Tamhøns

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Høns)
Hopp til navigering Hopp til søk
Tamhøns
Tamhøns på vagle (hane og høne)
Tamhøns på vagle (hane og høne)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Gallus gallus domesticus
Alt. navn: tamhøns,
høns,
høner m.m.
Artstilhørighet: bankivahane
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: kosmopolitisk
Raser:

Tamhøns (Gallus gallus domesticus), i dagligtale gjerne kalt høns, er en domestisert form av jungelhøns (Gallus). Tamhøns eksisterer i dag i kraft av flere hundre ulike raser, som alle viser sterk kjønnsdimorfisme. Hannen kalles hane og karakteriseres av sin fysiske størrelse, én prominent hodekam (hanekam), to prominente hakelapper, og ei ofte praktfull fjærdrakt. Hunnen kalles høne og er fysisk ganske mye mindre enn hannen, mindre praktfull, og har mindre prominent hodekam og hakelapper. Avkommet kalles kylling og har gul dun som dekker kroppen når den klekkes.

Tamhøns deles hovedsakelig inn som eggleggere (verperaser, verpehøns), kjøtthøns (kjøttraser) og rasehøns. I tillegg til denne grunnleggende inndelingen deles produksjonshøns også ofte inn i såkalte tunge raser, lette raser , og urdverger (dverghøns).

Verdens gjennomsnittlige populasjon av tamhøns utgjorde per 2011 nær 19 milliarder individer ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO),[1] hvorav cirka fire millioner i Norge ifølge Nortura per 2018.[2] Det finnes omkring 500 hønseraser i verden, hvorav cirka 60 er godkjent i Norge. I Norge er omkring 60 % av hønsene frittgående høns, altså høns som får gå fritt inne i hønsehuset. De holdes stort sett innendørs for å unngå smitte. De resterende hønsene er enten burhøns eller høns som får gå fritt både ute og inne. Noen av disse er såkalte økologiske høns. I tillegg kommer avlshøns.

Opphav[rediger | rediger kilde]

Det er gjengs oppfattelse blant forskere at jungelhøns (Gallus) er opphavet til tamhøns, men det er uklart i hvilken grad de fire artene som denne slekten består av har bidratt. Likeledes er det knyttet usikkerhet til om alle artene har bidratt. Det er imidlertid enighet om at bankivahøns (G. gallus) har hatt størst betydning. Det er også den av artene som har størst utbredelse. De tre andre artene er brokadehane (G. sonneratii), flammehane (G. lafayettii) og paradishane (G. varius).

Jungelhøns[rediger | rediger kilde]

Jungelhøns (Gallus) er viltlevende hønsefugler (Galliformes) i fasanfamilien (Phasianidae). Artene hører naturlig hjemme i Sør- og Sørøst-Asia og kjennetegnes av hannenes praktfulle fjærdrakter.

Domestisering[rediger | rediger kilde]

Bankivahane er ikke tamhøns, men en vill hønseart. Forskning viser at mange av dagens hønseraser trolig nedstammer fra denne arten.

Eggsanking har pågått over hele kloden gjennom tusener av år. For cirka 8 000 år siden fant man i India og Sørøst-Asia ut at det var lettere å holde høns i fangenskap enn å lete opp egg og jakte på ville høns i jungelen.[3] Høna ble trolig domestisert i flere samtidige og uavhengige hendelser, og på minst to forskjellige steder.[3] For cirka 2 000 år siden tror man hønsene hadde spredd seg til både Norge og Norden forøvrig. I en jernaldergravYstad er det funnet rester etter skjelett fra høns.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Hønemor med kyllinger

Hønene finner rugeplasser som er lune og godt skjult, lik reirene til andre fugler. Ei verpeferdig høne vil isolere seg, og kan forkaste flere rugeplasser før hun er fornøyd. Høner som går inn i rugemodus kalles gjerne klukkhøner. Reiret blir dekket med kvist og strå. Høna legger omtrent ett egg per dag, vanligvis syv til tolv stykker til sammen, før hun legger seg til å ruge. Det tar cirka 21 døgn til kyllingene er klekkeferdige. I rugetida er hanen vaktsom og beskyttende. Men høna ruger alene, og forlater reiret bare i korte perioder, når hun skal spise eller bade. De siste dagene før klekkingen kan kyllingene pipe. Da klukker høna tilbake, og slik blir de kjent med hverandre.

