurant, måtte lagene bite i hundrevis av lykkekaker for å finne en med visdomsord om at de kunne få neste ledetråd fra kelneren.
  • Ved The Venetian Macao, måtte lagene ikle seg formelle klær før de kunne gå inn i kasinoet og spille et av Asias mest populære kortspill, baccarat. Hver gang lagene vant en runde, fikk de en mahjong-brikke. Når lagene hadde vunnet ti runder, ville brikkene avsløre navnet på deres neste destinasjon.

Etappe 4 (Kina → Sør-Afrika)[rediger | rediger kilde]

Utenfor Port Elizabeth, måtte et lagmedlem gjennomføre verdens høyeste strikkhopp fra Bloukrans Bridge.

I denne etappens Veivalg, måtte lagene velge mellom Smash (Knuse) eller Bash (Slag). I begge Veivalgsoppgavene, måtte lagene kjøre til Kragga Kamma nasjonalpark. I Smash, måtte lagene, fra en avstand, kaste en tradisjonell, sørafrikansk klubbe kalt knobkierie på fire vaser som hang i luften. Når de hadde truffet og knust vasene, fikk de neste ledetråd. I Bash, måtte lagene bygge en stor sjiraffmater, ved hjelp av utdelt verktøy og materialer. Hvis materen var blitt bygd etter forvalterens preferanser, ville han gi dem neste ledetråd. I denne etappens Veisperring, måtte et lagmedlem gjennomføre verdens høyeste strikkhopp fra Bloukrans Bridge, fra en høyde på 216 meter, for å få neste ledetråd.

Tilleggsopplysning:

  • I løpet av Pit-Stop, ble lagene fraktet fra A-Ma Cultural Village til St. Paul kirkeruin for å starte etappen.

Tilleggsoppgaver:

  • Ved lufthavnen i Port Elizabeth, måtte lagene lete på parkeringsplassen etter merkede biler som hadde neste ledetråd gjemt i frontruten.
  • Ved Nomathamsanqa, måtte lagene fange en geit fra en innhegning og frakte den til en heksedoktor, kjent som en sangoma, for å få neste ledetråd.

Etappe 5 (Sør-Afrika)[rediger | rediger kilde]

I Cape Town, fant lagene etappens Veikryss ved Nobel Sqare ved Victoria & Alfred Waterfront.

I denne etappens Veisperring, måtte lagene dra til Melkboss Flystripe ved Melkbosstrand. Der måtte et lagmedlem gjennomføre et tandem fallskjermhopp fra 9 000 fots (2 700 meter) høyde. Det lagmedlemmet som ikke gjorde oppgaven, måtte veilede dem til landingsplassen ved hjelp av bluss. Når hoppet var gjennomført, ville instruktøren gi dem neste ledetråd. I denne etappens Veivalg, måtte lagene velge mellom Guns (Pistoler) eller Rosé. I Guns, måtte lagene dra til Valley Pistolklubb. Der måtte de, ved hjelp av pistol, skyte ni bevegelige leirfliser. Når flisene var blitt utslettet, fikk de neste ledetråd. I Rosé, måtte lagene bære et stort vinfat til vingården Nelson's Creek Wine Estate. Så måtte de fylle tønnen til randen med rosévin for å få neste ledetråd.

Tilleggsoppgaver:

  • I denne etappens Veikryss, måtte hvert lag samarbeide med et annet lag for å fullføre en oppgave. I denne Veikryssoppgaven, måtte de samarbeidende lagene laste en stor lastebil med skolemateriell og levere dem til Intyatyambo barnehjem. Når materiellene var levert, fikk de neste ledetråd. Samarbeidet mellom lagene var over etter denne oppgaven.
  • Ved Atlantis Sanddyner, måtte lagene kjøre ATV-er til et område med femten bøtter og lete etter deres neste ledetråd. Under tre av bøttene fant lagene neste ledetråd, mens under de andre var det timeglass. Lagene måtte snu timeglasset og vente på at sanden rant ned, før de kunne kjøre videre og lete.

Etappe 6 (Sør-Afrika → Nederland → Tsjekkia)[rediger | rediger kilde]

I Praha, besøkte lagene de kjente attraksjonene Karlsbroen og Kongeborgen.

