Amund Helland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Amund Helland
Amund Helland by Othar Holmboe.jpg
Amund Helland. Tegning av Othar Holmboe fra Korsaren 1895. Karikaturen henspiller på Hellands kamp for å få tettet et «hull» i berglovens §8.
Født11. oktober 1846[1]Rediger på Wikidata
BergenRediger på Wikidata
Død15. november 1918[1]Rediger på Wikidata (72 år)
KristianiaRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlundRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, professor, glasiolog, skribent, geologRediger på Wikidata
Parti VenstreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Amund Helland i 1885.

Amund Theodor Helland (født 11. oktober 1846 i Bergen, død 15. oktober 1918 i Kristiania) var en norsk geolog og politiker (Venstre).[2]

Han ble cand.min. i 1868, og ble i 1885 ansatt ved Det Kongelige Frederiks Universitet i et ekstraordinært professorat i bergbygningslære og geologi, et embete han beholdt til sin død.

Helland var en allsidig person. I dag huskes han best som kulturgeograf, og hans omfattende verk Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet i førtito tykke bind, er i format og omfang en unik kilde til landet i denne tiden. Verket inneholder skildringer av landskap, samfunn og folk.

I hans samtid var han ansett som en fargerik og aparte karakter. Han skal ha hatt meget sterke sym- og antipatier, og vært kompromissløs i både utsagn og handlinger. I boken Blant lærde og ulærde : anekdoter og episoder fra hovedstadens akademiske liv omtales han som «lite opptatt av korrekt form», og som årsak til at han ikke ble innvalgt til Videnskapsakademiet, oppgis hans «radikale synspunkter og polemiske grovheter».[3] I 1887 utga han anonymt boken 1300 udtalelser af og i Morgenbladet, der han kronologisk gjenga et utvalg av avisens redaksjonelle ytringer gjennom 20 år. Helland selv befant seg langt til venstre i sitt politiske syn, mens Morgenbladet var kjent som svært høyreorientert med krasse utfall mot meningsmotstandere på venstresiden. I forordet skrev Helland: «At her er anført Udtalelser om Mænd af forskjellige politiske Partier, vil allerede fremgaa deraf, at Bogen begynder med Hr. Amtmand Aall, knehøne, og ender med Hr. Lensmand Øverland, blind Bersærk og Tyran.»[3] Hellands karakteristikker av samer kategoriserte disse som å befinne seg på et laverestående utviklingstrinn. Om sin kollega Thekla Resvoll «Hon er en meget betydelig vitenskapsmann, eg hadde aldri trodd at et kvinnfolk kunde nå så langt». Helland var også utdanningspolitisk interessert, og ivret for universitetets autonomi i forhold til de økonomiske bidragsytere og professorers frihet i forhold til rektor.

Erik Werenskiold malte et frodig portrett av Helland i 1885.[4]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Amund Theodor Helland, Amund_Helland_-_2
  2. ^ Amund Helland i Norsk biografisk leksikon
  3. ^ a b Lie, Thore, 1947- (1999). Blant lærde og ulærde anekdoter og episoder fra hovedstadens akademiske liv. Grøndahl Dreyer. s. 105–112. ISBN 82-504-2573-1. OCLC 1028288179. 
  4. ^ «Erik Werenskiold : Professor Amund Helland». Nasjonalmuseet, Billedkunstsamlingene. Besøkt 28. oktober 2018.