Tamhøns

«Begrepene høne og høner» omdirigeres hit. For den norrøne guden, se Høne (mytologi).

Tamhøns
Tamhøns på vagle (hane og høne)
Vitenskapelig(e) navn:	Gallus gallus domesticus
Alt. navn:	tamhøns, høns, høner m.m.
Artstilhørighet:	bankivahane
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	kosmopolitisk
Raser:	Hønseraser

Tamhøns (Gallus gallus domesticus), i dagligtale gjerne kalt høns, er en domestisert form av jungelhøns (Gallus). Tamhøns eksisterer i dag i kraft av flere hundre ulike raser, som alle viser sterk kjønnsdimorfisme. Hannen kalles hane og karakteriseres av sin fysiske størrelse, én prominent hodekam (hanekam), to prominente hakelapper, og ei ofte praktfull fjærdrakt. Hunnen kalles høne og er fysisk ganske mye mindre enn hannen, mindre praktfull, og har mindre prominent hodekam og hakelapper. Avkommet kalles kylling; de fleste tamhønsrasene får kyllinger med gult dun.

Tamhøns deles hovedsakelig inn som eggleggere (verperaser, verpehøns), kjøtthøns (kjøttraser) og rasehøns. I tillegg til denne grunnleggende inndelingen deles produksjonshøns også ofte inn i såkalte tunge raser, lette raser, og urdverger (dverghøns).

Verdens gjennomsnittlige populasjon av tamhøns utgjorde per 2011 nær 19 milliarder individer ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), hvorav cirka fire millioner i Norge ifølge Nortura per 2018. Det finnes omkring 500 hønseraser i verden, hvorav cirka 60 er godkjent i Norge. I Norge er omkring 60 % av hønsene frittgående høns, altså høns som får gå fritt inne i hønsehuset. De holdes stort sett innendørs for å unngå smitte. De øvrige 40 % er enten burhøns eller høns som får gå fritt både ute og inne. Blant hønsene som får gå fritt både ute og inne, kategoriserer noen hønseholdere dem som økologiske høns. I tillegg kommer avlshøns.

Opphav

Det er gjengs oppfatning blant forskere at jungelhøns (Gallus) er opphavet til tamhøns, men det er uklart i hvilken grad de fire artene som denne slekten består av har bidratt. Likeledes er det knyttet usikkerhet til om alle artene har bidratt. Det er imidlertid enighet om at bankivahøns (G. gallus) har hatt størst betydning. Det er også den av artene som har størst utbredelse. De tre andre artene er brokadehane (G. sonneratii), flammehane (G. lafayettii) og paradishane (G. varius).

Jungelhøns

Jungelhøns (Gallus) er viltlevende hønsefugler (Galliformes) i fasanfamilien (Phasianidae). Artene hører naturlig hjemme i Sør- og Sørøst-Asia og kjennetegnes av hannenes praktfulle fjærdrakter.

• 

  bankivahane
  (G. gallus)

• 

  brokadehane
  (G. sonneratii)

• 

  flammehane
  (G. lafayettii)

• 

  paradishane
  (G. varius)

• 

  artenes utbredelse

Domestisering

Bankivahane er ikke tamhøns, men en vill hønseart. Forskning viser at mange av dagens hønseraser trolig nedstammer fra denne arten.

Eggsanking har pågått over hele kloden gjennom tusener av år. For cirka 8 000 år siden fant man i India og Sørøst-Asia ut at det var lettere å holde høns i fangenskap enn å lete opp egg og jakte på ville høns i jungelen. Høna ble trolig domestisert i flere samtidige og uavhengige hendelser, og på minst to forskjellige steder. For cirka 2 000 år siden tror man hønsene hadde spredd seg til både Norge og Norden forøvrig. I en jernaldergrav på Ystad er det funnet rester etter skjelett fra høns.

