Mahjong

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mahjong spilt utendørs i Lanzhou i Kina
Kasse med utstyr for spillet

Mahjong (kinesisk: 麻將; pinyin: Má jiàng, flere andre stavemåter er vanlige) er et firepersonersspill av kinesisk opprinnelse. Det spilles med ofte vakkert dekorerte brikker som tradisjonelt er laget av bein og bambus, men også kan være av plast.

Spillet har en viss (overfladisk) likhet med kortspilllet rummy eller 500.

Mahjongutstyr[rediger | rediger kilde]

Mahjong spilles normalt med 144 (136 hvis bonusbrikker ikke anvendes) brikker som typisk er litt tykkere enn dominobrikker.

Der er brikker med numeriske verdier fra 1 til 9 i tre farger:

  • sirkler
  • bambus (eller pinner)
  • skrifttegn (også kalt tegn eller tall)

Hver brikke forekommer i fire eksemplarer, så dette gir i alt 108 fargebrikker.

Utenom fargene finnes to grupper av såkalte honnørbrikker: Drager og vinder. Der er tre slags drager, kalt rød drage, hvit drage og grønn drage. Vindene er det fire av, som representerer himmelretningene øst, sør, vest og nord. Med fire eksemplarer av hver brikke gir det 28 honnørbrikker.

Endelig finnes det i mange regelvarianter 8 spesielle brikker som representerer fire blomster og fire (tilhørende) årstider.

I avvikende regelvarianter (særlig amerikansk mahjong) bruker man spesielle jokere som (liksom i kortspill) kan brukes som substitutt for de andre brikkene, men dette omtales ikke her.

Til spillet brukes også to terninger. Til å holde regnskap med poengene brukes av og til spesielle poengpinner med forskjellige verdier. Det kan også brukes myntlignende sjetonger. Av og til anvendes en øst-markør til å holde styr på hvem sin tur det er til å gi.

Av annet mahjongudstyr kan nevnes spesielle duker eller underlag til å spille på samt brikke-skinner til å stille sine brikker på.

Spillets forløp[rediger | rediger kilde]

De fire spillerne starter med å blande alle brikkene med baksiden opp (det gir en støyende lyd som kinesere kaller spurvenes kvitring og assosierer med spillets navn (folkeetymologi)). Så bygges en kvadratisk mur av brikkene, hvor hver side er 17 eller 18 brikker bred og to lag høy.

Spilleren som er gir i første runde (østavindens runde) kalles øst. Spilleren til høyre for ham kalles sør, neste til høyre vest, og den fjerde spilleren kalles nord. Legg merke til at spillernes innbyrdes plassering på denne måten er speilvendt i forhold til hva man ville forvente ut fra himmelretningene! Øst avgjør med terningeslag hvor muren skal brytes. Fra det aktuelle sted trekker spillerne etter tur en hånd bestående av 13 brikker inn; øst (starteren) trekker imidlertid 14 brikker.

En hånd består alltid av 13 brikker (men 14 når man har tur eller har vunnet).

Det egentlige spill kan nå begynne. Initiativet går på tur mot uret. I hver tur trekker spilleren en brikke fra muren av brikker der ennå ikke har vært i bruk, og kaster deretter en brikke bort.

Hvis den brikken man trekker, er en blomst eller en årstid, legges den straks til side (for å gi poeng til sist hvis man vinner hånden), og en erstatningsbrikke trekkes (fra bakenden av muren).

Formålet er å samle en hånd hvor alle brikker passer sammen i spesielle kombinasjoner (sett).

Chow, pung, kong, mahjong![rediger | rediger kilde]

Der finnes flere slags sett:

  • Chow – en chow er et sett som består av tre brikker i samme farge som kommer i numerisk rekkefølge. For eksempel 3, 4 og 5 i sirkler. Eller 7, 8 og 9 i skrifttegn.

Legg merke til at drager og vinder (honnører) ikke kan inngå i en chow da de ikke har noen numerisk verdi. Legg også merke til at det er særlig vanskelig å anvende 1'ere eller 9'ere til en chow; det er fordi deres ytterplassering i fargen gjør at de kun har ett nabotall hver.

Drager, vinder, 1'ere og 9'ere kalles med en fellesbetegnelse offiserer.

En chow består alltid av tre og bare tre brikker.

Hvis en spiller ved begynnelsen av sin tur kan bruke den nettopp forkastede brikke til å fullføre en chow, er det tillatt å rope "Chow!" for å få denne brikke. Spilleren skal da avsløre de to øvrige brikker fra sin hånd. Det ferdige settet (chow'en) legges så frem foran spilleren på bordet.

Den neste type sett vi skal beskrive, er en pung:

  • Pung – en pung er et sett der består av tre identiske brikker. For eksempel tre eksemplarer av brikken 2 bambus. Eller tre eksemplarer av brikken sør (sønnavind).