I denne etappens Veivalg, måtte lagene velge mellom Chivalry (Ridderlighet) eller Delivery (Levering). I Chivalry, måtte lagene ta på seg full rustning, og deretter finne en mystisk mann med en nøkkel. Når de hadde fått en nøkkel av han, måtte de lete langs torget i gamlebyen etter en «jomfru i nød» (som satt på balkongen ved U Prince Hotel). Når de hadde funnet henne, måtte de knyte en nøkkel til et tau, som «jomfruen» ville bytte mot neste ledetråd. I Delivery, måtte lagene bære en ung prinsesse i en bærestol fra St. Agnes-klosteret til Narodni Galerie for å få neste ledetråd. I denne etappens Veisperring, måtte lagene dra til et middelalderlandsby på Střelecký-øyen. Der måtte et lagmedlem skyte med pil og bue og treffe et mål to ganger i løpet av 40 skudd for å få neste ledetråd. Klarte de å treffe blink, fikk de en bonus på A$50 som de kunne bruke i kappløpet.

Tilleggsoppgaver:

  • Ved Oud Hollands Gebakkraam, måtte hvert lagmedlem spise to appelbollen, et belgisk bakverk populær i Nederland, som består av eple uten kjernehus som er innpakket i butterdeig. Når begge på laget hadde spist sine appelbollen, fikk de neste ledetråd. De fire første lagene som gjennomførte oppgaven, fikk billetter til en sovevogn på den 15 timers lange turen til Praha. De tre siste lagene fikk billetter til standardseter i passasjervognen.
  • Ved Karlsbroen, måtte lagene finne en statue med hull i der neste ledetråd ville være gjemt i.

Etappe 7 (Tsjekkia → Polen)[rediger | rediger kilde]

I Kutná Hora, fant lagene etappens midtpunkt ved Beinkirken i Sedlec.
I Niedzica, fant lagene etappens Pit-Stop ved Niedzica Slott.

I etappens første Veivalg, måtte lagene velge mellom Stack Up (Stable opp) eller Stack In (Stappe inn). I Stack Up, måtte lagene dra til bryggeriet Pilsner Urquell. Der måtte lagene laste en palle med kasser med flasker av bryggeriets pilsnerøl. Når pallen var ferdig lastet, fikk de neste ledetråd. I Stack In, måtte lagene spise 18 tradisjonelle, tsjekkiske pølser kalt játernice, som er laget av griseslaktavfall. Når pølsene var fortært, fikk de neste ledetråd. I etappens første Veisperring, måtte et lagmedlem klatre til toppen av Vår Frues kirke, og klatre inn vinduet på toppspiren. Deretter måtte de rappellere ned til kirkegulvet, mens kirkekoret sang dem ned til deres neste ledetråd.

I etappens andre Veisperring, måtte et lagmedlem skyve en gruvevogn gjennom gruven til de nådde slutten av linjen. Så måtte de grave gjennom vognen etter krystallinske nøkler, der en av dem ville låse opp en krypt som inneholdt neste ledetråd. I etappens andre Veivalg, måtte lagene velge mellom Herd (Samle opp) eller Hoe Down (Plukke ned). I Herd, måtte lagene dra til den polske landsbygden. Der måtte de bygge en innhegning, ved hjelp av gjerder som ble gitt. Så måtte de samle minst tre sauer som var merket med rød stripe for å få neste ledetråd. I Hoe Down, måtte lagene kle seg i tradisjonelle klær og lære seg en polsk øksedans. Når dommeren var fornøyd med dansen, fikk de neste ledetråd.

Tilleggsoppgaver:

  • Ved Dansehuset, måtte lagene finne en vintagebil fra Škoda Auto, som de måtte bruke i deler av etappen. Inne i bilen fant de neste ledetråd.
  • Ved Štvanice Stadion, måtte lagene score et mål på den tsjekkiske landslagskeeperen i ishockey for å få neste ledetråd.
  • Ved St. Nicholas-kirken, måtte lagene ta med seg et kamera og gå opp de 304 trinnene til toppen av tårnet. Der hadde de 30 sekunder på å lokalisere og ta bilde av en mann som, i ledetråden ble introdusert som "person av interesse", viftet med et flagg med The Amazing Race-fargene. Lagene fikk ikke godkjent oppgaven hvis de tok bilde av en mann som viftet med et flagg som reklamerte for et museum. Hvis lagene hadde tatt bilde av riktig mann, fikk de neste ledetråd. Hvis ikke de gjorde det, måtte de gå tilbake til bunnen av tårnet og, mens de gikk opp igjen, telle antall trinn. Hadde de riktig antall trinn, fikk de neste ledetråd.
  • Utenfor hovedjernbanestasjonen i Kraków, måtte lagene finne et merket kjøretøy som hadde deres neste ledetråd inni.
  • I denne etappens Veikryss, måtte et lag samarbeide med et annet lag. De samarbeidende lagene måtte sage fire store skiver av en stor tømmerstokk, ved hjelp av en tomannssag. Når de hadde klart det, fikk de neste ledetråd. Etter denne oppgaven, var samarbeidet mellom lagene over.

