Hopp til innhold

Amund Helland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amund Helland
Amund Helland. Tegning av Othar Holmboe fra Korsaren 1895. Karikaturen henspiller på Hellands kamp for å få tettet et «hull» i berglovens §8.
Født11. okt. 1846[1]Rediger på Wikidata
Bergen
Død15. nov. 1918[1]Rediger på Wikidata (72 år)
Christiania
BeskjeftigelsePolitiker, professor, glasiolog, skribent, geolog Rediger på Wikidata
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund[2]

Amund Helland i 1885.

Amund Theodor Helland (født 11. oktober 1846 i Bergen, død 15. oktober 1918 i Kristiania) var en norsk geolog og politiker (Venstre).[3]

Han ble cand.min. i 1868, og ble i 1885 ansatt ved Det Kongelige Frederiks Universitet i et ekstraordinært professorat i bergbygningslære og geologi, et embete han beholdt til sin død.

Helland var en allsidig person. I dag huskes han best som kulturgeograf, og hans omfattende verk Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet i førtito tykke bind, er i format og omfang en unik kilde til landet i denne tiden. Verket inneholder skildringer av landskap, samfunn og folk.

I sin samtid var han ansett som en fargerik og aparte karakter. Han skal ha hatt meget sterke sym- og antipatier, og vært kompromissløs i både utsagn og handlinger. I boken Blant lærde og ulærde : anekdoter og episoder fra hovedstadens akademiske liv omtales han som «lite opptatt av korrekt form», og som årsak til at han ikke ble innvalgt til Videnskapsakademiet, oppgis hans «radikale synspunkter og polemiske grovheter».[4] I 1887 utga han anonymt boken 1300 udtalelser af og i Morgenbladet, der han kronologisk gjenga et utvalg av avisens redaksjonelle ytringer gjennom 20 år. Helland selv befant seg langt til venstre i sitt politiske syn, mens Morgenbladet var kjent som svært høyreorientert med krasse utfall mot meningsmotstandere på venstresiden. I forordet skrev Helland: «At her er anført Udtalelser om Mænd af forskjellige politiske Partier, vil allerede fremgaa deraf, at Bogen begynder med Hr. Amtmand Aall, knehøne, og ender med Hr. Lensmand Øverland, blind Bersærk og Tyran.»[4] Hellands karakteristikker av samer kategoriserte disse som å befinne seg på et laverestående utviklingstrinn. Om sin kollega Thekla Resvoll «Hon er en meget betydelig vitenskapsmann, eg hadde aldri trodd at et kvinnfolk kunde nå så langt». Helland var også utdanningspolitisk interessert, og ivret for universitetets autonomi i forhold til de økonomiske bidragsytere og professorers frihet i forhold til rektor.

Erik Werenskiold malte et frodig portrett av Helland i 1885.[5]

Utgivelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Amund Theodor Helland, Norsk biografisk leksikon ID Amund_Helland_-_2, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 22. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «(no) Amund Helland» i Norsk biografisk leksikon.
  4. ^ a b Lie, Thore, 1947- (1999). Blant lærde og ulærde anekdoter og episoder fra hovedstadens akademiske liv. Grøndahl Dreyer. s. 105–112. ISBN 82-504-2573-1. OCLC 1028288179. 
  5. ^ «Erik Werenskiold : Professor Amund Helland». Nasjonalmuseet, Billedkunstsamlingene. Besøkt 28. oktober 2018.