1-dag gammel kylling

Kyllingene følger moren tett etter kort tid, og piler under vingene hennes så snart de oppfatter fare. Hønemor beskytter hele kullet ved å bre vingene over dem. Hun klukker på mange forskjellige måter til kyllingene sine. Slik informerer hun om hvor maten finnes, når fare truer, når det er hviletid og så videre. Høna mater ikke kyllingene sine som andre fugler, men hjelper dem med å finne maten.

Trær med lave greiner, eller vaglepinner, er den naturlige soveplassen. Her er de trygge for rovdyr.

Hane

Rangordningen hos høns er velkjent. Hanen er “sjef", og vagler seg øverst, deretter kommer de eldste og mest dominante hønene, videre yngre og mindre dominante høner. Nederst kommer kyllinger og unge haner.

Hakking blant høns er blitt framstilt som en naturlov. Det viser seg imidlertid at hvis arealet deres er forholdsvis stort, i et naturlig miljø, er det lite hakking. Når to individer blir aggressive, trekker den underlegne høna seg tilbake, ut av den dominantes nærområde.

Intellekt[rediger | rediger kilde]

Høner kommuniserer, blant annet gjennom lydspråk. Det er identifisert over 20 lyder med spesifikt meningsinnhold.

Høner lærer av erfaring, og ved å bli lært opp av andre høner. Høner kan også lære indirekte gjennom å observere hva andre gjør. Undersøkelser har f.eks. vist at høner som har sett på video hvordan et problem løses, etterpå kan løse problemet selv på samme måte.

Det antas at høner kan forestille seg hvordan fremtiden vil bli. Høner som får valget mellom en liten belønning straks, eller en større belønning om en viss tid, vil nemlig som regel velge å vente på den største belønningen. Fordi hønene har nok selvkontroll til å avvise en liten belønning i påvente av noe bedre, fastslås det også at de har selvkontroll.

Høner husker informasjon, og setter sammen opplysninger slik at de kan gjøre gode valg om hvor de skal lete etter mat, hva de bør unngå, og så videre.

Hekkebiologi[rediger | rediger kilde]

Det har lenge vært kjent, at det er den største og mest praktfulle hanen som gjerne styrer høneflokken. En studie fra 2003, publisert i naturvitenskapelig tidsskrift Nature, viser imidlertid, at haner foretrekker (gjenkjenner) høner med større hodekam (og derav større eggleggingsevne), og gir disse mer sæd enn høner med mindre kammer. Det betyr i praksis, at de hønene som normalt legger flest egg også har (får) størst mulighet til å få eggene sine befruktet.[4]

En svensk studie, publisert i tidsskriftet PLoS Genetics, stadfester at størrelsen på kammen hos høna har sammenheng med eggleggeevnen. Jo større prydkam høna har på hodet, dess flere egg legger hun. Studien viser dessuten, at genene som styrer størrelsen på prydkammen (HAO1 og BMP2) og styrer tykkelsen på hønas undere ekstremiteter og eggleggingsevnen. Det viser seg at brusk er nøkkelen. Ei høne kan legge flere egg jo tykkere ekstremitetene er, fordi en del av kalsiumet som trengs til å lage eggeskall tas direkte opp fra skjellettet. Siden hodepryden også er gjort av brusk påvirkes også dennes størrelse.[5]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Hønseegg
Burhøns er verpehøns som tilbringer livet i bur

I dagligtale er høne eller høns synonymt med tamhøns, den vanligste fuglen blant husdyrene. Fuglene brukes i hovedsak til egg- og kjøttproduksjon. Høns trenger etter standardtallene 2,5 m² ute og høyst 11 høner per m² inne. Økologiske høns må ha minst 5 m² ute, og høyst 5 høner per m² innendørs. Burhøns har lov å gå så tett som 14 høner per m² (700 cm² per høne). Egg fra frittgående høns kommer fra høns som bare får lov til å gå innendørs, og da ikke i tradisjonelle bur. Utegående høns får lov til å gå både ute og inne, men de er ikke nødvendigvis økologiske av den grunn. i Norge er de kun økologiske dersom de er merket med Debìo-merket.

