Rustning

Denne artikkelen omhandler bekledningen. For maleriet av Ragnhild Keyser, se Rustning (maleri).

Rustning fra 1600-tallet

Rustning er en fellesbetegnelse på særlig eldre tiders stridsdrakt og annet utstyr som skulle beskytte bæreren, og eventuelt hesten hans, mot hugg, slag, stikk og prosjektiler. I tidligere tider var rustningene laget av horn, bein, tre, lær, tøy eller metall.

Fram til ca. 1200 ble en ridders fulle utrustning ofte kalt harnisk på det europeiske kontinentet: Ordet ble siden hovedsakelig brukt om ridderens platerustning, spesielt bryst- og ryggpanser. De forble i bruk hos tungt kavaleri i flere europeiske land inn i Første verdenskrig, og er seinere blitt brukt i ulike former av enkelte militære avdelinger. Moderne rustninger og skuddsikre drakter er laget av forskjellige kunststoffer som beskytter mot splinter fra artillerigranater og kuler fra håndvåpen. Betegnelsen rustning brukes også om anskaffelse av våpen og annet krigsutstyr generelt, som i opp- og nedrustning og rustningsindustri.

Blant metallrustningene skiller vi gjerne mellom fire hovedgrupper: Brynje, satt sammen av et nett av sammennitede metallringer. Skjellrustning er små metallplater festet til et under- eller overlag av skinn eller tekstil. Lamellrusting er små metallplater som er festet til hverandre med snorer av skinn eller fiber. Platerustning er satt sammen av større plater som enten er festet sammen med hverandre eller til et under- eller overlag.

Historie

Mykensk dendrarustning i bronse, ca. 1400 f.Kr.

bronselameller, Vietnam, 300 BC – 100 f.Kr

Gjennom historien har bruken av rustning endret seg med i takt med utviklingen av våpen på slagfeltet, organisasjonsnivå og krav til mobilitet. Den eldste kjente avbildningen av rustning er på gribbestelen fra det gamle Sumer i dagens Irak fra omkring 2460 f.Kr. Den eldste bevarte platerustningen er fra Dendra fra den mykenske kulturen omkring 1400 f.Kr. Brynjer av sammennitede ringer ser ut til å ha blitt oppfunnet av kelterne.. De ble seinere tatt i bruk av Romerne som lorica hamata, i tillegg til at de brukte andre former for metallrustning som lorica segmentata og lorica squamata og ikkemetallisk rustning.

I det gamle Kina er skinnrustning av Nesehorn brukt før Qin-dynastiet, og det fantes ulike former for lamellrustning og metallplater festet til tekstil, seinere platerustning. På Koreahalvøya er segmentert platerusting av jern kjent fra Gaya-føderasjonen, men forsvant senere ut av bruk.

Europa og Midtøsten i middelalderen

Tyrkisk brynje med integrerte plater

Platerustning

Utdypende artikkel: Harnisk

Brynja hadde vært enerådende som kroppspansring for eliten på 1000- og 1100-tallet. Fra slutten av århundret ser vi en begynnende forsterking med stålplater på enkelte steder, og i løpet av 12- og 1300-tallet utviklet det seg i Europa en særegen form for rustning som på slutten av århundret skulle inneslutte krigereliten i plate fra topp til tå. Omkring 1400 var en full platerustning blitt utviklet ved våpensmiene i Lombardia. Utviklingen av den middelalderske platerustningen settes i sammenheng med introduksjonen av masovnen, som revolusjonerte stålproduksjonen.

Skytevåpenets tidsalder

Tidligmoderne rustning for tungt kavaleri

Fransk 1800-talls Kyrassér (tegning av Édouard Detaille, 1885)

I løpet av 1300-tallet krutt ble kruttdrevne våpen tatt i bruk på slagmarken. Sammmen med stadig sterkere låsbuer og buer drev de fram en utvikling av kvaliteten på platerustningen. I flere hundre år utviklet våpenteknologi og rustning seg parallelt, men økende vekt og pris gjorde at man i stadig større grad sendte fotsoldatene og lettere kavaleri ut på slagmarken uten rustning.