Det bemerkes at både farge- og honnørbrikker kan anvendes til en pung.

Hvis en spiller på et hvilket som helst tidspunkt i spillet (det behøver ikke å være i spillerens egen tur) kan bruke en nettopp forkastet brikke til å fullføre en pung, må han erklære "Pung!". Han viser da de to brikkene fra sin hånd som den er maken til, og må så ta den nettopp forkastede brikken. Den ferdige pung'en legges da frem på bordet foran spilleren. Turen fortsetter nå fra denne spilleren (det kan være andre spillere som på den måten blir hoppet over).

Pung og kong (se neste avsnitt) i honnørbrikker teller ekstra, og egen vind og rundens vind teller ytterligere ekstra.

Husk at det er fire eksemplarer av hver brikke. Det er derfor mulig å få:

  • Kong – en kong er et sett som består av fire identiske brikker. Så snart en spiller har erklært en kong, skal han ta en ekstrabrikke (normalt fra bakenden av muren).

En kong teller kun som ett sett, men da den består av fire brikker i stedet for tre, er det nødvendig med ekstrabrikken for å ha brikker nok til en vinnerhånd.

En kong kan oppstå på tre måter. 1. Hvis en spiller allerede har ropt "Pung!" tidligere men nå har enda et eksemplar av den aktuelle brikke, kan han utvide sin pung til en kong. Dette skal skje under spillerens tur. Han avslører da den fjerde brikken, legger den frem på bordet til de andre tre, og tar sin ekstrabrikke. 2. Hvis en spiller sitter med tre like (men uavslørte) brikker på hånden, og en annen spiller forkaster den fjerde brikken, kan spilleren rope "Kong!" og dermed sikre seg fjerdebrikken. Kong'en legges frem. Han tar så sin ekstrabrikke, og turen fortsetter nå fra denne spilleren (det kan være andre spillere som på den måten blir hoppet over). 3. Hvis en spiller sitter med fire identiske brikker (har trukket alle fire selv), kan vedkommende lage en skjult kong ved å erklære at han har fire like. Dette skal skje under spillerens tur. De fire brikkene legges til side (i noen regler skal de øvrige spillere se dem, i andre ikke). Spilleren tar sin ekstrabrikke og fortsetter.

Åpne sett og skjulte sett[rediger | rediger kilde]

En åpen chow, en åpen pung eller en åpen kong er et sett som spilleren har fullført ved å kreve en annen spillers forkastede brikke. Et slikt sett ligger synlig fremme på bordet. De åpne settene er "låst" og kan ikke senere endres eller annulleres av spilleren.

En skjult chow, en skjult pung eller en skjult kong er et sett som spilleren selv har trukket alle brikkene til, uten hjelp fra andre. En skjult chow eller en skjult pung skal ikke erklæres. Spilleren beholder brikkene på hånden, og de andre spillere kan ikke vite at settene er fullført. Spilleren kan senere gi opp disse skjulte settene for å bruke brikkene på en annen måte. Likevel skal en skjult kong erklæres; det skyldes at spilleren har bruk for sin ekstrabrikke fordi kong-settet består av fire i stedet for tre brikker.

Vinnerhånd[rediger | rediger kilde]

En vinnerhånd består av fire sett og et par. Her er et par rett og slett:

  • Par – et par er to identiske brikker. Et par er ikke et sett.

Legg merke til at en vinnerhånd består av 14 brikker (hvis det inngår kong'er teller hver av dem likevel kun for tre brikker selv om der faktisk er fire i settet). En vinnerhånd kan opnås på to måter:

  1. Selvtrekk – spilleren trekker den fjortende brikke som en del av sin tur. Spilleren erklærer da "Mahjong!" eller "Selvtrekk!" (japansk: Tsumo!), viser sin hånd, og har vunnet hånden. Alle spillere betaler til vinneren.
  2. Fôring – spilleren sitter med 13 brikker som passer sammen da en av de andre spillere forkaster en brikke som han kan bruke til å fullføre vinnerhånden. Den heldige spilleren skal da rope "Mahjong!". Det kan skje uansett om det er et sett eller paret som fullføres. Den uheldige spiller som kastet den manglende brikken, sies å ha fôret vinneren. Fôreren skal betale størstedelen eller hele gevinsten til vinneren.

Når poengene er gjort opp, blandes alle brikkene igjen, og det bygges en ny mur. Hvis ikke den nåværende øst har erklært "Mahjong", går rollen som øst (giver) over til spilleren til høyre for den gamle øst. Når alle har vært øst, starter sønnavindens runde, hvor pung og kong i sønnavind gir ekstra poeng, etc.