Verpehybridraser utgjør de beste verpehønsene og verper cirka 300–350 det først året, mens typiske rasehøns verper omkring 200. Etter det første halvannet året synker antallet egg med 15 % for både hybridraser og rene raser.

Det er vanligvis mest fortjeneste i salg av egg. I 1969 la ei høne rundt 140 egg i året, mot cirka 330 i dag. Til gjengjeld verper hun i bare ett år.

Den norske dagligvarekjeden REMA 1000 vedtok i april 2010 å slutte med salg av egg fra burhøner innen år 2012.[6]

Hønseraser[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Hønseraser

Det eksisterer ingen korrekt liste over alle hønerasene i verden, fordi det stadig kommer nye raser, mens gamle ofte dør ut. I produksjon brukes dessuten ofte blandingshøns, såkalte verpehybrider. Man regner imidlertid med at det finnes omkring 500 høneraser til sammen.

Den vanligste måten å dele inn høner på er som tunge raser (kjøttraser), lette raser (verperaser), og urdverger (dverghøns). Tunge raser er ofte gode kjøttdyr, de verper middels bra til dårlig, men har god rugelyst og er normalt rolige, føyelige og lette å temme. Lette raser er gode verpehøner som sjelden ruger, og de har livlig temperament og kan oppleves som skvetne og redde. De vokser fort og er gode produksjonsdyr. Urdverger er småvokste (dverghøns) hønseraser som ikke eksisterer i store varianter.

I hønseindustrien anvendes også såkalte verpehybrider, som blant annet er avlet fram av leghorn for at de skal legge maksimalt med egg med minimal fôring. I dag brukes shaver, hy-line og lohman. Tidligere var norbird, hisex og isa-høns vanlig på hønseriene.

Idag er det bare to klekkeri for verpehøns igjen i Norge, begge lokalisert på Jæren: Børge Undheim AS og Steinsland & Co.

Godkjente farger[rediger | rediger kilde]

Import og eksport av levende kyllinger i år 2004[rediger | rediger kilde]

Land Import (antall)[7] Eksport (antall)[7]
Kina 1 236 000 19 187 000
Romania 16 178 000 260 000
Russland 11 724 000 1 351 000
Sverige 109 000 4 851 000
Tyrkia 1 821 000 4 155 000
Tyskland 105 789 000 111 604 000
Ukraina 11 827 000 1 802 000

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ UN's Food and Agriculture Organisation (2011) Counting chickens. The Economist online, Jul 27th 2011. Besøkt 2018-03-01
  2. ^ Nortura (2018) Eggproduksjon i Norge. Nortura. Besøkt 2018-03-01
  3. ^ a b West B., Zhou B-X. (1989). «Did chickens go north? New evidence for domestication» (PDF). World’s Poultry Science Journal. 45 (3): 205–218. doi:10.1079/WPS19890012. Arkivert fra originalen (PDF) 29. juli 2004. 
  4. ^ Pizzari, T., Cornwallis, C. K., Løvlie, H., Jakobsson, S., & Birkhead, T. R. (2003). Sophisticated sperm allocation in male fowl. Nature, 426(6962), 70. DOI:10.1038/nature02004
  5. ^ Johnsson, M., Gustafson, I., Rubin, C. J., Sahlqvist, A. S., Jonsson, K. B., Kerje, S., ... & Wright, D. (2012). A sexual ornament in chickens is affected by pleiotropic alleles at HAO1 and BMP2, selected during domestication. PLoS Genetics, 8(8), e1002914. DOI:10.1371/journal.pgen.1002914
  6. ^ Fjørfe nr. 3, 2010
  7. ^ a b FAOSTAT: Søkeskjema

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]