Moderne tid

Rusting fra Første verdenskrig, slålhjelm, platevest, stålhanske med dolk og splintbriller

Rustning forble i bruk også etter at lands armeer sluttet å utstyre sine soldater med dem. Soldater i Den amerikanske borgerkrigen kjøpte sjøl stålvester av varierende kvalitet. I begynnelsen av Første verdenskrig red franske kyrassérer ut iført rustning, ved slutten av krigen hadde tyskerne laget omkring 400 000 Sappenpanzer-rustninger. De var for tunge for infanteriet, ble brukt av utkikker, poster, maskingeværskyttere og andre.

Etterkrigstiden

De store tapstallene amerikanske soldater led i Vietnamkrigen ledet til ny satsing på bruk rustning. Særlig var splintskader fra granater, bomber og miner utbredt, og tekstilbaserte splintvester ble utviklet og tatt i bruk. Det blir også brukt skuddbeskyttende vester med elementer av tekstil, syntetiske aramidfiber som kevlar og metalliske eller keramiske plater.

Beskyttede områder

Mathias Goll har utviklet et skjema for ordning av rustningsdeler basert på den menneskelige anatomi, med hode, hals, armer, hender, torso og bein som hovedkategorier, og underkategorier som for eksempel for arm: skulder, armhule, overarm, underarm og albu.

Skjold

Utdypende artikkel: Skjold

Et skjold holdes i handa, er festet til armen eller rustningen eller plassert på bakken. Formålet er å avverge angrep ved å stanse eller endre retningen på dem. De kan også brukes offensivt til å støte med. De varierer i størrelse fra små buklere til store kroppsdekkende paviser.

Hode

Utdypende artikkel: Hjelm

Hjelmen er blant de eldste formene for rustning vi kjenner. De er kjent fra India rundt 1700 f.Kr., fra Assyria rundt 900 f.Kr. og opp gjennom historien til moderne tid. Vi har hjelmer laget av lær, bein, horn, tre, kobberlegeringer, jern og stål.

Torso

Utdypende artikler: Kyrass, Brynje og Skjellrustning

Armer

Rustning for armer er mindre utbredt enn for torsoen fordi de hindrer mobiliteten.

Se også

• Brynje
• Skjellrustning
• Lamellrustning
• Harnisk
• Kyrass
• Hjelm
  • Spangenhelm
  • Vikinghjelm
  • Morion
• Skjold (beskyttelse)
  • Bukler
• Blankvåpen

Litteratur

• Ahldin, Lars (1961), "Harnesk", i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. Gyldendal. 1961. s. 231-236. 
• Blom, Otto (1861). Den tidlige Middelalders Vaaben (omtrent 450-1050). København. 
• Goll, Matthias (2013). Iron Documents. Interdisciplinary studies on the technology of late medieval European plate armour production between 1350 and 1500. PhD Heidelberg.
• Falk, Hjalmar (1914). Altnordische Waffenkunde. Jacob Dybwad. 
• Oakeshott, R. Ewart (1960). The Archaeology of weapons: arms and armour from prehistoric to the age of chivalry. Lutterworth press, London.
• Thordeman, Bengt (1941), «Stridsdräkten under forntid och medeltid«, i Nordisk kultur. Bonnier. 1941. s. 88-123. 
• Tucker, S.C. (2015). Instruments of War: Weapons and Technologies That Have Changed History (1. utg.). ABC-CLIO. s. 15-17. ISBN 978-1440836541. 
• Williams, Alan (2003), The Knight and the Blast Furnace. A History of the Metallurgy of Armour in the Middle Ages & the Early Modern Period. – History of Warfare 12. Leiden & Boston.

Eksterne lenker

• (en) Personal armour – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Rustning i Store Norske Leksikon.