Etappe 8 (Polen → Israel)[rediger | rediger kilde]

I Israel, fant lagene etappens Pit-Stop ved verdensarvstedet Masada.

I denne etappens Veisperring, måtte et lagmedlem sette seg i en containertruck og kjøre den gjennom en hinderløype merket med kjegler. Til slutt måtte de rygge den på plass til sin endelige destinasjon. Hvis lagene traff en kjegle underveis, måtte de begynne på nytt. Klarte de en feilfri runde, fikk de neste ledetråd. I denne etappens Veivalg, måtte lagene velge mellom Find Unseen (Finn det usette) eller Make 13 (Klar tretten). I begge Veivalgsoppgavene, måtte lagene dra til Jerusalem Beach i Tel Aviv. I Find Unseen, måtte lagene bruke en metalldetektor til å lete i et merket område etter en nøkkel som ville låse opp en kiste med deres neste ledetråd i. I Make 13, måtte lagene spille matkat, et tradisjonelt israelsk racketspill som minner om strandtennis. Lagene måtte slå ballen fram og tilbake tretten ganger uten at ballen gikk i bakken for å få neste ledetråd.

Tilleggsoppgave:

  • Ved Hasimta-teateret, måtte hvert lagmedlem, hver for seg, svare på fem spørsmål om sine medreisende konkurrenter og kappløpet. Når begge lagmedlemmenes svar stemte overens, fikk de neste ledetråd. Hvis ikke, måtte den andre lagmedlemmet fortsette å prøve.

Etappe 9 (Israel)[rediger | rediger kilde]

I Jerusalem, kunne lagene bære et kors langs Via Dolorosa, veien Jesus gikk til den historiske korsfestelsen.

I denne etappens Veisperring, måtte et lagmedlem dechiffrere en melding skrevet på hebraisk i en papyrusrull som minnet om Dødehavsrullene. Meldingen ville henvise dem til neste rutemarkør i Jerusalem. I denne etappens Veivalg, måtte lagene velge mellom Pilgrim's Trail (Pilegrimsveien) eller Holy Grail (Den hellige gral). I Pilgrim's Trail, måtte lagene dra til gamlebyen i Jerusalem. Der måtte de hente et trekors på 80 kg og bære den langs Via Dolorosa, som regnes som veien Jesus fulgte på vei til sin korsfestelse. Lagene måtte finne alle stasjonene langs korsveien, før de kunne levere korset på slutten av Via Dolorosa, ved Gravkirken. Når korset var levert, fikk de neste ledetråd. I Holy Grail, måtte lagene dra til Vestmuren og slutte seg til en aktiv arkeologisk utgravingssted. Lagene måtte grave opp en leirkrukke, og levere den til en mann i Davids by for å få neste ledetråd.

Tilleggsoppgaver:

  • I løpet av Pit-Stop, måtte lagene lage en videomelding til de kjære hjemme.
  • Ved starten av etappen, måtte lagene lete på eiendommen til Masada, forrige etappes Pit-Stop, etter palasset til Kong Herodes for å finne neste ledetråd.
  • Ved Hovedpostkontoret i Jerusalem, måtte lagene sende videomeldingen i posten for å få neste ledetråd.
  • Etter Veivalgsoppgaven, ble lagene instruert til å gå på festningsvollen ved Møkkaporten for å finne neste ledetråd.

