Butterdeig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Butterdeig (norsk: smørdeig) lages ved å kjevle ut en deig laget av mel, vann og smør. Deretter smører en ut bakefett, som smør eller margarin, på deigen. Lagene blir lagt oppå hverandre og kjevlet videre. Typisk legges fire lag oppå hverandre fire ganger, slik at det tilsammen blir 256 fettlag og 257 deiglag. Ofte kjøles deigen ned for å gjøre den lettere å håndtere. Resultatet blir et smøraktig, lagdelt bakverk. Wienerdeig er ikke det samme som butterdeig, da den i tillegg inneholder egg, sukker, salt og kardemomme, og har bare 27 lag med smør, og 28 lag med deig (3x3).

Historien om butterdeig[rediger | rediger kilde]

Butterdeig ble oppfunnet av en fransk konditorlærling ved navn Claudius Gele rundt 1645. Claudius ville bake et lekkert brød til sin syke far, som gikk på en diett bestående av vann, mel og smør. Claudius lagde en deig som han pakket smøret inn i. Han klappet deigen utover bordet. Etter å ha gjentatt dette 10 ganger formet han deigen til et brød.

Læremesteren til Claudius frarådet ham å steke brødet. Læremesteren hadde nemlig sett hvordan han satte det sammen og trodde at smøret ville renne utover, men til tross for rådet, ble det satt inn i ovnen. Både Claudius og læremesteren ble mer og mer overrasket mens de så brødet stekes. De ble forbauset både over størrelsen og formen brødet fikk.

Bakverket croissant lages av butterdeig. Lignende forberedt deig finnes også til noen sorter strudel.