En hånd kan også slutte uavgjort ved at muren går tom for brikker uten at noen spiller har erklært en vinnerhånd.

Poeng og regelvarianter[rediger | rediger kilde]

Nøyaktig hvor mange poeng vinneren skal ha, avhenger av hvilken variant av reglene som anvendes. Generelt kan det sies at særlig sjeldne og "vakre" kombinasjoner av sett gir flest poeng. Det vil føre for vidt å komme inn på de detaljerte reglene for poenggivning her, men vi kan gi noen eksempler:

  • En ren hånd (eller en flush-hånd) er en hånd hvor alle settene og paret kommer fra samme farge ved at de to andre fargene unngås. Hvis honnørene også unngås, gis det flere poeng.
  • En pung-hånd er en hånd hvor alle fire sett er pung'er (eller kong'er) slik at chow'er unngås.
  • En stripe-hånd (straight-hånd) er en hånd hvor tre av settene er chow'ene 1-2-3, 4-5-6 og 7-8-9 i samme farge. I noen regler finnes også blandede striper (så er de tre chow'er i hver sin farge).
  • En skjult hånd er en hånd hvor alle sett (evt. unntatt det settet man vinner på) er skjulte sett.
  • Syv par er en "spesialhånd" (irregulær hånd) som ulikt vanlige vinderhender består av fire sett og ett par, men altså av syv par.
  • Store vindhånd er en hånd hvor alle fire sett er pung'er i vinder. Dette gir svært mange poeng!

Dette er bare et lite innblikk i hvilke kombinasjoner og mønstre som kan gi poeng. Som eksempel kan det nevnes at det i de offisielle turneringsreglene fra Kina er 81 typer av hender som gir poeng.

Her er noen få eksempler på regelsystemer:

  • Klassisk kinesisk – også kjent som Millington-regler på grunn av en populær bok om disse reglene av A.D. Millington.
  • Japansk – også kalt riichi-regler. En særlig variant fra Japan som gir et meget defensivt spill. Når en spiller kun mangler én brikke for å vinne, tillater en spesiell regel denne spilleren å satse 1000 poeng på at han vil vinne. Dette kalles en riichi-melding (eller en klar-melding).
  • Offisielle kinesiske regler – også kjent som de internasjonale turneringsregler. Et særlig standardisert regelsett utviklet av Folkerepublikken Kinas sports-kommisjon.
  • Amerikanske regelsett – i USA spilles med noen atypiske regler som endres én gang årlig(!). Avviker mye fra tradisjonell mahjong.

Av mer eksotiske regelsett kan nevnes taiwanesisk mahjong, vietnamesisk mahjong og filippinsk mahjong som skiller seg fra det ovenfra beskrevne ved antallet av brikker på hånden og/eller bruken av jokerbrikker.

Påkrevde ferdigheter[rediger | rediger kilde]

Viktige evner i mahjong er mønstergjenkjennelse og intuisjon for sannsynligheter. Bløff spiller også en viss rolle for erfarne spillere.

Selv om det inngår tilfeldigheter i spillet (brikkene blandes tilfeldig), er det på ingen måte snakk om et hasardspill: Dyktige spillere klarer seg bedre enn dårlige i det lange løp.

Symbolikk og folketro[rediger | rediger kilde]

Mye symbolikk og folketro er forbundet med de forskjellige elementene i spillet, særlig i Asia.

Spillets utbredelse og mahjongkultur[rediger | rediger kilde]

Mahjong er særlig utbredt i Det Fjerne Østen. Spillet er som nevnt oppstått i Kina, og herfra har det bredt seg til andre områder.

1920-tallet oppnådde spillet høy popularitet i Vesten (Europa og USA). Det var likevel til dels tale om et motefenomen, for med tiden falt interessen for spillet igjen. I den senere tid er spillet likevel blitt populært igjen i Vesten. I Europa ble det i 2005 avholdt det første offisielle, åpne europamesterskap.

Men spillet er fortsatt mest populært i Asia. Her er det ikke uvanlig å spille om penger (slik som poker i Vesten), altså et gambling-spill.

I Folkerepublikken Kina var mahjong en tid uglesett av myndighetene på grunn av sin gambling-natur. Men i 1998 ble mahjong anerkjent som den 255. offisielle sportsgren i Kina. De i den anledning utviklede reglene er i ferd med å bli standard i internasjonale turneringer.

I Hongkong har spillet hele tiden vært meget populært. Her kommer spesielle spillefilmer og annen fiksjon til både barn og voksne ut, som har mahjong som hovedtema. Som så mye annet av den hongkongske kulturen finner dette bare sjelden veien til Norge.

I Japan har turneringer stor publikumsappell, og det finnes japanere som livnærer seg utelukkende som profesjonelle mahjongspillere.