Sognemål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Språkkart over kjennetegn ved dialektene i Sogn, ved Amund B. Larsen (1922)

Sognemål er et felles navn for de norske dialektene som brukes i Sogn, bygdene omkring Sognefjorden.

Blant de norske dialektene tilhører sognemålene hovedinndelingen vestlandsk. Mellom ytre og indre Sogn går det en språkgrense som fører til at dialektene i Ytre Sogn (ytre sognemål), som er e-mål (fare, ei veke), regnes til nordvestlandsk, mens dialektene i Indre Sogn (indre sognemål), som er a-mål (fara, ei veka), regnes til sørvestlandsk. Jostedal har også e-mål og ligner mye på nordfjordmål.

Et kjennetegn ved sognemålene er diftongering av den gamle lange vokalen á: baot for båt. Denne overgangen finnes riktignok også på Voss og i Hardanger.

Tekster på sognemål er blitt utgitt av forfatteren Bolette Christine Pavels Larsen.

Dialektprøver[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • George T. Flom: The phonology of the dialect of Aurland. 1915
  • Amund B. Larsen: Sognemålene. 1926
  • George T. Flom: The morphology of the dialect of Aurland. 1944
  • Sigurd Kolsrud: Nynorsken i sine målføre. Oslo, 1951