Atferd

Hønemor med kyllinger

Hønene finner rugeplasser som er lune og godt skjult, lik reirene til andre fugler. Ei verpeferdig høne vil isolere seg, og kan forkaste flere rugeplasser før hun er fornøyd. Høner som går inn i rugemodus, kalles gjerne klukkhøner. Reiret blir dekket med kvist og strå. Høna legger omtrent ett egg per dag (snittet for verpehøns er seks egg i uka), vanligvis syv til tolv stykker til sammen, før hun legger seg til å ruge. Det tar cirka 21 døgn til kyllingene er klekkeferdige. I rugetida er hanen vaktsom og beskyttende. Men høna ruger alene, og forlater reiret bare i korte perioder, når hun skal spise eller bade. De siste dagene før klekkingen kan kyllingene pipe. Da klukker høna tilbake, og slik blir de kjent med hverandre.

1-dag gammel kylling

Kyllingene følger moren tett etter kort tid, og piler under vingene hennes så snart de oppfatter fare. Hønemor beskytter hele kullet ved å bre vingene over dem. Hun klukker på mange forskjellige måter til kyllingene sine. Slik informerer hun om hvor maten finnes, når fare truer, når det er hviletid og så videre. Høna mater ikke kyllingene sine som andre fugler, men hjelper dem med å finne maten.

Trær med lave greiner, eller vaglepinner, er den naturlige soveplassen. Her er de trygge for rovdyr.

Hane

Rangordningen hos høns er velkjent. Hanen er “sjef", og vagler seg øverst, deretter kommer de eldste og mest dominante hønene, videre yngre og mindre dominante høner. Nederst kommer kyllinger og unge haner.

Hakking blant høns er blitt framstilt som en naturlov. Det viser seg imidlertid at hvis arealet deres er forholdsvis stort, i et naturlig miljø, er det lite hakking. Når to individer blir aggressive, trekker den underlegne høna seg tilbake, ut av den dominantes nærområde.

Intellekt

Høner kommuniserer, blant annet gjennom lydspråk. Det er identifisert over 20 lyder med spesifikt meningsinnhold.

Høner lærer av erfaring, og ved å bli lært opp av andre høner. Høner kan også lære indirekte gjennom å observere hva andre gjør. Undersøkelser har f.eks. vist at høner som har sett på video hvordan et problem løses, etterpå kan løse problemet selv på samme måte.

Det antas at høner kan forestille seg hvordan fremtiden vil bli. Høner som får valget mellom en liten belønning straks, eller en større belønning om en viss tid, vil nemlig som regel velge å vente på den største belønningen. Fordi hønene har nok selvkontroll til å avvise en liten belønning i påvente av noe bedre, fastslås det også at de har selvkontroll.

Høner husker informasjon, og setter sammen opplysninger slik at de kan gjøre gode valg om hvor de skal lete etter mat, hva de bør unngå, og så videre.

Hekkebiologi

Det har lenge vært kjent at det er den største og mest praktfulle hanen som gjerne styrer høneflokken. En studie fra 2003, publisert i naturvitenskapelig tidsskrift Nature, viser imidlertid at haner foretrekker (gjenkjenner) høner med større hodekam (og derav større eggleggingsevne), og gir disse mer sæd enn høner med mindre kammer. Det betyr i praksis at de hønene som normalt legger flest egg, også har (får) størst mulighet til å få eggene sine befruktet.

En svensk studie, publisert i tidsskriftet PLoS Genetics, stadfester at størrelsen på kammen hos høna har sammenheng med eggleggeevnen. Jo større prydkam høna har på hodet, dess flere egg legger hun. Studien viser dessuten at genene som styrer størrelsen på prydkammen (HAO1 og BMP2), også styrer tykkelsen på hønas undere ekstremiteter og eggleggingsevnen. Det viser seg at brusk er nøkkelen. Ei høne kan legge flere egg dess tykkere ekstremitetene er, for en del av kalsiumet som trengs til å lage eggeskall, tas direkte opp fra skjellettet. Siden hodepryden også er gjort av brusk, påvirkes også dennes størrelse.

Eggproduksjon

Utdypende artikkel: Egg (mat)

Hønseegg

Burhøns er verpehøns som tilbringer livet i bur

Egg til konsum selges både direkte fra bonden til forbruker og gjennom dagligvarekjedene via eggpakkerier. I da har mange eggproduserende bønder tilrettelagt gårdsalg av egg til forbruker med en selvbetjeningsordning.