Etappe 10 (Israel → Sri Lanka)[rediger | rediger kilde]

Sri Lanka, fant lagene etappens Pit-Stop ved Uavhengighetsplassen i Colombo.
  • Airplane silhouette.png Tel Aviv (Ben Gurion internasjonale lufthavn) til Colombo, Sri Lanka Sri Lanka (Bandaranaike internasjonale lufthavn)
  • Colombo (Gangaramaya-tempelet) >Veivalg< Telle eller Bære
  • BSicon lDAMPF.svg Colombo (Fort Jernbanestasjon) til Galle (Galle Jernbanestasjon)
  • Galle (Galle Fort)
  • Bus-logo.svg Galle (Galle Busstasjon) til Ambalangoda (Ambalangoda Jernbanestasjon)
  • Ambalangoda (Maskebod)
  • Colombo (Trendy Connection) >Veisperring< Hvem kan nøste det man syr?
  • Colombo (Uavhengighetsplassen) >Pit-Stop (Etappe 10)<

I denne etappens Veivalg, måtte lagene velge mellom Count (Telle) eller Carry (Bære). I begge Veivalgsoppgavene, måtte lagene dra til St. John's Fiskemarked. I Count, måtte lagene finne en merket bod og velge en kurv med fisk. Så måtte de telle hvor mange fisk det var i kurven. Når de hadde oppgitt riktig antall fisk, fikk de neste ledetråd. I Carry, måtte lagene bruke en trevogn til å flytte femten isblokker gjennom fiskemarkedet til en merket bod. Når de hadde levert isblokkene, uten at de var blitt ødelagt, fikk de neste ledetråd. I denne etappens Veisperring, måtte et lagmedlem bruke en profesjonell symaskin til å sy en skjorte. Når skjorten ble godkjent, fikk de neste ledetråd.

Tilleggsoppgaver:

  • Ved Galle Fort, måtte lagene gå på stranden og finne en kiste med kombinasjonslås. For å få opp kisten, måtte lagene finne ut hvilket år Sri Lanka fikk sin uavhengighet; 1948. Dette åpnet en annen kiste, og for å få opp denne kisten, måtte lagene finne ut fødselsåret til Sri Lankas første statsminister; Don Stephen Senanayake. Når de hadde funnet riktig årstall, 1884, kunne lagene åpne kisten og hente ut neste ledetråd.
  • Ved maskeboden i Amalangoda, ble lagene vist et bilde av en spesiell maske. Deretter måtte de gå til en gatefestival i nærheten og lete etter personen som bar samme maske. Han ville gi dem neste ledetråd.

Etappe 11 (Sri Lanka → Singapore → Australia)[rediger | rediger kilde]

I Singapore, besøkte lagene Marina Bay Sands og Singapore Flyer for å gjennomføre oppgaver.
Perth var lagenes siste destinasjon i den første sesongen av The Amazing Race Australia.

I sesongens siste Veivalg, måtte lagene velge mellom Dare (Våge) eller Stair (Trapp). I begge Veivalgsoppgavene, måtte lagene dra til Marina Bay Sands. I Dare, måtte lagene krysse de to tårnene ved å gå en stram line. Når begge på laget hadde gjennomført turen, fikk de neste ledetråd. I Stair, måtte lagene bruke trappene til å gå opp til toppen av den 56-etasjers høye tårn nr. 1, hente en singaporsk suvenir. Så måtte de gå ned igjen og gå opp trappene til toppen av det andre tårnet av hotellet. Der måtte de bytte suveniren mot neste ledetråd. I sesongens siste Veisperring, måtte et lagmedlem ta flagg fra de ti landene de hadde besøkt i løpet av sesongen, og plassere dem i samme rekkefølge som de hadde besøkt dem. Når de hadde plassert riktige flagg i riktig rekkefølge, fikk de sesongens siste ledetråd.

Tilleggsoppgaver:

  • Ved Goh Chor Tua Pek Kong kinesiske tempel, måtte lagene åpne durian og lete etter en durian med rødt kjøtt for å få neste ledetråd.
  • Ved Hong San See taoistiske tempel, ville lagene få en fem minutters palmelesing fra en spåmann. Etter dette, fikk lagene neste ledetråd.
  • Ved Singapore Flyer, måtte lagene velge en av vognene i det store pariserhjulet. Tre av vognene ville inneholde neste ledetråd, mens resten av vognene ville inneholde en ledetråd som ba lagene om å prøve igjen. Hvis lagene fant en ledetråd som ba dem om å prøve igjen, måtte de sitte i vognen i den 20 minutter lange rotasjonen av hjulet før de kunne prøve igjen.
  • Ved Fremantle fengsel, måtte lagene låse opp cellene ved hjelp av medfølgende nøkler. De måtte lete blant over hundre celler etter en som inneholdt deres neste ledetråd.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]