Den norske dagligvarekjeden REMA 1000 sluttet å selge egg etter burhøns fra og med 2012, etter et vedtak fra april 2010. Andelen egg etter frittgående høner har siden vært økende, og andre kjeder har enten alt fulgt etter eller meldt at de kommer til å følge etter.

Egg etter frittgående høner kommer fra høns som kan gå fritt innenfor hønsehusets vegger, i motsetning til burhøns, som må stå i tilpassede bur. En variant av frittgående høner er såkalte frilandshøner, som kan hevdes å være frittgående høner som har en liten luftegård på utsiden av hønsehuset. Økologiske høner får imidlertid lov til å gå fritt ute, om enn på et begrenset inngjerdet område. I Norge skal økologiske egg være merket med Debìo-merket for å kunne kalle se økologiske egg.

I dagligtale er høne eller høns synonymt med tamhøns, den vanligste fuglen blant husdyrene. Fuglene brukes i hovedsak til egg- og kjøttproduksjon. Høns trenger etter standardtallene 2,5 m² ute og høyst 11 høner per m² inne. Økologiske høns må ha minst 5 m² ute, og høyst 5 høner per m² innendørs. Burhøns har lov å gå så tett som 14 høner per m² (700 cm² per høne).

Verpehybridraser utgjør de beste verpehønsene og verper cirka 300–350 det først året, mens typiske rasehøns verper omkring 200. Etter det første halvannet året synker antallet egg med 15 % for både hybridraser og rene raser.

Det er vanligvis mest fortjeneste i salg av egg. I 1969 la ei høne rundt 140 egg i året, mot cirka 330 i dag. Til gjengjeld verper hun i bare ett år.

Hønseraser

Utdypende artikkel: Hønseraser

Det eksisterer ingen oppdatert liste over hønerasene i verden, fordi det stadig kommer nye raser, mens gamle ofte dør ut. I produksjon brukes dessuten ofte blandingshøns, såkalte verpehybrider. Man regner imidlertid med at det finnes omkring 500 høneraser til sammen.

Den vanligste måten å dele inn høner på er som tunge raser (kjøttraser), lette raser (verperaser), og urdverger (dverghøns). Tunge raser er ofte gode kjøttdyr, de verper middels bra til dårlig, men har god rugelyst og er normalt rolige, føyelige og lette å temme. Lette raser er gode verpehøner som sjelden ruger, og de har livlig temperament og kan oppleves som skvetne og redde. De vokser fort og er gode produksjonsdyr. Urdverger er småvokste (dverghøns) hønseraser som ikke eksisterer i store varianter.

I hønseindustrien anvendes også såkalte verpehybrider, som blant annet er avlet fram av leghorn for at de skal legge maksimalt med egg med minimal fôring. I dag brukes shaver, hy-line og lohman. Tidligere var norbird, hisex og isa-høns vanlig på hønseriene.

Idag er det bare to klekkeri for verpehøns igjen i Norge, begge lokalisert på Jæren: Børge Undheim AS og Steinsland & Co.

Godkjente farger

Utdypende artikkel: Liste over godkjente farger på høner i Norden

• 

  Fofbefjæret (Mille Fleur) hane

• 

  Plymouth rock hane

• 

  Hane

• 

  Skotsk Hane (Scotland rooster)

Import og eksport av levende kyllinger i år 2004

Land	Import (antall)	Eksport (antall)
Kina	1 236 000	19 187 000
Romania	16 178 000	260 000
Russland	11 724 000	1 351 000
Sverige	109 000	4 851 000
Tyrkia	1 821 000	4 155 000
Tyskland	105 789 000	111 604 000
Ukraina	11 827 000	1 802 000

Kilder

• Dyrevernalliansen

Eksterne lenker

• (en) tamhøns i Global Biodiversity Information Facility
• (en) Kategori:Chickens – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Chickens – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Inne i en dobbeltverper - artikkel og video fra forskning.no 17.4.11